Jesaja 53:7
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier for dem som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slakting, lik en søye som tier foran dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet og plaget, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en søye som tier for dem som klipper henne, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han bar det med verdighet; han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau foran sine skjærere, åpnet han ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres til slaktebenken, og som en sau som er stum for sin klipper åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget og led, men han svarte ikke; han ble ført som et lam til slakting, og som et lam som står stille foran dem som klipper det, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble pint, men han åpnet ikke sin munn; som et lam som blir ført til slakt, og som en sau som tier når den klippes, så åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn, som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stum foran sine klippere, så han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
Han ble undertrykt og plaget, likevel åpnet han ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, og som en sau som forblir stum foran klipperen, holdt han sin munn lukket.
Han ble mishandlet og var plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed and afflicted, yet he did not open his mouth; he was led like a lamb to the slaughter, and as a sheep before its shearers is silent, so he did not open his mouth.
Han ble mishandlet, men han lot seg ydmyke og åpnet ikke sin munn. Lik et lam som føres bort til slakt, og som en sau som er stum for sine klippere, slik åpnet han ikke sin munn.
Den blev krævet, og han, han blev gjort elendig, og han oplod ikke sin Mund, som et Lam, der føres hen at slagtes, og som et Faar, der er stumt for dem, som det klippe, og ikke oplader sin Mund.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
Han ble undertrykt og plaget, men åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som er stille for den som klipper den, åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is silent, so he does not open his mouth.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, som et lam som føres til slakting og som en sau som er stum foran den som klipper den, slik åpnet han ikke munnen.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres til slakteren, lik en sau som tier når den klippes, han åpnet ikke sin munn.
Han ble mishandlet, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakting, og som en sau som tiet når den klippes, åpnet han ikke sin munn.
Han ble plaget, men han var ydmyk og sa ikke et ord; som et lam som føres til slakt, og som en sau som er stum foran dem som klipper den, så åpnet han ikke sin munn.
He was oppressed,{H5065} yet when he was afflicted{H6031} he opened{H6605} not his mouth;{H6310} as a lamb{H7716} that is led{H2986} to the slaughter,{H2874} and as a sheep{H7353} that before{H6440} its shearers{H1494} is dumb,{H481} so he opened{H6605} not his mouth.{H6310}
He was oppressed{H5065}{(H8738)}, and he was afflicted{H6031}{(H8737)}, yet he opened{H6605}{(H8799)} not his mouth{H6310}: he is brought{H2986}{(H8714)} as a lamb{H7716} to the slaughter{H2874}, and as a sheep{H7353} before{H6440} her shearers{H1494}{(H8802)} is dumb{H481}{(H8738)}, so he openeth{H6605}{(H8799)} not his mouth{H6310}.
He shal be payned & troubled, ad shal not ope his mouth. He shalbe led as a shepe to be slayne, yet shal he be as still as a lambe before the shearer, & not open his mouth.
Hee was oppressed and he was afflicted, yet did he not open his mouth: hee is brought as a sheepe to the slaughter, and as a sheepe before her shearer is dumme, so he openeth not his mouth.
He suffered violence, and was euyll intreated, and dyd not open his mouth: He shalbe led as a sheepe to be slayne, yet shall he be as styll as a lambe before the shearer, and not open his mouth.
He was oppressed, and he was afflicted, yet he opened not his mouth: he is brought as a lamb to the slaughter, and as a sheep before her shearers is dumb, so he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
It hath been exacted, and he hath answered, And he openeth not his mouth, As a lamb to the slaughter he is brought, And as a sheep before its shearers is dumb, And he openeth not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
He was oppressed, yet when he was afflicted he opened not his mouth; as a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is dumb, so he opened not his mouth.
Men were cruel to him, but he was gentle and quiet; as a lamb taken to its death, and as a sheep before those who take her wool makes no sound, so he said not a word.
He was oppressed, yet when he was afflicted he didn't open his mouth. As a lamb that is led to the slaughter, and as a sheep that before its shearers is mute, so he didn't open his mouth.
He was treated harshly and afflicted, but he did not even open his mouth. Like a lamb led to the slaughtering block, like a sheep silent before her shearers, he did not even open his mouth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Skriftstedet han leste var dette: «Han ble ledet som en sau til slakt og som et lam tier foran den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn.
33 I hans fornedrelse ble dommen tatt bort, og hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»
8 Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet.
9 Han fikk sin grav blant de onde, hos den rike i sin død, fordi han ikke hadde gjort noe vold, og det var ingen svik i hans munn.
10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
11 Han skal se frukten av sin lidelse og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger.
12 Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke. For han utøste sin sjel til døden, og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.
1 Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
2 For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
4 Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget.
5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
5 Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vendte ikke ryggen til.
6 Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
7 For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor skal jeg ikke bli til skamme: derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli ydmyket.
1 Se, min tjener, som jeg støtter; min utvalgte, i hvem min sjel har velbehag; jeg har lagt min Ånd på ham: han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.
2 Han skal ikke rope eller heve stemmen, heller ikke la sin røst høres på gaten.
3 En knekket sivstengel skal han ikke bryte, og den rykende veke skal han ikke slukke: han skal bringe rettferdighet til sannheten.
13 Se, min tjener skal handle forstandig, han skal bli opphøyd og løftet opp, og bli meget høy.
14 Likesom mange var forundret over deg; hans utseende var så vansiret mer enn noen mann, og hans form mer enn menneskenes barn.
15 Slik skal han bestænke mange nasjoner; konger skal lukke sine munner for ham, for det som ikke har blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
19 Han skal ikke trette eller rope, og heller ikke skal noen høre hans røst i gatene.
13 Men jeg, som en døv, hører ikke, og er som en stum mann som ikke åpner sin munn.
14 Slik er jeg som en mann som ikke hører, og uten gjenmæle i sin munn.
9 Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.
22 Han som ikke gjorde synd, og heller ikke svik ble funnet i hans munn.
23 Da han ble hånet, hånte han ikke igjen; da han led, truet han ikke, men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.
19 Men jeg var som et lamm eller en okse som bringes til slakt; og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten av det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
15 Han redder den fattige i deres lidelse, og åpner deres ører i undertrykkelse.
28 Han sitter alene og tier, fordi han har båret det på seg.
8 Åpne din munn for den stumme, i saken til alle som er bestemt til undergang.
11 Han skal fø sine fåreflokker som en hyrde; han skal samle lammene med armen sin og bære dem i sin favn, og lede de som har lam med mildhet.
6 Og en skal si til ham: 'Hva er disse sårene på hendene dine?' Da skal han svare: 'De ble gitt meg i mine venners hus.'
7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot den mann som er min nærstående, sier Herren, hærskarenes Gud. Slå hyrden, og fårene skal bli spredt. Jeg vil rette min hånd mot de små.
20 Han ser mange ting, men legger ikke merke til dem; han åpner ørene, men hører ikke.
30 Han vender sitt kinn til den som slår ham; han er fylt med vanære.
2 Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.
22 Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer for slakting.
16 Og han så at det ikke fantes noen mann, og han undret seg over at det ikke fantes noen som gikk i forbønn; derfor bragte hans egen arm frelse til ham, og hans rettferdighet holdt ham oppe.
8 Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
14 Mine overtredelsers åk er bundet ved hans hånd; de er vevd sammen, kommer opp på min nakke; han har fått min styrke til å falle, Herren har overgitt meg i deres hender, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
4 Så sier Herren min Gud: Gjet slakteflokken.
4 Men med rettferdighet skal han dømme de fattige, og med rettferdighet tale saken til de ydmyke på jorden. Han skal slå jorden med sin munns stav, og med sine lepper drepe de onde.
4 Og han skal stå og vokte i Herrens styrke, i storheten til navnet til Herren sin Gud; og de skal bo trygt. For nå skal han bli stor til jordens ender.
23 Men jeg vil gi den i hånden på dem som plager deg; de som har sagt til din sjel: Bøy deg ned, så vi kan gå over; og du har lagt kroppen din som bakken og som gaten til dem som går over.
32 For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på.
25 Derfor utøste han sin vrede over dem, og hans krigs styrke: det satte dem i brann rundt omkring, men de forstod ikke; og det brente dem, men de la det ikke på hjertet.
2 Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
35 Og hyrdene skal ikke ha noe sted å flykte til, ei heller de ledere av flokken å unnslippe.