Hebreerbrevet 3:18
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og hvem sverget han at ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som ikke trodde?
Og hvem sverget han at de ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem sverget han at ikke skulle gå inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Hvem sverget han da at de ikke skulle komme inn i hans hvile, hvis ikke de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke måtte komme inn i sin hvile, men til dem som ikke trodde?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn til hans hvile? Var det ikke dem som var ulydige?
Og hvem tilsvor han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
Og hvem var det han sverget at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke de ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, men til dem som ikke trodde?
Og for hvem sverget han at de ikke skulle komme inn i hans hvile, om ikke for de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til dem som var ulydige og ikke hadde trodd?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
And to whom did he swear that they would never enter his rest, if not to those who disobeyed?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis det ikke var dem som var ulydige?
Og om hvilke svoer han, at de ikke skulde indgaae til hans Hvile, uden om dem, som vare blevne vantroe?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til dem som ikke trodde?
And to whom did He swear that they would not enter His rest, but to those who did not believe?
Til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de ulydige?
Og til hvem sverget Han at de ikke skulle komme inn i Hans hvile, om ikke de som ikke trodde?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke til de som var ulydige?
Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke dem som var ulydige?
To whom sware he that they shuld not enter into his rest: but vnto them that beleved not?
To whom sware he, yt they shulde not enter in to his rest, but vnto the yt beleued not?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that obeyed not?
And to who sware he that they should not enter into his rest, but vnto them that were not obedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that believed not?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
and to whom did He swear that they shall not enter into His rest, except to those who did not believe? --
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom sware he that they should not enter into his rest, but to them that were disobedient?
And to whom did he make an oath that they might not come into his rest? was it not to those who went against his orders?
To whom did he swear that they wouldn't enter into his rest, but to those who were disobedient?
And to whom did he swear they would never enter into his rest, except those who were disobedient?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Slik ser vi altså at det var på grunn av vantro at de ikke kunne komme inn.
7Derfor, som Den Hellige Ånd sier: «I dag, om dere hører hans røst,
8så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret på fristelsens dag i ørkenen,
9der deres fedre satte meg på prøve, prøvde meg, og fikk se mine gjerninger i førti år.»
10Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.»
11Så jeg sverget i min vrede: «De skal ikke komme inn til min hvile.»
12Se da til, brødre, at det ikke finnes noen blant dere med et ondt og vantro hjerte, som fører dere bort fra den levende Gud.
15Idet det sies: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter, som ved opprøret.»
16For noen, etter at de hadde hørt det, gjorde opprør, men ikke alle som kom ut fra Egypt ved Moses.
17Men hvem var det han var vred på i førti år? Var det ikke dem som hadde syndet, og hvis kropper falt i ørkenen?
10I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
11Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.
1La oss derfor frykte at noen av dere skal vise seg å komme til kort, selv om løftet om å gå inn til hans hvile fortsatt gjelder.
2For evangeliet er forkynt både for oss og for dem, men ordet de hørte ble ikke til nytte for dem, fordi det ikke var forent med tro hos dem som hørte det.
3For vi som har trodd, går inn i hvilen, slik han sa: «Så sannelig som jeg har sverget i min vrede, de skal ikke gå inn til min hvile», selv om hans gjerninger var fullført helt fra verdens grunnvoll ble lagt.
4For han har et sted sagt dette om den sjuende dagen på denne måten: «Og Gud hvilte på den sjuende dagen fra alle sine gjerninger.»
5Og igjen står det samme sted: «De skal ikke gå inn til min hvile.»
6Siden det altså gjenstår at noen skal gå inn til hvilen, og de som først fikk høre evangeliet, ikke gikk inn på grunn av sin vantro,
7så bestemmer han igjen en bestemt dag, «I dag», når han så lang tid etter taler gjennom David, som nevnt tidligere: «I dag, om dere hører hans røst, så forherd ikke deres hjerter.»
8For dersom Josva hadde ført dem til hvile, ville Gud ikke etterpå ha talt om en annen dag.
9Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.
10For den som har gått inn til hans hvile, hviler også fra sine egne gjerninger, slik Gud gjorde fra sine.
11La oss derfor legge vinn på å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle og følge det samme eksemplet på ulydighet.
22Fordi alle de menneskene som har sett min herlighet og mine mirakler, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har utfordret meg nå ti ganger og ikke hørt på min røst,
23de skal sannelig ikke se det landet jeg sverget å gi deres fedre, og ingen av dem som har provosert meg skal se det.
32Til tross for alt dette syndet de fortsatt, og trodde ikke på hans vidunderlige gjerninger.
24De foraktet det behagelige landet, de trodde ikke på hans ord;
25men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
38Verden var dem ikke verdig. De vandret omkring i ørkener og fjell, i huler og jordens kløfter.
39Og alle disse fikk godt vitnesbyrd på grunn av troen, men fikk ikke løftet innfridd.
10Herrens vrede ble tent på den tid, og han sverget og sa:
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,
22for de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse:
12Til hvem han sa: Dette er hvilen, som dere kan få den trette til å hvile med; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.
12Men Herren sa til Moses og Aron: "Fordi dere ikke trodde på meg og holdt meg hellig for Israels barn, skal dere ikke føre denne forsamlingen inn i det land jeg har gitt dem."
29Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
30sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa: Gå opp og ta landet som jeg har gitt dere; var dere ulydige mot Herrens bud, deres Gud, og trodde ham ikke, og hørte ikke på hans stemme.
16Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet han sverget å gi dem, derfor har han drept dem i ørkenen.
34Herren hørte lyden av ordene deres, ble vred og avla en ed og sa:
35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
3For hva så om noen ikke trodde? Gjør deres vantro Guds trofasthet til intet?
5Men med mange av dem hadde Gud ikke behag, for de ble slått ned i ødemarken.
32Til tross for dette trodde dere ikke på Herren deres Gud,
5Jeg vil derfor minne dere om noe dere allerede vet, nemlig at Herren, etter at han hadde frelst folket ut fra Egyptens land, siden ødela dem som ikke trodde.
40Hvor ofte utfordret de ham i ørkenen, og bedrøvet ham i ødemarken!
11Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
37For deres hjerte var ikke rett med ham, heller ikke var de trofaste i hans pakt.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
8Og ikke være som sine fedre, en sta og opprørsk generasjon; en generasjon som ikke satte sitt hjerte rett, og hvis ånd ikke var tro mot Gud.