Jesaja 50:6
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg bød ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg gav ryggen min til dem som slo, og kinnene til dem som dro i skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.
Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet for hån og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for vanære og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for skam og spytt.
Jeg gav ryggen min til dem som slo meg, og kinnene mine til dem som nappet håret mitt; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spott.
Jeg gav min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket meg i håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til de som rev skjegget. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og mine kinn til dem som dro ut skjegget: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skam og spytt.
Jeg vendte ryggen til dem som slo meg, og ga kinnene til de som rev ut håret. Jeg løy ikke bak mitt ansikt for å unngå skam og spytt.
Jeg ga ryggen til dem som slo meg, og kinnene til dem som rykket ut skjegget. Ansiktet mitt skjulte jeg ikke for skam og spytt.
I offered my back to those who beat me, my cheeks to those who pulled out my beard. I did not hide my face from insults and spitting.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rev av meg skjegget. Jeg skjulte ikke mitt ansikt for hån og spytt.
Jeg hengav min Ryg for dem, som (mig) sloge, og mine Kindbeen til dem, som rykkede (Haar af mig), jeg skjulte ikke mit Ansigt fra Forsmædelser og Spyt.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair: I hid not my face from shame and spitting.
Jeg lot dem slå meg på ryggen, og jeg lot dem rive håret av kinnene mine; jeg skjulte ikke mitt ansikt for skam og spytt.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to those that plucked off the hair: I did not hide my face from shame and spitting.
Jeg ga ryggen til dem som slo, og kinnene til dem som rev av meg hår; jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo, og mine kinn til dem som rykket ut håret. Jeg skjulte ikke ansiktet for skam og spytt.
Jeg ga min rygg til dem som slo og mine kinn til dem som rev av håret; jeg skjulte ikke ansiktet mitt for hån og spytting.
Jeg ga min rygg til dem som slo meg, og mine kinn til dem som rykket ut mitt skjegg: jeg skjulte ikke ansiktet mitt for skamens slag.
but I offre my backe vnto ye smyters, and my chees to the nyppers. I turne not my face fro shame ad spittinge,
I gaue my backe vnto the smiters, and my cheekes to the nippers: I hidde not my face from shame and spitting.
But I offred my backe vnto the smiters, and my cheekes to the nippers: I turned not my face from shame and spittinges.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair: I hid not my face from shame and spitting.
I gave my back to the strikers, and my cheeks to those who plucked off the hair; I didn't hide my face from shame and spitting.
My back I have given to those smiting, And my cheeks to those plucking out, My face I hid not from shame and spitting.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair; I hid not my face from shame and spitting.
I gave my back to the smiters, and my cheeks to them that plucked off the hair; I hid not my face from shame and spitting.
I was offering my back to those who gave me blows, and my face to those who were pulling out my hair: I did not keep my face covered from marks of shame.
I gave my back to the strikers, and my cheeks to those who plucked off the hair; I didn't hide my face from shame and spitting.
I offered my back to those who attacked, my jaws to those who tore out my beard; I did not hide my face from insults and spitting.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7For Herren Gud vil hjelpe meg; derfor skal jeg ikke bli til skamme: derfor har jeg gjort mitt ansikt hardt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli ydmyket.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig, jeg vendte ikke ryggen til.
30Han vender sitt kinn til den som slår ham; han er fylt med vanære.
7For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt.
10De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg hånlig på kinnet; de har samlet seg mot meg.
2Mange ganger har de plaget meg siden min ungdom, men likevel har de ikke overvunnet meg.
3Plogmenn har pløyd på min rygg, de har laget lange furer.
10De avskyr meg, de flykter langt bort fra meg, og sparer ikke på å spytte i ansiktet mitt.
6Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av mennesker og foraktet av folket.
7Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier:
3Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet.
4Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget.
5Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom.
6Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham.
7Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn.
12For det var ikke en fiende som hånte meg; det kunne jeg ha båret. Det var heller ikke en som hatet meg og som opphøyde seg mot meg; da ville jeg skjult meg for ham.
14Likesom mange var forundret over deg; hans utseende var så vansiret mer enn noen mann, og hans form mer enn menneskenes barn.
15Slik skal han bestænke mange nasjoner; konger skal lukke sine munner for ham, for det som ikke har blitt fortalt dem, skal de se; og det de ikke hadde hørt, skal de forstå.
25Jeg har også blitt til spott for dem; når de ser på meg, rister de på hodet.
63Mennene som holdt Jesus, hånte og slo ham.
64Og de dekket ansiktet hans, slo ham og sa: Profetér, hvem var det som slo deg?
67Deretter spyttet de ham i ansiktet og slo ham, og noen ga ham slag med håndflatene,
65Noen begynte å spytte på ham, dekte over ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa til ham: Profeter! Og vaktene slo ham med håndflatene.
35'De har slått meg,' sier du, 'og jeg merket det ikke; de har banket meg, og jeg kjente det ikke: når skal jeg våkne? Jeg skal søke det igjen.'
32For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på.
29Vend også den andre kinnet til den som slår deg på det ene. Og den som tar kappen din skal du heller ikke hindre i å ta kjortelen din.
39Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt. Hvis noen slår deg på høyre kinn, vend også det andre til.
15Min forvirring er stadig foran meg, og skammen i ansiktet har dekket meg,
16For stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.
10For jeg hørte mange snakke nedsettende om meg, frykt var rundt omkring. 'Anklag,' sier de, 'og vi vil rapportere det.' Alle som var mine venner, ventet på at jeg skulle snuble, og sa: 'Kanskje han vil la seg lure, så vil vi overvinne ham og ta hevn over ham.'
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; tidligere var jeg som en tamburin.
26La dem bli til skamme og bli til forvirring sammen, de som fryder seg over min skade; la dem bli kledd i skam og vanære, de som gjør seg store mot meg.
19Sannelig, etter at jeg ble vendt, angret jeg; og etter at jeg ble instruert, slo jeg meg på låret: Jeg skammet meg, ja, jeg ble ydmyket, fordi jeg bar skammen fra min ungdom.
2Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
15Men i min motgang gledet de seg og kom sammen; ja, de foraktelige samlet seg mot meg, og jeg visste det ikke; de rev i meg og sluttet ikke.
8For hver gang jeg talte, var det rop om vold og ødeleggelse, fordi Herrens ord daglig har blitt til vanære og spott for meg.
43Deretter knuste jeg dem som støvet på jorden; jeg tråkket dem som gatenes skitt, og spredte dem.
24Etter deres urenhet og deres overtredelser har jeg gjort mot dem, og jeg skjulte mitt ansikt for dem.
17For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.
20Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.
30Og de spyttet på ham, tok sivrøret og slo ham i hodet.
8Se, jeg har gjort ditt ansikt sterkt mot deres ansikter og din panne sterk mot deres panner.
10Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg.
14La dem bli til skamme og forvirret som søker å ødelegge meg; la dem vike tilbake og bli ydmyket som ønsker meg ondt.
4De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på hodet mitt; de som ønsker å ødelegge meg, uten grunn, er mektige; jeg måtte gi tilbake det jeg ikke hadde tatt.
2La dem bli til skamme og forvirring, de som søker min sjel; la dem bli drevet tilbake og gjort til skamme, de som ønsker meg ondt.
23Da han ble hånet, hånte han ikke igjen; da han led, truet han ikke, men overlot seg selv til ham som dømmer rettferdig.
1Samle deg i tropper, du datter av tropper: han har beleiret oss. De skal slå Israels dommer med en stokk på kinnet.
13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
6Og en skal si til ham: 'Hva er disse sårene på hendene dine?' Da skal han svare: 'De ble gitt meg i mine venners hus.'