Jesaja 58:3
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherefore have we fasted,{H6684} [say they], and thou seest{H7200} not? [wherefore] have we afflicted{H6031} our soul,{H5315} and thou takest no knowledge?{H3045} Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672} [your own] pleasure,{H2656} and exact{H5065} all your labors.{H6092}
Wherefore have we fasted{H6684}{(H8804)}, say they, and thou seest{H7200}{(H8804)} not? wherefore have we afflicted{H6031}{(H8765)} our soul{H5315}, and thou takest no knowledge{H3045}{(H8799)}? Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672}{(H8799)} pleasure{H2656}, and exact{H5065}{(H8799)} all your labours{H6092}.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Why have we fasted, [say they], and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge? Behold, in the day of your fast you find [your own] pleasure, and exact all your labors.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Se, dere faster for strid og uenighet, og for å slå med ondskapens knyttneve. Dere skal ikke faste som dere gjør i dag, for at deres røst skal bli hørt i det høye.
5 Er dette den faste jeg har utvalgt? En dag for en mann å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som et siv og spre sekkestrie og aske under seg? Vil du kalle dette en faste og en dag til behag for Herren?
6 Er ikke dette den faste jeg har utvalgt, å løse ondskapens lenker, å bryte de tunge byrder, og å la de undertrykte gå fri, og at dere bryter hvert åk?
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og bringe de fattige som er kastet ut i ditt hus? Når du ser den nakne, at du kler ham, og ikke skjuler deg for de av ditt eget kjød?
1 Rop høyt, spar ikke, løft stemmen som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser, og Jakobs hus deres synder.
2 Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å få vite mine veier, som et folk som har gjort rettferdighet, og ikke forlatt sin Guds forskrifter. De spør etter rettferdighetens ordninger og fryder seg over å nærme seg Gud.
5 Si til hele folket i landet og til prestene, og si: Da dere fastet og sørget i den femte og den syvende måneden, gjennom disse sytti årene, var det virkelig for meg at dere fastet?
6 Og når dere spiste og drakk, var det ikke for deres egen skyld at dere spiste og drakk?
16 Når dere faster, skal dere heller ikke se triste ut, slik som hyklerne. De gjør ansiktene sine stygge slik at menneskene skal se de faster. Sannelig sier jeg dere: De har allerede fått sin lønn.
17 Men du, når du faster, salv hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18 så du ikke viser deg fastende for menneskene, men bare for din Far, som er i det skjulte; og din Far, som ser i skjul, skal belønne deg åpenlyst.
13 Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
14 Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men disiplene dine faster ikke?»
17 Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
13 Hvis du holder foten borte fra sabbaten, fra å gjøre din glede på min hellige dag, og kaller sabbaten en lyst, Herrens hellige dag, ærefull, og ærer ham ved ikke å følge dine egne veier, eller finne din egen glede, eller tale dine egne ord,
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de bringer brennoffer og offergave, vil jeg ikke ta imot dem: men jeg vil gjøre ende på dem med sverd, sult og pest.
18 Johannes' disipler og fariseernes disipler pleide å faste; og de kom og sa til ham: «Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?»
13 Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
14 Innvi en faste, kall sammen en høytidelig forsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herrens, deres Guds hus, og rop til Herren,
2 Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke metter? Lytt nøye til meg, og spis det som er godt, og la deres sjel fryde seg i overflod.
33 De sa til ham: «Hvorfor faster og ber Johannes' disipler ofte, og likedan fariseernes, mens dine disipler spiser og drikker?»
18 Gjorde ikke deres fedre det samme, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og denne byen? Likevel bringer dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
9 Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du fjerner åket fra blant deg, og holder fingeren borte og taler intet ondt;
10 Hvis du går inn for den sultne og tilfredsstiller den plagedes sjel, da skal ditt lys stige i mørket, og ditt mørke skal være som middagen.
5 Hva vil dere gjøre på fastsatt dag, og på Herrens høytidsdag?
19 Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
13 Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevet dette av dere, å trå mine forgårder?
9 Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de forkynner sin synd som Sodoma, de skjuler den ikke. Ulykke over deres sjel, for de har brakt ondt over seg selv.
12 Derfor, sier Herren, vend om til meg med hele deres hjerte, med faste, med gråt, og med sorg:
16 Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
10 Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår synd eller vårt lovbrudd mot Herren vår Gud?
10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg.
19 De sier: La ham skynde seg, la han fremskynde sitt verk, så vi kan se det! La Israels Hellige sin beslutning komme nær og vise seg, så vi kan forstå det!
6 Dere har sådd mye, men høster lite; dere spiser, men har ikke nok; dere drikker, men blir ikke mette; dere kler dere, men ingen blir varme; dere som arbeider, tjener penger for å legge dem i en pung med hull.
13 Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, og fasten i den femte, og fasten i den sjuende, og fasten i den tiende, skal bli for Judas hus til glede og fryd og glade høytider; derfor elsk sannheten og freden.
4 Har ikke ugjerningens arbeidere noen kunnskap? De fortærer mitt folk som de eter brød, og de har ikke påkalt Gud.
4 De syke har dere ikke styrket, de svake har dere ikke helbredet, de skadde har dere ikke bandasjert. De bortdrevne har dere ikke hentet tilbake, og dere har ikke lett etter de som har gått seg vill. Men med makt og hardhet har dere hersket over dem.
8 Når dere ofrer et blint dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere ofrer det halte og det syke, er det ikke ondt? Prøv å gi det til din guvernør; vil han være fornøyd med deg, eller motta deg med velvilje? sier Herren over hærskarene.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15 Når dere brer ut hendene deres, vil jeg skjule mine øyne for dere. Ja, når dere ber mange bønner, vil jeg ikke høre: deres hender er fulle av blod.
3 Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
17 Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og Jerusalems gater?
7 Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som våkner for å gripe deg; for du har skjult ditt ansikt for oss og gjort oss til intet på grunn av våre misgjerninger.
13 Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
7 Du har ikke gitt vann til de trette å drikke, og har holdt tilbake brød fra de sultne.
4 Da skal de rope til Herren, men han vil ikke høre dem; han vil til og med skjule sitt ansikt for dem på den tiden, fordi de har oppført seg dårlig i sine gjerninger.