2 Mosebok 4:22
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min førstefødte sønn er Israel.
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Slik skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: ‘Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.’
Du skal si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Then you shall say to Pharaoh, 'This is what the LORD says: Israel is my firstborn son,
Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal sige til Pharao: Saa siger Herren: Israel er min Søn, min Førstefødte.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
And you shall say to Pharaoh, Thus says the LORD, Israel is my son, even my firstborn.
Du skal si til Farao: 'Så sier Jahve: Israel er min sønn, min førstefødte,
Og du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
And thou shalt say{H559} unto Pharaoh,{H6547} Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} Israel{H3478} is my son,{H1121} my first-born:{H1060}
And thou shalt say{H559}{(H8804)} unto Pharaoh{H6547}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, Israel{H3478} is my son{H1121}, even my firstborn{H1060}:
And tell Pharao, thus sayth the Lorde: Israel is mine eldest sonne,
And thou shalt saie vnto Pharao: Thus sayeth ye LORDE: Israel is my first borne sonne,
Then thou shalt say to Pharaoh, Thus saith the Lorde, Israel is my sonne, euen my first borne.
And thou shalt saye vnto Pharao: Thus sayeth the Lorde, Israel is my sonne euen my first borne sonne.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel [is] my son, [even] my firstborn:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
and thou hast said unto Pharaoh, Thus said Jehovah, My son, My first-born `is' Israel,
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And you are to say to Pharaoh, The Lord says, Israel is the first of my sons:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
You must say to Pharaoh,‘This is what the LORD has said,“Israel is my son, my firstborn,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Jeg sier til deg: La min sønn dra, så han kan tjene meg. Men hvis du nekter å la ham dra, se, da vil jeg slå i hjel din sønn, din førstefødte.'"
1 Da Israel var ung, elsket jeg ham, og jeg kalte min sønn ut av Egypt.
14 Og når din sønn spør deg i fremtiden og sier: Hva betyr dette? da skal du si til ham: Med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra trellehuset.
15 Og det skjedde, da farao knapt ville la oss dra, at Herren slo ihjel alle førstefødte i Egypt, både de førstefødte av mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg Herren alle hannkjønn som åpner mors liv, men alle mine barns førstefødte løser jeg.
1 Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
8 Og du skal på den dagen forklare din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.
10 Kom nå, så sender jeg deg til farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao. For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter for at jeg kan vise mine tegn for ham.
2 Og slik at du kan fortelle i ørene til din sønn, og til din sønnesønn, hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, slik at dere skal vite at jeg er Herren.
3 Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg.
1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
1 Og Herren talte til Moses og sa:
2 Innvi til meg alle førstefødte, alt som åpner mors liv blant Israels barn, både av mennesker og dyr; det tilhører meg.
13 Fordi alle førstefødte tilhører meg; for den dagen jeg slo alle førstefødte i Egyptens land, helliget jeg meg alle førstefødte i Israel, både mennesker og dyr; mine skal de være: Jeg er Herren.
14 Og Herren talte til Moses i Sinaj-ørkenen og sa,
21 Da skal du si til din sønn: Vi var slavefolk under Farao i Egypt, og Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd.
20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
21 Herren sa til Moses: "Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle disse under foran farao, som jeg har lagt i din hånd, men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket dra."
55 For Israels barn er mine tjenere; de er mine tjenere som jeg førte ut av Egyptens land: jeg er Herren deres Gud.
13 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
16 For de er fullstendig gitt til meg fra blant Israels barn, i stedet for alle som åpner mors liv, ja, i stedet for alle førstefødte av Israels barn, har jeg tatt dem til meg.
17 For alle førstefødte blant Israels barn tilhører meg, både mennesker og dyr: den dagen jeg slo alle førstefødte i landet Egypt, helliget jeg dem for meg selv.
11 Gå inn og snakk til farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av hans land.
4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer.
5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg strekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem.
16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre.
13 Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, å føre Israels barn ut av Egypt.
1 Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa:
1 Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa:
2 Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han slipper Israels barn ut av sitt land.
3 For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne.
4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, for at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
29 at Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Snakk til farao, kongen av Egypt, alt jeg befaler deg.
4 Og Moses sa: Så sier Herren, Ved midnatt vil jeg gå ut i midten av Egypt.
2 Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.
24 Og farao kalte på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene bli igjen. La deres små også få gå med dere.
6 Og dere skal være et kongerike av prester for meg, og et hellig folk. Dette er ordene du skal tale til Israels barn.
1 Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde en fest for meg i ørkenen.
2 Men farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
29 Du skal ikke somle med å gi det første av din modne frukt og dine safter: det førstefødte blant dine sønner skal du gi til meg.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna, og gi deg et behagelig land, en herlig arv blant folkemassene? Og jeg sa: Du skal kalle meg, Min far; og ikke vende deg bort fra meg.
4 som jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, fra jernovnen, og sa: Lyd min røst, og gjør etter alt jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud,
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte til farao som satt på tronen, til den førstefødte til fangen som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskap.
12 For jeg vil gå gjennom Egypt denne natten og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Og jeg vil straffe alle Egypts guder. Jeg er Herren.
17 Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?
18 Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud, Jeg førte Israel opp fra Egypt, og reddet dere fra egypterne og fra alle kongedømmer som undertrykte dere.
8 Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd.
1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. For med en sterk hånd skal han la dem dra, og med en sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
42 Og Moses talte, slik Herren befalte ham, alle de førstefødte blant Israels barn.