Josva 14:13
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Da velsignet Josva ham og ga Kaleb, sønn av Jefunne, Hebron til arv.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arvelodd.
Da velsignet Josva ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som hans arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham og gav Kaleb, sønn av Jefunneh, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Så velsignet Josva ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, som arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som en arv.
Then Joshua blessed Caleb son of Jephunneh and gave him Hebron as his inheritance.
Josva velsignet ham og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, til arv.
Saa velsignede Josva ham, og han gav Caleb, Jephunne Søn, Hebron til Arv.
And hua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Og Josva velsignet ham, og ga Kaleb, Jefunnes sønn, Hebron som en arv.
And Joshua blessed him and gave to Caleb the son of Jephunneh Hebron as an inheritance.
Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham, og ga Hebron til Kaleb, Jefunnes sønn, som arv.
Og Josva velsignet ham, og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
Og Josva velsignet ham; og han ga Hebron til Kaleb, sønn av Jefunne, til arv.
And Joshua{H3091} blessed{H1288} him; and he gave{H5414} Hebron{H2275} unto Caleb{H3612} the son{H1121} of Jephunneh{H3312} for an inheritance.{H5159}
And Joshua{H3091} blessed{H1288}{(H8762)} him, and gave{H5414}{(H8799)} unto Caleb{H3612} the son{H1121} of Jephunneh{H3312} Hebron{H2275} for an inheritance{H5159}.
Then Iosua blessed him, and so gaue Hebron vnto Caleb the sonne of Iephune.
Then Ioshua blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephunneh, Hebron for an inheritance.
And Iosuah blessed him, and gaue vnto Caleb the sonne of Iephune, Hebron to inherite.
And Joshua blessed him, and gave unto Caleb the son of Jephunneh Hebron for an inheritance.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blesseth him, and giveth Hebron to Caleb son of Jephunneh for an inheritance,
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua blessed him; and he gave Hebron unto Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
And Joshua gave him his blessing; and he gave Hebron to Caleb, the son of Jephunneh, for his heritage.
Joshua blessed him; and he gave Hebron to Caleb the son of Jephunneh for an inheritance.
Joshua asked God to empower Caleb son of Jephunneh and assigned him Hebron.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Hebron ble derfor Kalebs, Jefunnes sønns, kenisittens, arv til denne dag, fordi han fullt ut fulgte Herren, Israels Gud.
15 Og Hebrons by ble tidligere kalt Kirjat-Arba; Arba var en stor mann blant anakittene. Og landet hadde fred fra krig.
13 Kaleb, sønn av Jefunne, fikk sitt område blant Juda stamme, som Herren hadde pålagt Josva, nemlig byen Arba, Anakfarens by, som er Hebron.
14 Kaleb drev bort de tre sønnene til Anak: Sesjai, Ahiman og Talmai, Anakbarna.
15 Derfra dro han mot innbyggerne i Debir; Debirs tidligere navn var Kirjat-Sefir.
16 Kaleb sa: "Den som slår Kirjat-Sefir og inntar byen, skal jeg gi min datter Aksha til kone."
17 Da tok Otniel, sønn av Kenaz, Kalebs bror, byen, og Kaleb ga ham sin datter Aksha som kone.
12 "Gi meg derfor dette fjellet som Herren talte om den dagen; for du hørte den dagen at anakittene var der, og at byene var store og befestede. Hvis nå Herren er med meg, skal jeg kunne drive dem ut, slik Herren sa."
11 De ga dem Arbas by, Anaks fars by, som er Hebron, i Judafjellene, med tilhørende beitemarker omkring.
12 Men markene til byen og landsbyene ga de til Kaleb, Jefunnes sønn, som hans eiendom.
13 Så ga de til Arons barn, presten, Hebron med tilhørende beitemarker, som en tilfluktsby for drapsmenn; og Libna med tilhørende beitemarker,
55 Og de ga dem Hebron i Judas land, med byer omkring.
56 Men markene til byen og landsbyene, de ga til Kaleb, Jefunnas sønn.
20 De ga Hebron til Kaleb, som Moses hadde sagt, og han drev ut Anaks tre sønner derfra.
36 bortsett fra Kaleb, sønn av Jefunne; han skal se det, og jeg vil gi ham og hans barn landet han har tråkket på, fordi han har fulgt Herren fullt og helt.
1 Dette er de områdene som Israels barn arvet i Kanaans land, som Eleazar, presten, og Josva, Nuns sønn, og lederne for fedrene i Israels stammer, fordelte til arvelodd.
6 Fra Judas stamme, Kaleb, sønn av Jefunne.
5 Som Herren hadde befalt Moses, så gjorde Israels barn, og de delte landet.
6 Da kom Judas barn til Josva i Gilgal, og Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, sa til ham: "Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadesh-Barnea."
24 Men min tjener Kaleb, fordi han hadde en annen ånd og har fulgt meg fullt ut, ham vil jeg føre inn i det landet han dro til; og hans etterkommere skal arve det.
19 Og navnene på mennene er disse: Fra Judas stamme, Kaleb, Jefunnes sønn.
7 Til den ene halvparten av Manasses stamme hadde Moses gitt besittelse i Basan, men til den andre halvparten ga Josva landet blant deres brødre på vestsiden av Jordan. Da Josva også sendte dem av sted til sine telt, velsignet han dem,
15 Hun sa til ham: Gi meg en velsignelse; du har gitt meg et land i sørlandet, gi meg også vannkilder. Kaleb ga henne de øvre og nedre kildene.
11 Han sa: Jeg vil gi deg Kanaans land som arv og eiendom.
12 Kaleb sa: Den som slår Kirjat-Sefer og inntar det, til ham vil jeg gi min datter Aksa til ekte.
13 Otniel, Kenaz' sønn, Kalebs yngre bror, tok det, og han ga ham sin datter Aksa til ekte.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå dit inn. Oppmuntre ham, for han skal få Israel til å ta det i eie.
12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun; for de har fulgt Herren fullt ut.
49 Da de hadde sluttført delingen av landet som arv i henhold til deres områder, ga Israels barn en arv til Josva, Nuns sønn, blant dem.
50 Etter Herrens ord ga de ham byen han ba om, Timnat-Serah i Efraims fjellområde. Og han bygde byen og bosatte seg der.
23 Så tok Josva hele landet, i henhold til alt Herren hadde sagt til Moses; og Josva ga det som arveland til Israel, etter deres inndelinger etter stammer. Og landet fikk ro fra krig.
30 Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
14 Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del å arve, i betraktning av at jeg er et stort folk, siden Herren hittil har velsignet meg?
3 For Moses hadde gitt arven til de to og en halv stammene på den andre siden av Jordan; men til levittene ga han ingen arv blant dem.
15 Inntil Herren gir deres brødre hvile, som Han har gitt dere, og de også har inntatt det landet Herren deres Gud gir dem. Deretter skal dere vende tilbake til landets eiendom dere har fått, som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan i øst.
12 Og han ga landet deres som arv, en arv til Israel, sitt folk.
23 Og han ga Josva, Nuns sønn, en befaling og sa: Vær sterk og modig, for du skal lede Israels barn inn i det landet jeg har sverget å gi dem, og jeg vil være med deg.
19 Hun svarte: "Gi meg en velsignelse. Du har gitt meg en land i sør; gi meg også vannkilder." Så ga han henne de øvre og nedre kildene.
20 Dette er arven til Juda stamme etter deres familier.
1 Nå var Josva gammel og kommet langt opp i årene; og Herren sa til ham: Du er gammel og kommet langt opp i årene, og det gjenstår fortsatt mye land å erobre.
9 "Og Moses sverget den dagen og sa: Sannelig, landet hvor din fot har trådt, skal være din arv, og dine barns for evig, fordi du har fulgt helt og holdent Herren, min Gud."
30 sannelig, dere skal ikke komme inn i det landet som jeg sverget å la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
18 Da han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres arvelodd,
38 Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt.
6 Vær sterk og modig, for til dette folket skal du dele ut landet som arv, det jeg sverget å gi deres fedre.