Hebreerne 11:27

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 11:13 : 13 Alle disse døde i tro uten å få oppfylt løftene; men de så dem langveisfra og hilste dem, og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
  • 2 Mos 2:14-15 : 14 Men han svarte: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg, slik du drepte egypteren? Moses ble redd og sa: Sannelig, dette er blitt kjent. 15 Da Farao hørte om saken, ville han drepe Moses. Men Moses rømte fra Farao og slo seg ned i landet Midjan, der han satte seg ved en brønn.
  • Hebr 11:1 : 1 Troen er sikkerheten om det en håper på, bevisstheten om det en ikke ser.
  • 2 Mos 14:10-13 : 10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt? 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. 13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.
  • 2 Mos 10:28-29 : 28 Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø. 29 Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
  • 1 Tim 1:17 : 17 Den evige Konge, udødelig, usynlig, den eneste vise Gud, ham være ære og herlighet i all evighet. Amen.
  • 1 Tim 6:16 : 16 han som alene har udødelighet, og som bor i et lys ingen kan nærme seg, som intet menneske har sett eller kan se. Ham tilhører ære og evig makt. Amen.
  • Hebr 6:15 : 15 Og etter at Abraham tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet.
  • Hebr 10:32 : 32 Men husk tilbake på tidligere dager da dere, etter at dere var blitt opplyst, holdt ut i harde lidelser,
  • 2 Mos 11:8 : 8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra du og hele folket som følger deg. Etter det vil jeg dra. Og han gikk bort fra farao i stor vrede.
  • 2 Mos 12:11 : 11 Slik skal dere spise det: med beltene deres bundet, med skoene på føttene og med staven i hånden. Dere skal spise det i all hast. Det er Herrens påske.
  • 2 Mos 12:37-42 : 37 Israels barn dro fra Rameses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen mann til fots, i tillegg til barna. 38 En blandet mengde dro også med dem, og store flokker og buskap, ja, veldig mye fe. 39 De bakte usyret brød av deigen de hadde tatt med seg fra Egypt, for den var ikke syret. De ble drevet ut av Egypt og kunne ikke vente, og de hadde heller ikke forberedt seg med mat. 40 Oppholdet til Israels barn, som bodde i Egypt, var fire hundre og tretti år. 41 Og da de fire hundre og tretti årene endte, skjedde det på den selvsamme dagen at Herrens hær dro ut av Egypt. 42 Det er en natt som skal holdes i ære for Herren, for å bringe dem ut av Egypt. Denne natten tilhører Herren, og alle Israels barn skal holde den gjennom sine generasjoner.
  • 2 Mos 12:50 : 50 Alle Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de.
  • 2 Mos 13:17-21 : 17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt. 18 Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro ut av landet Egypt fullt utrustet. 19 Og Moses tok med seg Josefs knokler, for han hadde bindende latt Israels barn sverge og si: Guds besøkelse vil komme, og da skal dere ta med dere mine knokler herfra. 20 Og de dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved kanten av ørkenen. 21 Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå dag og natt.
  • Sal 16:8 : 8 Jeg har alltid Herren foran meg; fordi han er ved min høyre side, skal jeg ikke vakle.
  • Matt 10:22 : 22 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
  • Matt 24:13 : 13 Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
  • Mark 4:17 : 17 men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
  • Mark 13:13 : 13 Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld, men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.
  • Apg 2:25 : 25 For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for Han er ved min høyre side, så jeg ikke skal rokkes.
  • 1 Kor 13:7 : 7 Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
  • 2 Kor 4:18 : 18 mens vi ikke retter blikket mot det synlige, men mot det usynlige; for det synlige er forgjengelig, men det usynlige er evig.
  • 2 Mos 4:19 : 19 Herren sa til Moses i Midian: "Gå, vend tilbake til Egypt, for alle mennene som søkte ditt liv er døde."
  • Hebr 12:2-3 : 2 mens vi ser på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som på grunn av den glede som var satt foran ham utholdt korset og aktet skammen for intet, og som nå sitter ved Guds trone på høyre side. 3 Tenk på ham som utholdt en slik motsigelse fra syndere, slik at dere ikke blir trette og motløse i deres sinn.
  • Jak 5:11 : 11 Se, vi regner dem som holder ut, som salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren handlet med ham til slutt, at Herren er full av medynk og barmhjertighet.
  • 1 Pet 1:8 : 8 Han elsker dere, selv om dere ikke har sett ham; selv om dere nå ikke ser ham, tror dere likevel og gleder dere med en usigelig og herlig glede,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    22 Ved tro talte Josef, da han skulle dø, om Israels barns utvandring og ga beskjed angående sine ben.

    23 Ved tro gjemte Moses' foreldre ham i tre måneder etter at han var født, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling.

    24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av faraos datter.

    25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden.

    26 Han anså Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.

  • 80%

    28 Ved tro holdt han påsken og blodbestenkelsen for at ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem.

    29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som på tørt land, men da egypterne prøvde det, druknet de.

    30 Ved tro falt Jerikos murer etter at folket hadde marsjert omkring dem i sju dager.

    31 Ved tro omkom ikke skjøgen Rahab sammen med dem som var ulydige, fordi hun tok imot speiderne med fred.

  • 75%

    1 Troen er sikkerheten om det en håper på, bevisstheten om det en ikke ser.

    2 For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.

    3 Ved troen forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det som kunne sees.

    4 Ved tro brakte Abel Gud et bedre offer enn Kain. Ved dette fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; Gud vitnet selv om gavene hans, og ved dette taler han fortsatt, selv om han er død.

    5 Ved tro ble Enok bortrykket, slik at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud hadde rykket ham bort. Før han ble bortrykket, hadde han nemlig det vitnesbyrd at han behaget Gud.

    6 Men uten tro er det umulig å behage ham. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham inderlig.

    7 Ved tro bygde Noah, etter at han var blitt advart av Gud om det som ennå ikke var synlig, en ark for å redde sin familie. Gjennom dette fordømte han verden og ble arving til den rettferdighet som er av tro.

    8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.

    9 Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.

    10 For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.

    11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli gravid, og hun fødte barn i en alder da det var umulig, fordi hun holdt ham trofast som hadde gitt løftet.

  • 13 Alle disse døde i tro uten å få oppfylt løftene; men de så dem langveisfra og hilste dem, og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.

  • 71%

    38 Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens kløfter.

    39 Og alle disse fikk godt vitnesbyrd på grunn av troen, men fikk ikke løftet innfridd.

  • 69%

    16 Men nå lengter de etter et bedre, det vil si et himmelsk fedreland. Derfor skammer ikke Gud seg over å bli kalt deres Gud, for han har beredt en by til dem.

    17 Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.

  • 69%

    33 Ved tro beseiret de kongeriker, handlet rettferdig, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver,

    34 slukket ildens voldsomhet, unnslapp sverds egg, fikk styrke i svakhet, ble sterke i strid og slo fremmede hærer på flukt.

  • 31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.

  • 3 og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land;

  • 24 Han så at en av dem led urett, tok ham i forsvar og hevnet ham som ble mishandlet, og slo egypteren i hjel.

  • 68%

    19 Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.

    20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående det som skulle komme.

  • 13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.

  • 38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem falt over dem.

  • 18 mens vi ikke retter blikket mot det synlige, men mot det usynlige; for det synlige er forgjengelig, men det usynlige er evig.

  • 67%

    20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.

    21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.

  • 67%

    11 Da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og så deres tunge byrder. Han så en egypter slå en hebreer, en av hans egne folk.

    12 Han så seg rundt, og da han så at ingen var der, slo han egypteren i hjel og skjulte ham i sanden.

  • 39 Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,

  • 67%

    31 Da Moses så det, undret han seg over synet, og da han gikk nærmere for å se på, kom Herrens stemme til ham og sa:

    32 «Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skalv Moses og våget ikke å se opp.

  • 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?

  • 17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt befalte dem; de lot guttebarna leve.

  • 21 og så fryktelig var synet at Moses sa: Jeg skjelver av frykt!

  • 17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • 6 Dessuten sa han: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 3 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket.

  • 6 Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,

  • 20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.