Jesaja 59:16
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen forbeder; derfor brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, han undret seg over at ingen gikk i forbønn. Da var det hans egen arm som hjalp ham, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen, han ble forferdet over at ingen gikk i forbønn. Da brakte hans egen arm ham frelse, og hans rettferd støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn; derfor hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen mellommann; derfor brakte hans arm frelse for ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som sto som forbeder: derfor brakte hans arm frelse til ham; og hans rettferd, den støttet ham.
Han så at det ikke var noe menneske, han ble forundret over at det ikke var noen som gransket; derfor frelste hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som gikk i mellom. Da hjalp hans arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
Han så at det ikke fantes noen, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor frelste hans arm ham, og hans rettferdighet opprettholdt ham.
Han så at det ikke var noen, og han undret seg over at det ikke var noen som steg fram. Da hjalp hans egen arm ham, og hans rettferdighet støttet ham.
He saw that there was no one; He was appalled that there was no intercessor. So His own arm brought salvation, and His righteousness sustained Him.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn. Så hans egen arm frelste ham, og hans egen rettferdighet understøttet ham.
Og han saae, at der var ingen Mand, og han forskrækkedes saare, at der var ingen Forbeder; men hans Arm frelste ham, og hans Retfærdighed, den opholdt ham.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som kunne gå i forbønn. Derfor brakte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet støttet ham.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it sustained him.
Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn: derfor brakte hans egen arm frelse for ham; og hans rettferdighet, den understøttet ham.
Og Han ser at det ikke er noen mann, og er forbauset over at det ikke er noen som griper inn, så hans egen arm skaffer ham frelse, og hans rettferdighet støtter ham.
Han så at det ikke var noen mann, og undret seg over at det ikke var noen som gikk i forbønn; derfor brakte hans egen arm frelse for ham, og hans rettferdighet, den støttet ham.
Og han så at det ikke var noen, og var overrasket over at det ikke var noen til å ta opp deres sak: så hans arm ga frelse, og han gjorde rettferdigheten til sin støtte.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
He sawe also, that there was no man, which had pitie therof, or was greued at it. And he helde him by his owne power, and cleued to his owne rightuousnes.
And when he sawe that there was no man, hee wondered that none woulde offer him selfe. Therefore his arme did saue it, and his righteousnes it selfe did sustaine it.
He sawe also that there was no man righteous, and he wondred that there was no man to helpe hym: wherefore he helde hym by his owne power, and he sustayned hym by his owne righteousnesse.
¶ And he saw that [there was] no man, and wondered that [there was] no intercessor: therefore his arm brought salvation unto him; and his righteousness, it sustained him.
He saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it upheld him.
And He seeth that there is no man, And is astonished that there is no intercessor, And His own arm giveth salvation to Him, And His righteousness -- it sustained Him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation unto him; and his righteousness, it upheld him.
And he saw that there was no man, and was surprised that there was no one to take up their cause: so his arm gave salvation, and he made righteousness his support.
He saw that there was no man, and wondered that there was no intercessor: therefore his own arm brought salvation to him; and his righteousness, it upheld him.
The Lord Intervenes He sees there is no advocate; he is shocked that no one intervenes. So he takes matters into his own hands; his desire for justice drives him on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Jeg så meg omkring, men det var ingen som hjalp; jeg undret meg over at det ikke var noen som støttet: derfor brakte min egen arm frelse for meg, og min harme opprettholdt meg.
17For han kledde seg i rettferdighet som en brystplate, og en frelsens hjelm på hodet; han kledde seg i hevnens klær og ikledde seg nidkjærhet som en kappe.
15Sannheten mangler, og den som unndrar seg det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet.
42De så, men det var ingen som kunne redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.
5Min rettferdighet er nær; min frelse har gått ut, og mine armer skal dømme folket; øyene skal vente på meg, og de skal stole på min arm.
1Se, Herrens hånd er ikke forkortet, så den ikke kan frelse, heller ikke er hans øre for tungt til å høre.
7Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
8Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet.
9Han fikk sin grav blant de onde, hos den rike i sin død, fordi han ikke hadde gjort noe vold, og det var ingen svik i hans munn.
10Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
11Han skal se frukten av sin lidelse og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke. For han utøste sin sjel til døden, og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.
4Jeg så til min høyre hånd, og så, men det var ingen som ville kjenne meg: min tilflukt sviktet meg; ingen brydde seg om min sjel.
1Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
2For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
10Herren har avdekket sin hellige arm for øynene til alle nasjoner, og hele jordens ender skal se vår Guds frelse.
1Hvem er dette som kommer fra Edom, med fargede klær fra Bosra? Denne som er strålende i sitt antrekk, som reiser med stor styrke? Det er jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse.
41De ropte, men ingen reddet dem; til og med til HERREN, men han svarte dem ikke.
11Jeg, ja jeg, er Herren, og uten meg er det ingen frelser.
2Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
28For jeg så meg om, men det var ingen mann; blant dem var det ingen rådgiver som, når jeg spurte dem, kunne svare et ord.
5Han skal motta velsignelse fra Herren og rettferdighet fra sin frelses Gud.
30Og jeg søkte etter en mann blant dem som skulle bygge opp murene og stå i gapet foran meg for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det, men jeg fant ingen.
7De bærer ham på skulderen, de frakter ham og setter ham på sin plass, og der står han; fra sin plass skal han ikke flytte: ja, en roper til ham, men han kan ikke svare eller redde ham ut av hans nød.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
31For han skal stå ved den fattiges høyre hånd for å frelse ham fra dem som dømmer hans sjel.
15Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, Israels Gud, Frelseren.
3Jeg har tråkket vinpressen alene; ingen av folket var med meg: for jeg vil tråkke dem i min vrede, og trampe dem i min harme; deres blod skal sprutes på mine klær, og jeg vil tilsmusse hele mitt antrekk.
20Og Forløseren skal komme til Sion, og til dem som vender om fra overtredelse i Jakob, sier Herren.
8Så sier Herren: I en nådetid har jeg hørt deg, og på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, for å gjenreise landet og gi dem de øde arv.
13Se, min tjener skal handle forstandig, han skal bli opphøyd og løftet opp, og bli meget høy.
69Han har oppreist en mektig frelser for oss i sin tjener Davids hus,
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
4Han skal ikke svikte eller bli motløs før han har satt rett på jorden; og øyene skal vente på hans lov.
4Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, jeg har brukt min kraft for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
10Se, Herren Gud kommer med styrke, og hans arm hersker for ham; se, hans lønn er med ham, og hans gjerning er foran ham.
11og sier: Gud har forlatt ham. Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder ham.
22Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender, for jeg er Gud, og det finnes ingen annen.
15Slik skal han bestænke mange nasjoner; konger skal lukke sine munner for ham, for det som ikke har blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
36For Herren skal dømme sitt folk, og ombestemme seg angående sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og det er ingen som er fanget eller igjen.
24En skal si: I Herren har jeg rettferdighet og styrke; til ham skal mennesker komme, og alle som har vært harme mot ham, skal bli til skamme.
11Slik at man sier: Sannelig, det er en belønning for den rettferdige; sannelig, Gud dømmer på jorden.
33I hans fornedrelse ble dommen tatt bort, og hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»
2Se, Gud er min frelse. Jeg vil stole på ham og ikke være redd, for Herren Gud er min styrke og min sang, og han har blitt min frelse.
39Men de rettferdiges frelse kommer fra Herren; han er deres styrke i vanskelige tider.
19Han skal ikke trette eller rope, og heller ikke skal noen høre hans røst i gatene.
7Se, dette er mannen som ikke gjorde Gud til sin styrke; men stolte på mengden av sin rikdom, og styrket seg i sin ondskap.
6Nå vet jeg at Herren frelser sin salvede; han vil høre ham fra sin hellige himmel med den frelsende styrken av sin høyre hånd.
13Jeg bringer min rettferdighet nær; den skal ikke være langt unna, og min frelse skal ikke drøye: jeg vil sette frelsen i Sion for Israel, min herlighet.
2Hvordan har du hjulpet den som er uten kraft? Hvordan har du frelst den arm som mangler styrke?