Jesaja 59:9
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferd når oss ikke igjen; vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i mørke.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når ikke fram til oss. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i mørket.
Derfor er rettferdigheten langt fra oss, og vi opplever ikke noen rettferdighet; vi venter på lys, men ser, det er mørke; vi ser etter klarhet, men vandrer i dype skygger.
Derfor er rettferdigheten langt borte fra oss, og rettskaffenheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferd langt borte fra oss, og rettferdighet når ikke fram til oss: vi venter på lys, men se, det er mørke; på lys, men vi vandrer i skygger.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi ser etter lys, men se, der er mørke; vi venter et lysglimt, men vandrer i skygge.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke, på klarhet, men vi vandrer i dysterhet.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke; på klarhet, men vi vandrer i sort natt.
Derfor er dommen langt borte fra oss, og rettferdigheten innhenter oss ikke; vi venter på lys, men ser bare mørke, og vi håper på glans, men vandrer i mørket.
Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke! På klart skinn, men vi går i dyp mørke.
Therefore, justice is far from us, and righteousness does not reach us. We hope for light, but behold, there is darkness; for brightness, but we walk in gloom.
Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.
Derfor er Retten langt fra os, og Retfærdighed naaede ikke til os; vi forventede Lyset, og see, (her er) Mørke, (vi ventede idel) Skin, og see, vi vandre i (idel) Mørkhed.
Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rett er uten å rekke oss: vi ser etter lys, men ser bare mørke; etter lysstyrke, men vi vandrer i skygger.
Therefore justice is far from us, nor does righteousness overtake us: we wait for light, but see obscurity; for brightness, but we walk in darkness.
Derfor er rettferdighet langt borte fra oss, og rettferdighet når oss ikke: vi søker lys, men se, mørke; etter klarhet, men vi vandrer i skygger.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferdighet når oss ikke; vi venter på lys, men se, mørke, på lysglimt, men vi går i dypeste mørke.
Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferd når oss ikke; vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i tåkete.
Derfor er vår rettferdighet langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke: vi ser etter lys, men det er bare mørke; etter solens skinnende, men vår vei er i natten.
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
And this is ye cause yt equite is so farre fro vs, & yt rightuousnes cometh not nye vs. We loke for light, lo, it is darknesse: for ye mornynge shyne, se, we walke in ye darke.
Therefore is iudgement farre from vs, neither doeth iustice come neere vnto vs: we waite for light, but loe, it is darkenesse: for brightnesse, but we walke in darkenesse.
And this is the cause that equitie is so farre from vs, and that righteousnesse commeth not nie vs: We loke for light, lo it is darknesse: for the morning shine, see, we walke in the darke.
¶ Therefore is judgment far from us, neither doth justice overtake us: we wait for light, but behold obscurity; for brightness, [but] we walk in darkness.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore hath judgment been far from us, And righteousness reacheth us not, We wait for light, and lo, darkness, For brightness -- in thick darkness we go,
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Therefore is justice far from us, neither doth righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
For this cause our right is far from us, and righteousness does not overtake us: we are looking for light, but there is only the dark; for the shining of the sun, but our way is in the night.
Therefore is justice far from us, neither does righteousness overtake us: we look for light, but, behold, darkness; for brightness, but we walk in obscurity.
Israel Confesses its Sin For this reason deliverance is far from us and salvation does not reach us. We wait for light, but see only darkness; we wait for a bright light, but live in deep darkness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Vi famler etter veggen som blinde, og famler som om vi ikke hadde øyne; vi snubler ved midt på dagen som i skumring; blant de sterke er vi som døde.
11Vi brøler alle som bjørner og sukker sorgfullt som duer; vi venter på rettferdighet, men det finnes ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, vi kjenner dem:
8Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor; de har gjort sine veier krokete; ingen som går på dem, kjenner fred.
14Rettferdighet er blitt drevet tilbake, og rettferdighet står langt unna; for sannheten har falt på gaten, og rederlighet kan ikke komme inn.
15Sannheten mangler, og den som unndrar seg det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet.
4Derfor er loven kraftløs, og rettferdig dom kommer aldri fram. Den onde omgir den rettferdige, derfor blir retten vridd.
19De ondes vei er som mørke: de vet ikke hva de snubler over.
17Derfor er vårt hjerte svakt, øynene våre tåkes av sorg.
15Vi søkte etter fred, men ingen god kom, og etter helbredelsens tid, men se, ulykke!
17For oss, våre øyne har forgjeves ventet etter hjelp; mens vi lette, har vi ventet på en nasjon som ikke kunne redde oss.
18De jager våre skritt, så vi ikke kan ferdes fritt i gatene; vår ende nærmer seg, våre dager er fulle, for vår ende er kommet.
19Våre forfølgere er raskere enn himmelens ørner; de forfulgte oss på fjellene, de ventet på oss i ørkenen.
19Lær oss hva vi skal si til ham; for vi kan ikke ordne vår tale på grunn av mørket.
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett går forbi min Gud?
22et land av mørke, som selve mørket, og av dødens skygge, uten noen orden, hvor lyset er som mørke.
7Se, jeg roper på grunn av urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferdighet.
8Han har sperret min vei så jeg ikke kan passere, og han har lagt mørke på mine stier.
14De møter mørke om dagen og famler som i natten midt på dagen.
13Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
19Hvor er veien til lysets bolig? Og hvor er mørkets sted,
20Skal ikke Herrens dag være mørke, ikke lys? Ja, veldig mørk, uten lysglimt i den.
22De vil se til jorden, men se! Bare nød og mørke, truende angst og de vil bli drevet inn i dypet av mørket.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
4Ingen påkaller rettferdighet, og ingen fører saken for sannhet; de stoler på tomhet og taler løgner; de unnfanger ondskap og føder urett.
7Herre, rettferdigheten tilkommer deg, men vi står her med skam, slik som i dag, mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene hvor du har drevet dem, på grunn av det troløshet de har vist mot deg.
16Gi ære til Herren deres Gud, før han fører mørke over dere, før føttene deres snubler på de mørke fjellene, og mens dere leter etter lys, gjør han det til dødens skygge, og gjør det til tettest mørke.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
9La dens skumrings stjerner bli mørke; la den lete etter lys, men finne intet, og la den ikke se morgenens gry.
9Vi ser ikke våre tegn: Det er ikke lenger noen profet, og ingen blant oss vet hvor lenge.
15Ve dem som søker å skjule sine planer dypt for Herren, og som gjør ting i mørket, som sier: Hvem ser oss? og hvem kjenner oss?
9For vi er bare fra i går og vet ingenting, fordi våre dager på jorden er som en skygge.
2Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.
2Folket som vandret i mørket har sett et stort lys; lyset har strålt over dem som bor i dødsskyggens land.
22Det finnes ingen mørke eller dødens skygge hvor ondskapsarbeidere kan skjule seg.
23Hvorfor får en mann som er uten retning, og som Gud har sperret inne, lys?
25De famler i mørket uten lys, og han får dem til å vakle som en drukken mann.
6På den dagen skal det være slik at lyset ikke skal være klart eller mørkt.
13De hører til dem som gjør opprør mot lyset; de kjenner ikke dens veier og blir ikke på dens stier.
14Og se på kvelden er det nød; og før morgenen er han ikke mer. Dette er deres del som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.
12De gjør natten om til dag: lyset er kort på grunn av mørket.
8Se, jeg går framover, men han er ikke der; og bakover, men jeg kan ikke oppfatte ham.
16I mørket bryter de inn i hus som de har merket for seg selv i dagslys; de kjenner ikke lyset.
17For morgenen er for dem som dødsskyggen, hvis noen kjenner dem, er de i dødsskyggens redsel.
4La den dagen bli mørk; la ikke Gud bry seg om den ovenfra, og la ikke lyset skinne på den.
13Og du spør, Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom den tette skyen?
26Da jeg ventet på det gode, kom det onde til meg; og da jeg håpet på lys, kom det mørke.
17Fordi jeg ikke ble utslettet før mørket kom, har han heller ikke skjult mørket for mitt ansikt.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han fortsetter, men jeg merker ham ikke.