Hebreerbrevet 11:24
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter,
Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter,
I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av faraos datter.
Ved tro, da Moses ble stor, nektet han å bli kalt sønn av Faraos datter;
Ved tro, da han vokste opp, nektet Moses å bli kalt faraos datters sønn.
Ved tro, da han ble voksen, nektet han å bli kalt sønnen av Farao.
I tro nektet Moses, da han var blitt stor, å bli kalt sønn av faraos datter,
Ved tro, da Moses ble voksen, nektet han å bli kalt sønn av faraos datter.
Ved tro nektet Moses, etter at han var blitt stor, å bli kalt sønn av faraos datter,
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å kalles sønn av faraos datter,
Ved tro, da Moses ble voksen, nektet han å bli kalt faraos datterens sønn.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av Faraos datter.
By faith Moses, when he had grown up, refused to be known as the son of Pharaoh’s daughter.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt faraos datters sønn,
Formedelst Tro negtede Moses, der han var bleven stor, at kaldes Pharaos Datters Søn,
By faith Moses, when he was come to years, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
Ved tro, da Moses var voksen, nektet han å bli kalt faraos datters sønn;
By faith Moses, when he became of age, refused to be called the son of Pharaoh's daughter,
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av Faraos datter,
Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å kalles sønn av Faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han ble voksen, å kalles sønn av Faraos datter.
Ved tro nektet Moses, da han ble voksen, å kalles sønn av faraos datter.
By fayth Moses when he was great refused to be called ye sonne of Pharaos doughter
By faith Moses whan he was greate, refused to be called the sonne of Pharaos doughter:
By faith Moses when he was come to age, refused to be called the sonne of Pharaohs daughter,
By fayth Moyses when he was great, refused to be called the sonne of Pharaos daughter:
By faith Moses, when he was come to years, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
By faith, Moses, when he had grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter,
by faith Moses, having become great, did refuse to be called a son of the daughter of Pharaoh,
By faith Moses, when he was grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
By faith Moses, when he was grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter;
By faith Moses, when he became a man, had no desire to be named the son of Pharaoh's daughter;
By faith, Moses, when he had grown up, refused to be called the son of Pharaoh's daughter,
By faith, when he grew up, Moses refused to be called the son of Pharaoh’s daughter,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Ved tro gjemte Moses' foreldre ham i tre måneder etter at han var født, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling.
25Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.
26Han anså Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
28Ved tro holdt han påsken og blodbestenkelsen for at ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem.
29Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det, druknet de.
20På den tiden ble Moses født, og han var meget vakker. Han ble oppfostret tre måneder i sin fars hus.
21Og da han ble satt ut, tok faraos datter ham opp og oppfostret ham som sin egen sønn.
22Og Moses ble opplært i all egypternes visdom, og han var mektig i ord og gjerninger.
23Da han var fylt førti år, kom det opp i hans hjerte å besøke sine brødre, Israels barn.
24Han så at en av dem led urett, tok ham i forsvar og hevnet ham som ble mishandlet, og slo egypteren i hjel.
9Faraos datter sa til henne: Ta med deg barnet og amme det for meg, så skal jeg gi deg lønn. Kvinnen tok da barnet og ammet det.
10Barnet vokste opp, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses, for hun sa: Jeg har dratt ham opp av vannet.
11Da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres tunge byrder. Han så en egypter slå en hebreer, en av hans egne folk.
12Han så seg rundt, og da han så at ingen var der, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.
29Da flyktet Moses ved disse ordene, og han ble en fremmed i Midians land, hvor han fikk to sønner.
14Men han svarte: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg, slik du drepte egypteren? Moses ble redd og sa: Sannelig, dette er blitt kjent.
15Da Farao hørte om saken, ville han drepe Moses. Men Moses rømte fra Farao og slo seg ned i landet Midjan, der han satte seg ved en brønn.
10Kom nå, så sender jeg deg til farao, og du skal føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
11Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?
5Og Moses var virkelig trofast som tjener i hele Guds hus, til vitnesbyrd om det som senere skulle forkynnes.
3Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket.
4Og Moses sa: Så sier Herren, Ved midnatt vil jeg gå ut i midten av Egypt.
18Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
1Moses gjette flokken til Jetro, sin svigerfar, presten i Midian. Han ledet flokken til den borterste delen av ørkenen og kom til Guds berg, Horeb.
4Og navnet på den andre var Elieser, for han sa: Min fars Gud var min hjelp, og han reddet meg fra faraos sverd.
24Moses lyttet til sin svigerfars råd og gjorde alt det han hadde sagt.
35Denne Moses, som de forkastet og sa: Hvem satte deg til hersker og dommer? - Ham sendte Gud som hersker og befrier ved engelen som viste seg for ham i busken.
36Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
2Han var trofast mot ham som innsatte ham, slik også Moses var trofast i hele Guds hus.
8Moses fortalte sin svigerfar om alt Herren hadde gjort mot farao og egypterne for Israels skyld, om alle prøvelsene de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.
1Da Jetro, presten i Midjan, svigerfaren til Moses, hørte om alt Gud hadde gjort for Moses og for sitt folk Israel, og at Herren hadde ført Israel ut av Egypt,
7Og Moses var åtti år gammel, og Aron åtti tre år gammel, da de talte til Farao.
39Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
35Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
23Han sa derfor at han ville ødelegge dem, hadde ikke Moses, hans utvalgte, stått i bruddet for å vende bort hans vrede og forhindre ødeleggelsen.
31Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:
24Og farao kalte på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene bli igjen. La deres små også få gå med dere.
1Moses svarte og sa: "Men se, de vil ikke tro meg eller lytte til min stemme, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg."
2Kvinnen ble gravid og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.
28Det skjedde på den dagen da Herren talte til Moses i Egypt,