Apostlenes Gjerninger 7:39
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Til hvem våre fedre ikke ville være lydige, men stødte ham bort, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, men de skyvde ham bort og vendte sine hjerter tilbake til Egypt.
Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men støtet ham fra seg og vendte sitt hjerte tilbake til Egypten,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men avviste ham og i sine hjerter vendte de seg til Egypt,
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
But our ancestors were unwilling to obey him. Instead, they rejected him and in their hearts turned back to Egypt.
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte seg i sine hjerter tilbake til Egypt.
hvem eders Fædre ikke vilde adlyde, men stødte ham fra sig og vendte i deres Hjerter tilbage til Ægypten, sigende til Aron:
To whom our fathers would not obey, but thrust him from them, and in their hearts turned bk again into Egypt,
Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt.
To whom our fathers would not obey, but rejected him, and in their hearts turned back to Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,
Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,
to whom{G3739} our{G2257} fathers{G3962} would{G2309} not{G3756} be{G1096} obedient,{G5255} but{G235} thrust{G683} him from them,{G683} and{G2532} turned back{G4762} in{G2588} their{G846} hearts{G2588} unto{G1519} Egypt,{G125}
To whom{G3739} our{G2257} fathers{G3962} would{G2309}{(G5656)} not{G3756} obey{G1096}{(G5635)}{G5255}, but{G235} thrust him from them{G683}{(G5662)}, and{G2532} in their{G846} hearts{G2588} turned back again{G4762}{(G5648)} into{G1519} Egypt{G125},
to who oure fathers wolde not obeye but cast it from them and in their hertes turned backe agayne into Egypte
vnto whom oure fathers wolde not be obediet, but thrust him fro the, and in their hertes turned backe agayne in to Egipte,
To whom our fathers would not obey, but refused, and in their hearts turned backe againe into Egypt:
To whom our fathers woulde not obey, but thrust it from them, and in their hearts turned backe againe into Egypt,
To whom our fathers would not obey, but thrust [him] from them, and in their hearts turned back again into Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers did not wish to become obedient, but did thrust away, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
By whom our fathers would not be controlled; but they put him on one side, turning back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
Our ancestors were unwilling to obey him, but pushed him aside and turned back to Egypt in their hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.
41 Og de laget en kalv de dagene og ofret slaktoffer til figuren og gledet seg over sine egne henders verk.
42 Da vendte Gud seg bort og overga dem til å tilbe himmelens hærskare, slik det er skrevet i profetenes bok: Dere av Israels hus, har dere ofret slakt og offergaver til meg i de førti årene i ørkenen?
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.
18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,
38 Dette er han som var i menigheten i ørkenen med engelen som talte til ham på fjellet Sinai, og med våre fedre; han mottok de levende ord for å gi oss.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
7 Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.
35 Denne Moses, som de forkastet og sa: Hvem satte deg til hersker og dommer? - Ham sendte Gud som hersker og befrier ved engelen som viste seg for ham i busken.
36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
23 De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."
8 De har allerede veket av fra veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, og de har tilbedt den og ofret til den, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypt."
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
14 Men de ville ikke høre, men gjorde sine nakker stive, som deres fedre, som ikke trodde på Herren deres Gud.
6 Hvorfor vil dere gjøre hjertene deres harde, som egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Da han gjorde store under blant dem, lot de folket gå, og de dro bort.
26 Men dere ville ikke dra opp, men var gjenstridige mot Herrens, deres Guds, befaling.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
9 der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
13 Men hvis dere sier: Vi vil ikke bo i dette landet, og ikke lyder Herrens, deres Guds, røst,
44 Våre fedre hadde vitnesbyrdets tabernakel i ørkenen, slik det var foreskrevet av Gud, som talte til Moses og instruerte ham om å lage det etter det mønsteret han hadde sett.
45 Det samme bragte også våre fedre med under Josvas ledelse, inn i det området til folkene som Gud drev ut for våre fedres ansikter, inntil Davids dager.
5 Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?
23 Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
8 Og ikke være som sine fedre, en sta og opprørsk generasjon; en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.
16 For noen, etter at de hadde hørt det, gjorde opprør, men ikke alle som kom ut fra Egypt ved Moses.
17 Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
19 Denne gikk listig fram mot vår slekt og behandlet våre fedre ille, slik at de måtte sette ut sine småbarn, for at de ikke skulle leve opp.
26 Men de hørte ikke på meg, og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke hard: de gjorde verre enn deres fedre.
24 Men de hørte ikke, og de bøyde ikke sitt øre, men vandret i de råd og innbilte tanker fra sitt onde hjerte, og gikk bakover og ikke fremover.
40 Men de lyttet ikke, og gjorde som de alltid hadde gjort.
6 For våre fedre har syndet og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De har forlatt ham og vent ryggen til hans bolig.
12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, og fulgte andre guder, de guder som folket rundt dem tilba, og de bøyde seg for dem og vekte Herrens vrede.
17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre og opphøyet folket da de levde som fremmede i Egyptlandet, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
13 Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt.
14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå.
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg om Aron og sa til ham: "Stå opp, lag oss guder som kan gå foran oss; for som for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."
15 Hvis dere vender dere bort fra å følge ham, vil han igjen forlate dem i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket.
7 Våre fedre har syndet og er borte; vi bærer straffen for deres misgjerninger.
17 Men de hørte ikke på sine dommere. De fulgte andre guder som prostituerte, bøyde seg for dem og vendte raskt bort fra den veien deres fedre hadde gått i å adlyde Herrens bud; de gjorde det ikke.