Jesaja 40:27
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett blir forbigått av min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, min rett blir oversett av min Gud»?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, min rett blir forbigått av min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Veien min er skjult for Herren, og min rett blir oversett av min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?
Hvorfor sier du, O Jakob, og taler du, O Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er gått forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min rett oversett av min Gud»?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min sak går forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og hans dom har forbigått meg?»
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min retts sak blir oversett av min Gud?
Why do you say, Jacob, and complain, Israel, 'My way is hidden from the Lord; my cause is disregarded by my God'?
Hvorfor sier du, Jakob, hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?
Hvorfor vil du da sige, Jakob! og tale, Israel: Min Vei er skjult for Herren, og min Ret gaaer min Gud forbi.
Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from the LORD, and my judgment is passed over from my God?
Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett er forbigått av min Gud?
Why do you say, O Jacob, and speak, O Israel, My way is hidden from the LORD, and my judgment is passed over from my God?
Hvorfor sier du, Jakob, og taler, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett ganges vekk fra min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett har min Gud oversett?
Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett forbigås av min Gud?
Hvorfor sier du, Jakob, slike ord som disse, Israel, Herrens øyne er ikke rettet mot min vei, og min Gud gir ingen oppmerksomhet til min sak?
Why sayest{H559} thou, O Jacob,{H3290} and speakest,{H1696} O Israel,{H3478} My way{H1870} is hid{H5641} from Jehovah,{H3068} and the justice{H4941} [due] to me is passed away{H5674} from my God?{H430}
Why sayest{H559}{(H8799)} thou, O Jacob{H3290}, and speakest{H1696}{(H8762)}, O Israel{H3478}, My way{H1870} is hid{H5641}{(H8738)} from the LORD{H3068}, and my judgment{H4941} is passed over{H5674}{(H8799)} from my God{H430}?
How maye then Iacob thinke, or how maye Israel saye: My wayes are hyd from the LORDE, and my God knoweth not of my iudgmentes.
Why sayest thou, O Iaakob, and speakest O Israel, My way is hid from the Lorde, and my iudgement is passed ouer of my God?
Howe may then Iacob thinke, or may Israel say, My wayes are hid from the Lord, and my God knoweth not of my iudgementes?
¶ Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from the LORD, and my judgment is passed over from my God?
Why say you, Jacob, and speak, Israel, My way is hid from Yahweh, and the justice [due] to me is passed away from my God?
Why sayest thou, O Jacob? and speakest thou, O Israel? `My way hath been hid from Jehovah, And from my God my judgment passeth over.'
Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from Jehovah, and the justice `due' to me is passed away from my God?
Why sayest thou, O Jacob, and speakest, O Israel, My way is hid from Jehovah, and the justice [due] to me is passed away from my God?
Why do you say, O Jacob, such words as these, O Israel, The Lord's eyes are not on my way, and my God gives no attention to my cause?
Why do you say, Jacob, and speak, Israel, "My way is hidden from Yahweh, and the justice due me is disregarded by my God?"
Why do you say, Jacob, Why do you say, Israel,“The LORD is not aware of what is happening to me, My God is not concerned with my vindication”?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Han sa til meg: Du er min tjener, Israel, ved deg skal jeg bli herliggjort.
4 Da sa jeg: Jeg har strevd forgjeves, jeg har brukt min kraft for intet og til ingen nytte. Men min rett er hos Herren, og min lønn er hos min Gud.
2 For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
1 Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
15 Sannelig, du er en Gud som skjuler deg, Israels Gud, Frelseren.
7 Men de sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud bryr seg ikke om det.
14 Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
9 Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
9 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?
22 Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
26 Løft øynene deres opp mot høyden og se hvem som har skapt disse tingene, han som fører ut hæren deres i tall; han kaller dem alle ved navn ved sin store kraft, for han er sterk i makt; ikke én mangler.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og anser meg som din fiende?
28 Har du ikke visst? Har du ikke hørt at den evige Gud, Herren, skapningen av jordens ender, ikke blir trett, heller ikke blir utmattet; hans forståelse kan ikke granskes?
24 Hvem overlot Jakob til plyndring, og Israel til røverne? Er det ikke Herren, han som vi har syndet mot? For de ville ikke vandre på hans veier, heller ikke var de lydige mot hans lov.
15 Ve dem som søker å skjule sine planer dypt for Herren, og som gjør ting i mørket, som sier: Hvem ser oss? og hvem kjenner oss?
1 Rettferdig er du, HERRE, når jeg anklager deg: la meg likevel snakke med deg om dine dommer: Hvorfor går de urettferdige det godt? Hvorfor er alle glade som handler forræderisk?
25 Men dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus; Er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
11 Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han fortsetter, men jeg merker ham ikke.
8 Vil du også trekke tilbake min dom? Vil du fordømme meg for å bli rettferdig?
13 Og du spør, Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den tette skyen?
17 Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
19 Jeg har ikke talt i hemmelighet eller på et mørkt sted på jorden; jeg sa ikke til Jakobs ætt: Søk meg forgjeves. Jeg, Herren, taler det som er rett; jeg forkynner det som er rett.
1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop?
17 For mine øyne er over alle deres veier; de er ikke skjult for mitt ansikt, og heller ikke er deres ondskap skjult for mine øyne.
11 Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt, han skjuler sitt ansikt; han vil aldri se det.
29 Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
7 Se, jeg roper på grunn av urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferdighet.
8 Han har sperret min vei så jeg ikke kan passere, og han har lagt mørke på mine stier.
3 Hvem er det som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg uttalt meg om det jeg ikke forsto, ting som er for mektige for meg, som jeg ikke visste om.
22 For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.
14 Selv om du sier at du ikke skal se ham, så ligger dommen foran ham; derfor stol på ham.
11 Hvem har du fryktet og vært redd for, siden du har løyet og ikke husket meg eller lagt det til ditt hjerte? Har jeg ikke lenge vært taus, og du fryktet meg ikke?
2 Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud nå?
3 Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?
8 Du, Israels håp, dets frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet og som en reisende som bare stanser for en natt?
7 Er du ikke kjent som Jakobs hus? Er Herrens Ånd begrenset? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt for den som lever rettskaffent?
3 Herre, hva er mennesket, at du kjenner til ham? Eller menneskesønnen, at du bryr deg om ham?
12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
19 Din vei er i havet, og din sti i de store vannene, og dine fotspor er ikke kjent.
5 For Job har sagt: Jeg er rettferdig, men Gud har tatt fra meg min rett.
13 Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?
20 Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
1 Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
2 Hvorfor var det ingen der når jeg kom? Når jeg ropte, var det ingen som svarte? Er min hånd blitt for kort til å løse ut? Har jeg ingen kraft til å frigjøre? Se, ved min irettesettelse tørker jeg opp havet, jeg gjør elvene til en ødemark: deres fisk stinker fordi det ikke er vann, og dør av tørst.
37 Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen de satte sin lit til?
13 Og glemmer Herren din skaper, som har utstrakt himlene og lagt jordens grunnvoller; og har fryktet stadig hver dag på grunn av undertrykkerens raseri, som om han var klar til å ødelegge? Og hvor er undertrykkerens raseri?
23 Hvorfor får en mann som er uten retning, og som Gud har sperret inne, lys?