Jesaja 53:3
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med lidelse. Vi skjulte ansiktene våre for ham; han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, vel kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Foraktet og forlatt av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi aktet ham for intet.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann preget av sorg, kjent med sykdom. Som en man skjuler ansiktet for, var han foraktet, og vi anså ham for intet.
Han var foraktet, en mann av sorger, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi aktet ham ikke.
Han er foraktet og avvist av mennesker; en mann kjent med sorg, og kjent med smerte; og vi skjulte våre ansikter for ham; han ble foraktet, og vi anså ham ikke.
Han var foraktet og forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi regnet ham for intet.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann fylt med smerte, kjent med sykdom. Som en som folk skjuler sitt ansikt for, han var foraktet, og vi regnet ham ikke for noe.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Han er foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sorg. Vi vendte våre ansikter bort fra ham; han ble foraktet, og vi regnet ham ikke som verdifull.
Foraktet var han og rettsopprørernes etterlatte. Han var en mann full av smerte, kjente sykdommen og som en som mennesker skjuler ansiktet for. Foraktet, og vi akta ham ikke.
He was despised and rejected by men, a man of sorrows and acquainted with grief. Like one from whom people hide their faces, he was despised, and we did not esteem him.
Foraktet var han og forlatt av mennesker, en mann av lidelse og vel kjent med sykdom. Som en som man skjuler sitt ansikt for, var han foraktet, og vi regnet ham for intet.
(Han var) foragtet og holdt (snart) op (at være) iblandt Mænd, en Mand, (fuld af) Piner, og som havde forsøgt Sygdom; og som En, for hvilken man skjulte Ansigtet, var han foragtet, og vi agtede ham intet.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were our faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
Han ble foraktet og avvist av mennesker; en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Vi skjulte våre ansikter for ham, han var foraktet, og vi regnet ham for ingenting.
He is despised and rejected by men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid, as it were, our faces from him; he was despised, and we did not esteem him.
Han ble foraktet og avvist av mennesker, en mann av lidelse, kjent med sykdom. Som en det skjules ansikter for, var han foraktet. Vi aktet ham ikke.
Han var foraktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han var som en som folk skjuler sitt ansikt for, foraktet, og vi aktet ham for intet.
Han var foraktet og avvist av mennesker, en mann full av smerte og kjent med sykdom. Han var som en det er vendt bort fra; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
Menn foraktet ham og vendte seg bort fra ham; han var en smertenes mann, kjent med sykdom. Som en fra hvem folk vender ansiktet bort, ble han foraktet, og vi aktet ham for intet.
He shalbe the most symple & despised of all, which yet hath good experience of sorowes & infirmities. We shal reken him so symple & so vyle, that we shal hyde oure faces fro him.
He is despised and reiected of men: he is a man full of sorowes and hath experience of infirmities: we hidde as it were our faces from him: he was despised and we esteemed him not.
He is dispised and abhorred of men, he is such a man as hath good experience of sorowes and infirmities: We haue reckened hym so vile, that we hyd our faces from hym.
He is despised and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and we hid as it were [our] faces from him; he was despised, and we esteemed him not.
He was despised, and rejected by men; a man of suffering, and acquainted with disease: and as one from whom men hide their face he was despised; and we didn't respect him.
He is despised, and left of men, A man of pains, and acquainted with sickness, And as one hiding the face from us, He is despised, and we esteemed him not.
He was despised, and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and as one from whom men hide their face he was despised; and we esteemed him not.
He was despised, and rejected of men; a man of sorrows, and acquainted with grief: and as one from whom men hide their face he was despised; and we esteemed him not.
Men made sport of him, turning away from him; he was a man of sorrows, marked by disease; and like one from whom men's faces are turned away, he was looked down on, and we put no value on him.
He was despised, and rejected by men; a man of suffering, and acquainted with disease. He was despised as one from whom men hide their face; and we didn't respect him.
He was despised and rejected by people, one who experienced pain and was acquainted with illness; people hid their faces from him; he was despised, and we considered him insignificant.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
6Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
7Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
8Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet.
9Han fikk sin grav blant de onde, hos den rike i sin død, fordi han ikke hadde gjort noe vold, og det var ingen svik i hans munn.
10Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
11Han skal se frukten av sin lidelse og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger.
12Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke. For han utøste sin sjel til døden, og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.
1Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart?
2For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss.
13Se, min tjener skal handle forstandig, han skal bli opphøyd og løftet opp, og bli meget høy.
14Likesom mange var forundret over deg; hans utseende var så vansiret mer enn noen mann, og hans form mer enn menneskenes barn.
15Slik skal han bestænke mange nasjoner; konger skal lukke sine munner for ham, for det som ikke har blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
32For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på.
33De skal piske ham og drepe ham, og den tredje dagen skal han oppstå igjen.
6Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
33I hans fornedrelse ble dommen tatt bort, og hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden.»
6Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av mennesker og foraktet av folket.
7Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier:
20Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
24For han har ikke foraktet eller avskydd den lidendes nød; han har ikke gjemt sitt ansikt for ham, men når han ropte til ham, hørte han.
3For heller ikke Kristus behaget seg selv, men som det står skrevet: «Hånsordene fra dem som hånte deg, falt på meg.»
45Du har gjort oss til avskum og avfall blant folkene.
6Og en skal si til ham: 'Hva er disse sårene på hendene dine?' Da skal han svare: 'De ble gitt meg i mine venners hus.'
30Han vender sitt kinn til den som slår ham; han er fylt med vanære.
12For det var ikke en fiende som hånte meg; det kunne jeg ha båret. Det var heller ikke en som hatet meg og som opphøyde seg mot meg; da ville jeg skjult meg for ham.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
53Men de tok ikke imot ham fordi han hadde ansiktet vendt mot Jerusalem.
7For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt.
25Men først må han lide meget og bli forkastet av denne slekten.
17for at det skulle bli oppfylt som ble sagt ved profeten Jesaja som sier:
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
19Han skal ikke trette eller rope, og heller ikke skal noen høre hans røst i gatene.
4Vi har blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som er omkring oss.
3Hvorfor regnes vi som dyr og betraktes som lite verdt i deres øyne?
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes kjepp.
33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og til de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
34De skal spotte ham, hudstryke ham, spytte på ham og slå ham i hjel, men på den tredje dagen skal han oppstå igjen.»
41Alle som går forbi plundrer ham; han er blitt en skam for sine naboer.
11Jeg var en skam blant alle mine fiender, men mest blant mine naboer, og en frykt for mine bekjente: de som så meg ute flyktet fra meg.
19og de skal overgi ham til hedningene til å bli hånet og hudstrøket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han oppstå igjen.’
17Dette skjedde for at det skulle bli oppfylt det som var sagt ved profeten Jesaja: «Han tok på seg våre skrøpeligheter og bar våra sykdommer.»
13Du gjør oss til en hån for våre naboer, en spott og en forkastelse blant dem rundt oss.
2Han skal ikke rope eller heve stemmen, heller ikke la sin røst høres på gaten.
7Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss; for våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger, vi kjenner dem:
41Dette sa Jesaja fordi han hadde sett hans herlighet og talte om ham.
14Jeg var en til latter for hele mitt folk; og deres sang hele dagen.
63Mennene som holdt Jesus, hånte og slo ham.