1 Mosebok 46:30
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt og vet at du ennå lever.»
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ansiktet ditt, og du er fremdeles i live.»
Og Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du fortsatt lever.»
Og Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, fordi du fortsatt lever.
Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever.
Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du lever enda.'
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever."
Israel sa til Josef: «La meg dø, for jeg har fått se ditt ansikt nå som du fremdeles lever.»
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ditt ansikt og vet at du ennå lever."
Then Israel said to Joseph, 'Now I am ready to die, since I have seen your face and know you are still alive.'
Så sa Israel til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever.'
Da sagde Israel til Joseph: Jeg vil nu (gjerne) døe, efterat jeg haver seet dit Ansigt, at du er endnu levende.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou art yet alive.
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du ennå lever.»
And Israel said to Joseph, Now let me die, since I have seen your face, because you are still alive.
Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og du fortsatt er i live."
Og Israel sa til Josef: 'Nå kan jeg dø, etter å ha sett ditt ansikt, for du er fortsatt i live.'
Israel sa til Josef: «Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt og vet at du fortsatt lever.»
Israel sa til Josef: Nå som jeg har sett at du lever, kan jeg dø.
And Israel{H3478} said{H559} unto Joseph,{H3130} Now{H6471} let me die,{H4191} since{H310} I have seen{H7200} thy face,{H6440} that thou art yet{H5750} alive.{H2416}
And Israel{H3478} said{H559}{(H8799)} unto Joseph{H3130}, Now{H6471} let me die{H4191}{(H8799)}, since{H310} I have seen{H7200}{(H8800)} thy face{H6440}, because thou art yet{H5750} alive{H2416}.
And Israel sayd vnto Ioseph: Now I am cotet to dye in somoch I haue sene the that thou art yet alyue.
Then sayde Israel vnto Ioseph: Now am I content to dye, for so moch as I haue sene thy face, that thou art yet alyue.
And Israel sayde vnto Ioseph, Now let me die, since I haue seene thy face, and that thou art yet aliue.
And Israel sayd vnto Ioseph: nowe am I content to dye, insomuche as I haue seene thy face, and because thou art yet aliue.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, because thou [art] yet alive.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
and Israel saith unto Joseph, `Let me die this time, after my seeing thy face, for thou `art' yet alive.'
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said unto Joseph, Now let me die, since I have seen thy face, that thou art yet alive.
And Israel said to Joseph, Now that I have seen you living again, I am ready for death.
Israel said to Joseph, "Now let me die, since I have seen your face, that you are still alive."
Israel said to Joseph,“Now let me die since I have seen your face and know that you are still alive.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 De fortalte ham og sa: Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt. Og Jakobs hjerte ble sløvt, for han trodde dem ikke.
27 Og de fortalte ham alle Josefs ord, som han hadde sagt til dem: Og da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, fikk deres far Jakobs ånd nytt liv.
28 Og Israel sa: Det er nok; Josef, min sønn, lever ennå: Jeg vil dra og se ham før jeg dør.
21 Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør. Men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
8 Da Israel så Josefs sønner, sa han: Hvem er disse?
9 Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
10 Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
11 Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
12 Josef tok dem bort fra mellom knærne sine, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
28 Han sendte Juda i forveien til Josef for å få veien til Gosen vist, og så kom de til Gosen-landet.
29 Josef lot sin vogn gjøre klar og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da han kom fram, kastet han seg om hans hals og gråt lenge.
29 Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han sin sønn Josef til seg og sa: Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden din under mitt lår og lov å vise meg trofasthet og godhet; begrav meg ikke i Egypt.
30 Men la meg ligge hos mine fedre. Fører du meg ut fra Egypt, og begrav meg i deres gravsted. Josef sa: Jeg skal gjøre som du har sagt.
24 Josef sa til sine brødre: Jeg er i ferd med å dø, men Gud vil visstelig besøke dere og føre dere ut av dette landet til det land han lovet Abraham, Isak og Jakob.
25 Josef tok en ed av Israels barn og sa: Gud vil visstelig besøke dere, og dere skal føre mine ben opp herfra.
26 Så døde Josef, 110 år gammel, og de balsamerte ham, og han ble lagt i en kiste i Egypt.
1 Og Josef la seg over farens ansikt, gråt over ham og kysset ham.
31 Josef sa til brødrene sine og hele sin fars hus: "Jeg vil dra opp og fortelle farao og si til ham: 'Mine brødre og hele min fars hus, som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
4 Da sørgedagene var over, talte Josef til faraos hoff og sa: Hvis jeg nå har funnet nåde for deres øyne, så forstå min forespørsel til farao.
5 Min far fikk meg til å sverge og sa: Se, jeg dør; i min grav som jeg har gravd ut for meg i Kanaans land, skal du begrave meg. La meg nå få dra dit og begrave min far, så skal jeg komme tilbake.
1 Etter disse hendelsene ble det sagt til Josef: Se, din far er syk. Og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2 Det ble fortalt til Jakob: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg og satte seg opp i sengen.
3 Og Josef sa til sine brødre: Jeg er Josef! Lever faren min ennå? Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over hans nærvær.
4 Og Josef sa til sine brødre: Kom nærmere meg, jeg ber dere. Og de kom nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
4 Jeg vil dra ned til Egypt med deg, og jeg vil også føre deg tilbake igjen. Og Josef skal lukke dine øyne når du dør."
16 Så sendte de bud til Josef og sa: Din far befalte før han døde,
22 Josef bodde i Egypt, han og hans fars hus, og Josef levde 110 år.
15 Og han velsignet Josef og sa: Gud, som mine fedre Abraham og Isak vandret for hans ansikt, den Gud som har fødd meg hele mitt livs dager til i dag,
9 Skynd dere og dra opp til faren min og si til ham: Så sier sønnen din Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt; kom ned til meg, drøy ikke.
7 Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham frem for farao, og Jakob velsignet farao.
30 Jakob kalte stedet Peniel, for han sa: "Jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og likevel har mitt liv blitt bevart."
14 Etter å ha begravet sin far, vendte Josef tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle de som hadde dratt opp med ham for å begrave hans far.
27 Han spurte dem om deres velvære, og sa: Er deres far, den gamle mannen som dere snakket om, i god behold? Lever han fortsatt?
21 Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se ham.