Jesaia 53:2
For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
For han skjøt opp for ham som en ung spire, som en rot av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ikke noe skjønt ved ham som kunne få oss til å ønske ham.
Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd fra tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men han hadde ikke det utseendet som gjorde at vi fant behag i ham.
Han vokste opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde verken skikkelse eller prakt. Vi så ham, men det var ikke noe å se på som vi kunne ha behag i.
Han vokste opp som et skudd foran Herren, som en rot fra tørr jord. Han hadde verken skjønnhet eller prakt. Vi så ham, men utseendet hans tiltrakk oss ikke.
For han skjøt opp som en spire foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller prakt; når vi så ham, var det ingen skjønnhet som tiltrakk oss.
For han skal vokse opp for ham som en ung plante, som en rot fra en tørr grunn; han har verken form eller skjønnhet; når vi ser ham, er det ingen skjønnhet vi ønsker hos ham.
For han vokste opp som en ung plante foran ham, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt; da vi så ham var det ingenting ved hans utseende som tiltalte oss.
Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse som vi kunne se, ingen herlig utstråling som kunne tiltrekke oss.
For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
For han skal vokse opp for ham som en skjør plante, og som en rot fra en uttørket jord; han har verken en distinkt form eller prakt, og når vi ser ham, finnes det ingen ytre skjønnhet som får oss til å lengte etter ham.
Han skjøt opp som en ung plante for hans åsyn, som et rotskudd av tørr grunn. Han hadde ingen vakker skikkelse vi gledet oss over, og ingen skjønnhet som behaget oss.
He grew up before him like a tender shoot, and like a root out of dry ground. He had no form or majesty to attract us to him, and no appearance that we should desire him.
Han skjøt opp som en spire for hans åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen vakker skikkelse og ingen herlighet; vi så ham, men det var ikke noe ved hans utseende som kunne tiltrekke oss.
Thi han opfoer som en Qvist for hans Ansigt, og som en Rod af tør Jord, han haver ingen Skikkelse eller Herlighed, og vi saae ham, men der var ikke Anseelse, at vi kunde have Lyst til ham.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we shall see him, there is no beauty that we should desire him.
For han vokste opp foran ham som en sped plante og som en rot i tørr jord. Han hadde verken prakt eller skjønnhet, så vi kunne ønske ham.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of dry ground: he has no form or beauty; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For han skjøt opp som en ung plante foran ham, som en rot av tørr jord. Han hadde verken form eller prakt; når vi så på ham, var det intet ved ham som tiltrakk oss.
Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet eller prakt, vi så på ham, men uten en ytre herlighet som kunne behage oss.
For han vokste opp foran ham som en spire, som en rot fra tørr jord. Han hadde ingen skikkelse eller prakt; vi så ham, men han hadde ingen skjønnhet som vakte vår lyst.
Han vokste opp som en spire for hans ansikt, som en rot av tørr jord. Han hadde ingen skjønnhet, så vi fant glede i ham.
For he grew up{H5927} before{H6440} him as a tender plant,{H3126} and as a root{H8328} out of a dry{H6723} ground:{H776} he hath no form{H8389} nor comeliness;{H1926} and when we see{H7200} him, there is no beauty{H4758} that we should desire{H2530} him.
For he shall grow up{H5927}{(H8799)} before{H6440} him as a tender plant{H3126}, and as a root{H8328} out of a dry{H6723} ground{H776}: he hath no form{H8389} nor comeliness{H1926}; and when we shall see{H7200}{(H8799)} him, there is no beauty{H4758} that we should desire{H2530}{(H8799)} him.
He shal growe before the LORDE like as a brauch, & as a rote in a drie grounde. He shal haue nether bewty ner fauoure. When we loke vpon him, there shalbe no fayrnesse: we shal haue no lust vnto him.
But hee shall growe vp before him as a branche, and as a roote out of a dry grounde: he hath neither forme nor beautie: when we shall see him, there shall be no forme that wee should desire him.
For he dyd growe before the Lorde like as a braunche, and as a roote in a drye grounde, he hath neither beautie nor fauour: when we loke vpon hym, there shalbe no fairenesse, we shall haue no lust vnto hym.
For he shall grow up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we shall see him, [there is] no beauty that we should desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he has no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
Yea, he cometh up as a tender plant before Him, And as a root out of a dry land, He hath no form, nor honour, when we observe him, Nor appearance, when we desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of a dry ground: he hath no form nor comeliness; and when we see him, there is no beauty that we should desire him.
For his growth was like that of a delicate plant before him, and like a root out of a dry place: he had no grace of form, to give us pleasure;
For he grew up before him as a tender plant, and as a root out of dry ground. He has no form nor comeliness. When we see him, there is no beauty that we should desire him.
He sprouted up like a twig before God, like a root out of parched soil; he had no stately form or majesty that might catch our attention, no special appearance that we should want to follow him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
4 Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
7 Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
8 Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet.
9 Han fikk sin grav blant de onde, hos den rike i sin død, fordi han ikke hadde gjort noe vold, og det var ingen svik i hans munn.
10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
11 Han skal se frukten av sin lidelse og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger.
12 Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke. For han utøste sin sjel til døden, og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.
1 Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
13 Se, min tjener skal handle forstandig, han skal bli opphøyd og løftet opp, og bli meget høy.
14 Likesom mange var forundret over deg; hans utseende var så vansiret mer enn noen mann, og hans form mer enn menneskenes barn.
15 Slik skal han bestænke mange nasjoner; konger skal lukke sine munner for ham, for det som ikke har blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
1 Det skal skyte fram en kvist fra Isais stubb, og en gren skal vokse ut fra hans røtter.
2 Herrens Ånd skal hvile over ham, visdoms og forstands Ånd, råd og styrkes Ånd, kunnskap og frykt for Herren.
3 Han skal ha fascinasjon for frykten for Herren, og han skal ikke dømme etter det øynene ser, eller irettesette etter det ørene hører.
5 Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
6 Hans grener skal bre seg ut, hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
32 Skriftstedet han leste var dette: «Han ble ledet som en sau til slakt og som et lam tier foran den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn.
33 I hans fornedrelse ble dommen tatt bort, og hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»
1 Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel har velbehag; jeg har lagt min Ånd på ham: han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
2 Han skal ikke rope eller heve stemmen, heller ikke la sin røst høres på gaten.
3 En knekket sivstengel skal han ikke bryte, og den rykende veke skal han ikke slukke: han skal bringe rettferdighet til sannheten.
2 På den dagen skal Herrens gren være vakker og herlig, og jordens frukt skal være utmerket og tiltalende for dem som er unnsluppet av Israel.
16 Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
4 Han skal være som morgenens lys når solen stiger opp, en morgen uten skyer; som det friske gresset som spirer opp av jorden etter regnet som skinner klart.
10 På den dagen skal Isais rot skyte skudd, og den skal stå som et tegn for folkene. Til den skal folkene søke, og hans bolig skal være herlig.
17 for at det skulle bli oppfylt som ble sagt ved profeten Jesaja som sier:
18 «Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, i ham har min sjel velbehag. Jeg vil legge min Ånd på ham, og han skal forkynne dom for hedningene.
19 Han skal ikke trette eller rope, og heller ikke skal noen høre hans røst i gatene.
20 Et knekket siv skal han ikke bryte, en rykende veke skal han ikke slukke, før han fører retten frem til seier.
5 Den tok også av frøet fra landet, og plantet det i en fruktbar mark; den plasserte det ved store vann, og satte det som et piletre.
6 Og det vokste, og ble en utbredt lav vin, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: så ble det til en vin, og bar grener og sendte skudd.
6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
8 Selv om røttene eldes i jorden, og stubben dør i bakken;
9 Så vil det likevel, ved lukten av vann, skyte knopper og bære grener som en plante.
30 For dere skal bli som en eik med visnende blad, og som en hage uten vann.
3 For å gi dem som sørger i Sion skjønnhet i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens kledning for en tung ånd; for at de skal kalles rettferdighetens trær, Herrens plantning, til hans ære.
4 Og han skal stå og vokte i Herrens styrke, i storheten til navnet til Herren sin Gud; og de skal bo trygt. For nå skal han bli stor til jordens ender.
2 Den skal blomstre rikelig og juble med glede og sang: Libanons prakt skal bli gitt til den, storhet som på Karmel og Saron, de skal se Herrens herlighet, vår Guds storhet.
13 I stedet for tornebusken skal sypressen vokse, og i stedet for klunger skal myrten vokse. Dette skal være for Herren til et navn, et evig tegn som ikke skal avskjæres.
8 For han skal være som et tre plantet ved vannene, som strekker sine røtter ut mot elven, og skal ikke merke når hetet kommer, men bladet skal være grønt; og i tørkeåret skal det ikke bekymre seg, heller ikke skal det slutte å bære frukt.
12 Og igjen sier Jesaja: «Det skal komme en rot av Isai, og han som reiser seg for å herske over hedningene; til ham skal hedningene sette sitt håp.»
6 De som kommer fra Jakob skal slå rot, Israel skal blomstre og få knopper, og fylle verdens ansikt med frukt.
5 Og nå sier Herren, han som dannet meg fra mors liv til å være sin tjener, for å føre Jakob tilbake til ham: Selv om Israel ikke samles, skal jeg likevel bli æret i Herrens øyne, og min Gud skal være min styrke.
8 Sederne i Guds hage kunne ikke skjule ham: grantrærne var ikke som hans grener, og kastanjetrærne var ikke som hans greiner; og intet tre i Guds hage var som ham i skjønnhet.
32 Det skal oppnås før hans tid, og hans grein skal ikke bli grønn.
5 Før innhøstningen, når knoppen er fullkommen og den sure druen modnes i blomsten, vil han både skjære av kvistene med beskjæringskniver og ta vekk og kutte ned grenene.
12 Og si til ham: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se mannen som heter Spiren; han skal vokse opp fra sitt sted, og han skal bygge Herrens tempel.