Hebreerbrevet 3:16
For noen, etter at de hadde hørt det, gjorde opprør, men ikke alle som kom ut fra Egypt ved Moses.
For noen, etter at de hadde hørt det, gjorde opprør, men ikke alle som kom ut fra Egypt ved Moses.
For noen, da de hørte, gjorde opprør — om enn ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
Hvem var det da som gjorde opprør, enda de hadde hørt? Var det ikke alle dem som dro ut av Egypt ved Moses?
For hvem var det som gjorde opprør etter å ha hørt? Var det ikke de som dro ut av Egypt ved Moses? Men ikke alle.
For noen, da de hørte, provoserte; men ikke alle som kom ut av Egypt under Moses.
Hvem var det som, etter å ha hørt, oppviglet? Var det ikke alle som kom ut av Egypt under Moses?
For noen, da de hørte, provoserte; men ikke alle som kom ut av Egypt med Moses.
Hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle som kom ut av Egypten under Moses?
For hvem var det som hadde hørt og tirret ham? Var det ikke alle de som gikk ut av Egypt ved Moses?
For hvem var det som, da de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
For noen, da de hadde hørt, opprørte; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
For noen, da de hørte dette, ble oppildnet, men ikke alle som kom ut av Egypt sammen med Moses.
For noen, etter at de hadde hørt det, gjorde opprør, men ikke alle som kom ut fra Egypt ved Moses.
For hvilke som hørte, provoserte? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
For who were they who heard and rebelled? Were they not all those who came out of Egypt under the leadership of Moses?
For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt, ledet av Moses?
hvo vare da vel de, som hørte den, og dog forbittrede ham? Mon ikke Alle, som udgik af Ægypten ved Moses?
For some, when they had heard, did provoke: howbeit not all that came out of Egypt by Moses.
For noen, da de hørte, gjorde opprør; men ikke alle som kom ut av Egypt ved Moses.
For some, when they heard, did provoke: yet not all who came out of Egypt by Moses.
For hvem, når de hørte, gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
For noen hørte og provoserte, men ikke alle som kom ut fra Egypt med Moses.
For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
Hvem var det som gjorde ham harm da de hørte hans røst? Var det ikke alle dem som kom ut av Egypt med Moses?
For{G1063} who,{G5100} when they heard,{G191} did provoke?{G3893} nay,{G235} did not{G3756} all{G3956} they that came{G1831} out of{G1537} Egypt{G125} by{G1223} Moses?{G3475}
For{G1063} some{G5100}, when they had heard{G191}{(G5660)}, did provoke{G3893}{(G5656)}: howbeit{G235} not{G3756} all{G3956} that came{G1831}{(G5631)} out of{G1537} Egypt{G125} by{G1223} Moses{G3475}.
For some whe they hearde rebelled: howbe it not all yt ca out of Egypt vnder Moses.
For some whan they herde, prouoked. Howbeit not all they yt came out of Egipte by Moses.
For some when they heard, prouoked him to anger: howbeit, not all that came out of Egypt by Moses.
For some when they had hearde, dyd prouoke: howe be it, not all that came out of Egypt by Moyses.
For some, when they had heard, did provoke: howbeit not all that came out of Egypt by Moses.
For who, when they heard, rebelled? No, didn't all those who came out of Egypt by Moses?
for certain having heard did provoke, but not all who did come out of Egypt through Moses;
For who, when they heard, did provoke? nay, did not all they that came out of Egypt by Moses?
For who, when they heard, did provoke? nay, did not all they that came out of Egypt by Moses?
Who made him angry when his voice came to them? was it not all those who came out of Egypt with Moses?
For who, when they heard, rebelled? No, didn't all those who came out of Egypt by Moses?
For which ones heard and rebelled? Was it not all who came out of Egypt under Moses’ leadership?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
15 Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»
8 så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
9 der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»
10 Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.»
11 Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
40 Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
41 Ja, de vendte seg bort og fristet Gud, og begrenset Israels Hellige.
5 Men med mange av dem hadde Gud ikke behag, for de ble slått ned i ødemarken.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,
32 De gjorde ham forbitret ved Meribas vann, så det gikk ille med Moses på grunn av dem.
33 For de egget opp hans ånd, så han talte uoverveid med leppene.
22 Og ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibrot-Hatta'ava, gjorde dere Herren vred.
39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
8 forherd ikke deres hjerter slik de gjorde under opprøret, slik de gjorde den dagen de ble fristet i ørkenen,
9 da deres fedre prøvde meg og satte meg på prøve, selv om de så mine gjerninger.
10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
56 Likevel fristet og utfordret de den høyeste Gud, og holdt ikke hans vitnesbyrd:
22 Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
23 de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
20 Men de hørte ikke på Moses, og noen lot noe være igjen til morgenen, og det ble fullt av mark og stinket. Moses ble sint på dem.
17 Likevel syndet de enda mer mot ham ved å utfordre den Høyeste i ørkenen.
19 Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
2 Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.
41 Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
6 Hvorfor vil dere gjøre hjertene deres harde, som egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Da han gjorde store under blant dem, lot de folket gå, og de dro bort.
26 Men dere ville ikke dra opp, men var gjenstridige mot Herrens, deres Guds, befaling.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
7 Husk og glem ikke hvordan du provoserte Herren din Gud til vrede i ørkenen; fra den dag du dro ut av Egypt, til dere kom til dette stedet, har dere vært opprørske mot Herren.
8 Også ved Horeb gjorde dere Herren vred, slik at Herren var så sint på dere at han ville utslette dere.
6 Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,
16 De vakte hans sjalusi med fremmede guder, med avskyeligheter vakte de hans vrede.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
11 Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
10 Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
10 Og klag heller ikke, slik noen av dem klaget, og ble drept av ødeleggeren.
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
34 Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
7 Han kalte stedet Massah og Meribah på grunn av Israels barns krangling, og fordi de fristet Herren og sa: Er Herren blant oss eller ikke?
12 Moses sendte bud for å hente Datan og Abiram, Eliabs sønner, men de sa: Vi vil ikke komme.