Jeremia 11:20
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt min sak fram.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte: La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver nyrer og hjerte, la meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig og prøver hjerter og sinn, la meg få se din hevn over dem, for jeg har lagt frem min sak for deg.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, O Herren over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og nyrer, la meg få se din hevn over dem; for til deg har jeg vist min sak.
Men, Herre Allhærs Gud! Du rettferdige dommer, som prøver hjerte og sinn, jeg skal se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak for deg.
Men Herren, hærskarenes Gud, dømmer rettferdig, som prøver nyrer og hjerte. Jeg vil se hevn over dem, for til deg har jeg kunngjort min sak.
Men, o hærskarenes Herre, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertene og sinnene, la meg se din hevn over dem; for til deg har jeg lagt fram min sak.
Men, O HERREN Sebaot, du som dømmer rettferdig og prøver nerver og hjerte, la meg se din straff over dem! For til deg har jeg betrodd min sak.
Men, Herren, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg overgitt min sak.
But, LORD of Hosts, who judges righteously and tests the heart and mind, let me see your vengeance on them, for I have presented my case to you.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
Men, Herre Zebaoth! du retfærdige Dommer, som prøver Nyrer og Hjerte, jeg skal see din Hevn paa dem, thi jeg haver aabenbaret for dig min Sag.
But, O LORD of hosts, that judgest righteously, that triest the reins and the heart, let me see thy vengeance on them: for unto thee have I revealed my cause.
Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
But, O LORD of hosts, who judges righteously, who tests the heart and the mind, let me see your vengeance on them, for I have presented my case to you.
Men, Herre over hærskarene, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og tankene, jeg skal se din hevn over dem; for til deg har jeg åpenbart min sak.
Men, Herre, hærskarenes Gud, du som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og nyrene, la meg se din hevn over dem, for deg har jeg betrodd min sak.
Men du, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver hjertet og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg avslørt min sak.
Men, hærskarenes Herre, som dømmer rettferdig, som prøver tanker og hjerte, la meg se din straff komme over dem: for jeg har lagt min sak fram for deg.
Therfore I will beseke the now (o LORDE of hoostes) thou rightuous iudge, thou that tryest the reynes and the hertes: let me se the auenged of them, for vnto the haue I committed my cause.
But O Lord of hostes, that iudgest righteously, and triest the reines and the heart, let me see thy vengeance on them: for vnto thee haue I opened my cause.
Therfore I wyll beseche thee nowe (O Lorde of hoastes) thou righteous iudge, thou that tryest the raynes and the heartes, let me see thee auenged of them: for vnto thee haue I committed my cause.
But, O LORD of hosts, that judgest righteously, that triest the reins and the heart, let me see thy vengeance on them: for unto thee have I revealed my cause.
But, Yahweh of Hosts, who judge righteously, who try the heart and the mind, I shall see your vengeance on them; for to you have I revealed my cause.
And O Jehovah of Hosts, judging righteousness, Trying reins and heart, I do see Thy vengeance against them, For unto Thee I have revealed my cause.'
But, O Jehovah of hosts, who judgest righteously, who triest the heart and the mind, I shall see thy vengeance on them; for unto thee have I revealed my cause.
But, O Jehovah of hosts, who judgest righteously, who triest the heart and the mind, I shall see thy vengeance on them; for unto thee have I revealed my cause.
But, O Lord of armies, judging in righteousness, testing the thoughts and the heart, let me see your punishment come on them: for I have put my cause before you.
But, Yahweh of Armies, who judges righteously, who tests the heart and the mind, I shall see your vengeance on them; for to you have I revealed my cause.
So I said,“O LORD of Heaven’s Armies, you are a just judge! You examine people’s hearts and minds. I want to see you pay them back for what they have done because I trust you to vindicate my cause.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10For jeg hørte mange snakke nedsettende om meg, frykt var rundt omkring. 'Anklag,' sier de, 'og vi vil rapportere det.' Alle som var mine venner, ventet på at jeg skulle snuble, og sa: 'Kanskje han vil la seg lure, så vil vi overvinne ham og ta hevn over ham.'
11Men Herren er med meg som en mektig kriger. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke overvinne. De skal bli dypt skamfulle, for de lykkes ikke, deres evige vanære skal aldri bli glemt.
12Men, Herre over hærskarene, du som prøver de rettferdige og ser både deres hjerter og tanker, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt fram min sak.
3Men du, HERRE, kjenner meg. Du har sett meg og prøvd mitt hjerte mot deg: Riv dem opp som sauer til slaktebenken, og gjør dem klare for slaktedagen.
59Herre, du har sett min urett: døm min sak.
60Du har sett all deres hevn og alle deres planer mot meg.
15Å Herre, du vet: husk meg og besøk meg, og hevn meg på mine forfølgere; ta meg ikke bort i din langmodighet: vit at for din skyld har jeg tålt spott.
18Og Herren har gitt meg kunnskap om det, og jeg vet det: Da viste du meg deres gjerninger.
19Men jeg var som et lamm eller en okse som bringes til slakt; og jeg visste ikke at de hadde lagt planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med frukten av det, og la oss utrydde ham fra de levendes land, så hans navn ikke lenger blir husket.
21Derfor sier Herren om mennene fra Anatot, som søker ditt liv, og sier: Profeter ikke i Herrens navn, for at du ikke skal dø for vår hånd.
1Rettferdig er du, HERRE, når jeg anklager deg: la meg likevel snakke med deg om dine dommer: Hvorfor går de urettferdige det godt? Hvorfor er alle glade som handler forræderisk?
23Reis deg og våkn opp til min rett, til min sak, min Gud og min Herre.
24Døm meg, Herre, min Gud, etter din rettferdighet; og la dem ikke fryde seg over meg.
8Herren skal dømme folket; døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min oppriktighet som er i meg.
9Å, la ondskapen til de onde ta slutt; men etabler de rettferdige. For den rettferdige Gud prøver hjertene og nyrene.
9Jeg skal bære Herrens vrede, fordi jeg har syndet mot ham, inntil han fører min sak og utfører dom for meg: han vil føre meg frem til lyset, og jeg skal se hans rettferdighet.
20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
21De har hørt at jeg sukker, det er ingen til å trøste meg; alle mine fiender har hørt om min lidelse; de gleder seg over at du har gjort dette; du skal bringe den dagen som du har kalt fram, og de skal bli som meg.
22La all deres ondskap komme framfor deg, og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser; for mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
22La et rop høres fra deres hus, når du plutselig fører en hær over dem: for de har gravd en grav for å fange meg, og gjemt snarer for mine føtter.
23Dog, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: tilgi ikke deres synd, slett heller ikke ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem falle foran deg; håndter dem slik i din vrede.
2La din dom komme fra ditt nærvær; la dine øyne se det som er rettferdig.
19Hør meg, Herre, og lytt til dem som strides mot meg.
20Skal ondt bli gjengjeldt for godt? For de har gravd en grav for meg. Husk at jeg sto foran deg og talte godt for dem, for å vende din vrede bort fra dem.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Mektige: Å, jeg vil lette meg fra mine motstandere og hevne meg på mine fiender.
1Herre Gud, til deg tilhører hevnen; Gud, hevnens Herre, vis deg selv.
10Men du, Herre, vær nådig mot meg og reis meg opp, så jeg kan gjengjelde dem.
3Hvorfor lar du meg se urett, og ser på urettferdighet? Ødeleggelse og vold er foran meg; det er strid og konflikt som reises.
20La dette være min belønning fra Herren, og for dem som taler ondt mot min sjel.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
16Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
11Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
1Døm meg, Gud, og ta min sak mot et ugudelig folk; befri meg fra den svikefulle og urettferdige mannen.
18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud; hør, jeg ber dere, alle folk, og se min smerte; mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
29Skal jeg ikke straffe for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel hevnes på et slikt folk som dette?
8For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg.
1Døm meg, HERRE, for jeg har vandret i min oppriktighet; jeg har også stolt på HERREN; derfor skal jeg ikke vakle.
2Ransak meg, HERRE, og prøv meg; test meg i mitt hjerte og min sjel.
24Herre, irettesett meg, men med rettferdighet; ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre meg til intet.
10Og hva meg angår, mine øyne skal ikke skåne, heller vil jeg ikke ha medlidenhet, men jeg vil gjengjelde deres gjerninger på deres hoder.
28Men dere skulle si: Hvorfor forfølger vi ham, når roten til saken finnes i meg?
9Skal jeg ikke straffe dem for slike ting? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
15Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»
14Når det gjelder meg, se, jeg er i deres hender: gjør med meg som dere synes er riktig og rett.
6Reis deg, Herre, i din vrede, løft deg opp på grunn av mine fienders raseri, og våkn opp til dommen du har befalt.
4Hvis jeg har gjort ondt mot den som var i fred med meg; ja, jeg har befridd ham som uten grunn er min fiende;
17Men dine øyne og ditt hjerte er bare opptatt av dine begjær, av å utøse uskyldig blod, av undertrykkelse og vold for å utføre det.
4For du har forsvart min rett og min sak; du sitter på tronen og dømmer rettferdig.
18La dem bli forvirret som forfølger meg, men la meg ikke bli forvirret: la dem bli forferdet, men la meg ikke bli forferdet: bring over dem den onde dag, og ødelegg dem med dobbel ødeleggelse.
24Derfor har HERREN gjengjeldt meg etter min rettferdighet, etter renheten av mine hender i hans øyne.