Johannes 6:7
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver av dem kan få bare litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få bare en liten bit.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, selv om hver bare skulle få litt.
Filip svarte ham: "To hundre denarer med brød er ikke tilstrekkelig for dem, slik at hver av dem kan få litt."
Filip svarte ham: "Det trengs to hundre denarer med brød, men det ville ikke være nok til at en av dem kunne få noe."
Filip svarte ham: To hundre penger med brød er ikke nok til at hver av dem kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få bare litt.
Filip svarte ham: «Brød til to hundre denarer er ikke nok for dem, så de får et lite stykke hver.»
Filip svarte ham: "Selv for to hundre denarer er ikke brød nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Filip svarte: To hundre denarer for brød er ikke nok til at hver kan få litt.
Filip svarte: «Brød for to hundre penninger er ikke nok til at hver enkelt skal få noe.»
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få litt.»
Filip svarte ham: 'To hundre denarer med brød er ikke nok til at hver av dem kan få litt.'
Philip answered him, 'Two hundred denarii worth of bread wouldn’t be enough for everyone to have even a little.'
Filip svarte: "Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få en liten bit."
Philippus svarede ham: Brød for to hundrede Penninge er ikke nok for dem, saa at Enhver af dem kan tage noget Lidet.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte ham: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.»
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød så alle kan få en bit hver.»
Filip svarte: «To hundre denarer er ikke nok til å kjøpe brød slik at alle kan få litt hver.»
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til dem, så hver kan få litt.
Filip svarte: Brød for to hundre denarer er ikke nok til at alle kan få litt.
Philip answered him two hondred peny worthe of breed are not sufficient for them yt every ma have a litell.
Philippe answered him: Two hundreth peny worth of bred is not ynough amonge the, yt euery one maye take a litle.
Philippe answered him, Two hundreth penie worth of bread is not sufficient for them, that euery one of them may take a litle.
Philip aunswered hym: Two hundred penie worth of bread are not sufficient for them, that euery man may take a litle.
Philip answered him, Two hundred pennyworth of bread is not sufficient for them, that every one of them may take a little.
Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Philip answered him, `Two hundred denaries' worth of loaves are not sufficient to them, that each of them may receive some little;'
Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
Philip answered him, Two hundred shillings' worth of bread is not sufficient for them, that every one may take a little.
Philip made answer, Bread to the value of two hundred pence would not be enough even to give everyone a little.
Philip answered him, "Two hundred denarii worth of bread is not sufficient for them, that everyone of them may receive a little."
Philip replied,“Two hundred silver coins worth of bread would not be enough for them, for each one to get a little.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da det ble sent på dagen, kom disiplene til ham og sa: Dette stedet er øde, og det er forbi tiden.
36Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.
37Men han svarte: Dere skal gi dem mat. De sa til ham: Skal vi gå og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?
38Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. De fant ut og sa: Fem brød og to fisker.
5Da Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham, sa han til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så disse kan få noe å spise?»
6Dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hva han skulle gjøre.
8En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa til ham:
9«Her er en gutt som har fem byggbrød og to små fisker, men hva er det til så mange?»
10Jesus sa: «La folket sette seg ned.» Det var mye gress på stedet. Så satte mennene seg ned, og antallet var omkring fem tusen.
11Jesus tok brødene, takket og delte ut til disiplene, og disiplene delte ut til dem som hadde satt seg. Slik også av fiskene, så mye de ønsket.
12Da alle var mette, sa han til disiplene sine: «Samle sammen stykkene som er blitt til overs, slik at ingenting går til spille.»
13De samlet dem derfor sammen og fylte tolv kurver med stykkene som var blitt igjen etter de fem byggbrødene, fra dem som hadde spist.
12Da det ble sent på dagen, kom de tolv til ham og sa: «Send folkeskarene bort, slik at de kan gå inn i landsbyene og bygdene rundt omkring for å få seg mat og husly; for her er vi på et øde sted.»
13Men han sa til dem: «Dere skal gi dem noe å spise.» De svarte: «Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker, dersom vi da ikke selv skal kjøpe mat til alle disse menneskene.»
14For det var omkring fem tusen menn. Og han sa til disiplene sine: «La dem sette seg ned i grupper på femti.»
4Og disiplene hans svarte ham: Hvor kan noen få tak i nok brød her i ødemarken til å mette disse menneskene?
5Han spurte dem da: Hvor mange brød har dere? Og de svarte: Syv.
6Han ba folket sette seg ned på bakken. Så tok han de sju brødene, takket, brøt dem og ga til disiplene for at de skulle dele ut. De satte dem da fram for folket.
7De hadde også noen få små fisker. Dem velsignet han og ba at også de skulle deles ut.
33Disiplene hans sa til ham: Hvor skulle vi få så mye brød her i ødemarken at vi kan mette en så stor folkemengde?
34Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju, og noen få småfisker.
15Da det ble kveld, kom disiplene hans bort til ham og sa: «Dette stedet er øde, og tiden er allerede gået. Send folkemengden bort, slik at de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.»
16Men Jesus sa til dem: «De trenger ikke å dra bort; gi dere dem mat.»
17De svarte ham: «Vi har ikke annet her enn fem brød og to fisker.»
18Han sa: «Bring dem hit til meg.»
19Så ba han folkemengden sette seg ned på gresset; han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, velsignet dem, brøt brødene og ga dem til disiplene, og disiplene ga til folkemengden.
20Og alle spiste og ble mette; og de samlet opp resten av stykkene, tolv fulle kurver.
41Han tok de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen, ba takkebønn, delte brødene og ga til disiplene, som igjen satte dem fram for menneskene. Også de to fiskene, delte han mellom dem alle.
42De spiste alle og ble mette.
43De samlet opp tolv kurver fulle av brød- og fiskestykker.
44De som hadde spist, var omkring fem tusen menn.
19Da jeg brøt de fem brødene til fem tusen mennesker, hvor mange kurver fylte dere da med brødstykkene som ble til overs? De svarte ham: Tolv.
20Og da jeg brøt de sju brødene til de fire tusen, hvor mange kurver med matrester fikk dere da? Og de svarte: Syv.
7De begynte å drøfte seg imellom og sa: «Det er fordi vi ikke har tatt med oss brød.»
8Men da Jesus merket dette, sa han til dem: «Dere lite troende, hvorfor snakker dere sammen om at dere ikke har brød?
9Forstår dere ennå ikke? Husker dere ikke de fem brødene til de fem tusen, og hvor mange kurver dere samlet inn?
10Heller ikke de sju brødene til de fire tusen, og hvor mange kurver dere samlet inn?
36Så tok han de sju brødene og fiskene, takket, brøt dem og ga til disiplene, og disiplene ga dem til folket.
37De spiste alle og ble mette. Og de samlet opp sju fulle kurver med brødrester som ble til overs.
16Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og velsignet dem; han brøt brødene og gav til disiplene, for at de skulle dele ut til folkemengden.
17Og de spiste og ble mette alle sammen, og de samlet opp tolv kurver med stykker som ble til overs.
22Filip kommer og sier det til Andreas, og Andreas og Filip går så og sier det til Jesus.
27Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner gapet dens, vil du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.»
8Filip sier til ham: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»
33Da sa disiplene til hverandre: «Har noen brakt ham mat?»
1I de dager, da folkemengden var meget stor og ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene sine til seg og sa til dem:
16Og de resonnerte seg imellom og sa: Det er fordi vi ikke har noe brød.
5«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
26Jesus svarte dem: «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Dere søker meg ikke fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette.
34Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.»