Hebreerne 11:19
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han regnet med at Gud var mektig til å reise ham opp, til og med fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake som et forbilde.
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde, og derfra fikk han ham også tilbake – billedlig talt.
Han regnet med at Gud også kunne reise opp fra de døde; derfor fikk han ham også tilbake, som i et bilde.
For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; fra hvilket han også fikk ham tilbake i en lignelse.
For han regnet med at Gud kunne oppreise ham fra de døde; derfor mottok han ham også som et tegn.
Han regnet med at Gud var i stand til å reise ham opp fra de døde; fra hvor han også fikk ham som en forløper.
For han tenkte at Gud kunne vekke opp fra de døde; og symbolsk fikk han ham tilbake.
Idet han trodde at Gud var i stand til å oppreise ham til og med fra de døde; fra hvem han også mottok ham i et billedlig uttrykk.
Han mente at Gud også kunne oppreise fra de døde, derfra fikk han ham tilbake som i en lignelse.
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde, og i en viss forstand fikk han Isak tilbake fra de døde.
Med visshet om at Gud kunne oppreise ham fra de døde, mottok han ham som et bilde på det som skulle komme.
Han tenkte at Gud var i stand til også å vekke ham opp fra de døde. Og derfra fikk han ham også tilbake, som en lignelse.
Han regnet med at Gud også er mektig til å oppreise fra de døde. Derfor fikk han ham også tilbake som en lignelse.
Abraham reasoned that God could raise the dead, and in a sense, he did receive Isaac back from death as a symbol.
For han regnet med at Gud også kunne reise ham opp fra de døde; han mottok ham derfra, som i en lignelse.
thi han betænkte, at Gud var mægtig endog til at opreise fra de Døde; og i en Lighed dermed fik han ham ogsaa tilbage.
Accounting that God was able to raise him up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
Fordi han regnet med at Gud var i stand til å oppreise ham selv fra de døde; derfra fikk han ham også tilbake i en metafor.
concluding that God was able to raise him up, even from the dead, from which he also received him in a figurative sense.
For han regnet med at Gud også kunne oppreise fra de døde; og fra de døde fikk han ham også billedlig sett.
For han tenkte at Gud endog var mektig til å oppreise fra de døde, derfor fikk han ham også tilbake, som et forbilde.
Han tenkte at Gud hadde makt til å oppreise fra de døde, derfra fikk han også sitt barn tilbake som i et bilde.
For han tenkte at Gud også kunne oppreise fra de døde; og i et bildespråk fikk han ham tilbake derfra.
accounting{G3049} that{G3754} God{G2316} [is] able{G1415} to raise{G1453} up,{G1453} even{G2532} from{G1537} the dead;{G3498} from whence{G3606} he did also{G2532} in{G1722} a figure{G3850} receive{G2865} him{G846} back.
Accounting{G3049}{(G5666)} that{G3754} God{G2316} was able{G1415} to raise him up{G1453}{(G5721)}, even{G2532} from{G1537} the dead{G3498}; from whence{G3606} also{G2532} he received{G2865}{(G5668)} him{G846} in{G1722} a figure{G3850}.
for he cosidered that God was able to rayse vp agayne fro deeth. Wherfore receaved he him for an ensample.
For he considered, yt God was able to rayse vp agayne from the deed. Therfore receaued he him for an ensample.
For he considered that God was able to raise him vp euen from the dead: from whence he receiued him also after a sort.
For he considered that God was able to rayse the dead vp agayne, fro whence also he receaued hym in a similitude of the resurrection.
Accounting that God [was] able to raise [him] up, even from the dead; from whence also he received him in a figure.
accounting that God is able to raise up even from the dead. Figuratively speaking, he also did receive him back from the dead.
reckoning that even out of the dead God is able to raise up, whence also in a figure he did receive `him'.
accounting that God `is' able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
accounting that God [is] able to raise up, even from the dead; from whence he did also in a figure receive him back.
Judging that God was able to give life even to the dead; and because of this he did get him back as if from death.
concluding that God is able to raise up even from the dead. Figuratively speaking, he also did receive him back from the dead.
and he reasoned that God could even raise him from the dead, and in a sense he received him back from there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Ved tro ofret Abraham Isak da han ble satt på prøve, og han som hadde mottatt løftene, ofret sin enbårne sønn.
18 Om ham ble det sagt: «I Isak skal din ætt kalles.»
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående det som skulle komme.
21 Ved tro velsignet Jakob da han lå for døden begge sønnene til Josef, og han tilba mens han støttet seg til enden av staven sin.
22 Ved tro talte Josef, da han skulle dø, om Israels barns utvandring og ga beskjed angående sine ben.
16 Derfor er det av tro, så det kan være av nåde, for at løftet kan stå fast for hele ætten; ikke bare for den som har loven, men også for den som deler Abrahams tro, han som er far til oss alle.
17 Som det står skrevet: Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag — foran Gud, ham som han trodde på, som gir liv til de døde og kaller på det som ikke er, som om det var.
18 Han trodde mot håp med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.
19 Og siden hans tro ikke var svak, tok han ikke hensyn til at hans egen kropp allerede var utlevd – han var jo nesten hundre år gammel – eller til Saras døde morsliv.
20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære.
21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre.
22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet.
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
9 Ved tro bodde han som en utlending i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
10 For han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud som byggmester og skaper.
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å bli gravid, og hun fødte barn i en alder da det var umulig, fordi hun holdt ham trofast som hadde gitt løftet.
12 Derfor kom det fra én mann, og det fra en som var som død, en slekt så tallrik som stjernene på himmelen, og utallige som sanden på havets strand.
13 Alle disse døde i tro uten å få oppfylt løftene; men de så dem langveisfra og hilste dem, og bekjente at de var fremmede og pilegrimer på jorden.
2 For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 Ved troen forstår vi at verden ble skapt ved Guds ord, slik at det synlige ikke ble til av det som kunne sees.
4 Ved tro brakte Abel Gud et bedre offer enn Kain. Ved dette fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig; Gud vitnet selv om gavene hans, og ved dette taler han fortsatt, selv om han er død.
5 Ved tro ble Enok bortrykket, slik at han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, for Gud hadde rykket ham bort. Før han ble bortrykket, hadde han nemlig det vitnesbyrd at han behaget Gud.
6 Men uten tro er det umulig å behage ham. For den som kommer til Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham inderlig.
6 Slik var det også med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
6 Og han trodde på Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.
37 Men også Moses viste at de døde oppstår, i fortellingen om tornebusken, da han kaller Herren Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
30 Men Gud reiste ham opp fra de døde.
39 Og alle disse fikk godt vitnesbyrd på grunn av troen, men fikk ikke løftet innfridd.
6 Men denne, som ikke har sin ætt fra dem, mottok tiende av Abraham og velsignet den som hadde fått løftene.
21 Ved ham tror dere på Gud, som reiste ham opp fra de døde og gav ham herlighet, slik at deres tro og håp er rettet mot Gud.
8 Og her mottar dødelige mennesker tiende, men der er det én som mottar dem, én hvor det vitnes at han lever.
9 Og, så å si, Levi som selv mottar tiende, betalte tiende gjennom Abraham.
10 For Levi var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
26 Han anså Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.
27 Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
28 Ved tro holdt han påsken og blodbestenkelsen for at ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem.
11 Og han fikk omskjærelsen som et tegn, et segl på den rettferdighet av troen som han hadde da han ennå var uomskåret. Slik skulle han bli far til alle dem som tror uten å være omskåret, for at rettferdighet skal tilregnes også dem,
24 også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
21 Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved sine gjerninger da han ofret sin sønn Isak på alteret?
10 Og ikke bare det, men det samme hendte også da Rebekka ble med barn ved én, ved vår far Isak.
3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
19 Dette er slektsboken til Isak, Abrahams sønn: Abraham fikk Isak,
15 Og etter at Abraham tålmodig hadde ventet, oppnådde han løftet.
4 Tenk da hvor stor denne mannen var, som til og med patriarken Abraham ga tiende av krigsbyttet til.
9 Da de kom til stedet Gud hadde angitt, bygde Abraham et alter der, ordnet veden, bandt Isak og la ham på alteret oppå veden.
27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet der han hadde stått for Herren.
17 For dere vet at da han senere ønsket å arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, selv om han søkte den inderlig med tårer.
13 For da Gud gav løftet til Abraham, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
26 Men når det gjelder de dødes oppstandelse, har dere ikke lest i Moses bok, hvordan Gud talte til ham i tornebusken, da han sa: ‘Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’?