Josva 9:7
Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Israels menn sa til hivittene: Kanskje dere bor nær oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?
Men israelittene sa til hivittene: Kanskje dere bor her midt iblant oss. Hvordan kan vi da slutte pakt med dere?
Israelittene sa til hivittene: «Kanskje dere bor iblant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Israels menn sa til hevittene: «Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Og mennene i Israel sa til Hivittene: Kanskje dere bor her; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Da sa Israels menn til hevittene: "Kanskje dere bor midt iblant oss. Hvordan kan vi da lage en pakt med dere?"
Men mennene i Israel svarte de hevittiske utsendingene: «Kanskje dere bor nær oss, hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Og mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?»
Israelittene spurte hivittene: 'Kanskje bor dere blant oss, men hvordan skulle vi inngå en pakt med dere?'
Men mennene i Israel sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss. Hvordan kan vi da gjøre pakt med dere?»
But the men of Israel said to the Hivites, “Perhaps you are living among us. How then can we make a treaty with you?”
Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?
Da sagde Israels Mænd til Heviten: Maaskee du boer midt iblandt mig, hvorledes kan jeg da gjøre Pagt med dig?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
Men Israelittene sa til hevittene: «Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?»
And the men of Israel said to the Hivites, Perhaps you dwell among us; how then shall we make a treaty with you?
Israels menn sa til hevittene: Hva om dere bor blant oss? Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men mennene i Israel sa til hevittene: 'Kanskje dere bor i nærheten av oss? Hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?'
Israels menn sa til hivittene: Kanskje bor dere blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
Men israelittene sa til hevittene: Kanskje dere bor blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
Then sayde euery man in Israel vnto ye Heuyte: Peraduenture thou dwellest amonge vs, how can I then make a couenaunt with the?
Then the men of Israel said vnto the Hiuites, It may be that thou dwellest among vs, how then can I make a league with thee?
And the men of Israel sayde vnto the Heuite: It may be thou dwellest amog vs, and then howe can I make peace with thee?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a league with you?
The men of Israel said to the Hivites, What if you dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
and the men of Israel say unto the Hivite, `It may be in our midst ye are dwelling, and how do we make with thee a covenant?'
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said unto the Hivites, Peradventure ye dwell among us; and how shall we make a covenant with you?
And the men of Israel said to the Hivites, It may be that you are living among us; how then may we make an agreement with you?
The men of Israel said to the Hivites, "What if you live among us. How could we make a covenant with you?"
The men of Israel said to the Hivites,“Perhaps you live near us. So how can we make a treaty with you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Og de gikk til Josva i leiren ved Gilgal, og sa til ham og mennene i Israel: «Vi er kommet fra et land langt borte; så nå, inngå en pakt med oss.»
8De sa til Josva: «Vi er dine tjenere.» Og Josva sa til dem: «Hvem er dere? Og hvor kommer dere fra?»
9De svarte ham: «Dine tjenere er kommet fra et land svært langt borte på grunn av navnet til Herren din Gud, for vi har hørt om hans storhet, og alt han gjorde i Egypt,
11Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: «Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere; inngå derfor nå en pakt med oss.»
15Og Josva gjorde fred med dem, og inngikk en pakt med dem, for å la dem leve; og lederne av menigheten sverget til dem.
16Det skjedde etter tre dager, da de hadde inngått en pakt med dem, at de hørte at de var deres naboer og bodde blant dem.
22Josva kalte dem, og han talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss ved å si: 'Vi er langt borte fra dere,' når dere bor blant oss?»
4Disse skulle sette Israel på prøve, for å se om de ville adlyde Herrens bud som han hadde gitt deres fedre ved Moses.
5Israels barn bodde blant kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hivittene og jebusittene.
7Josva sa: Å Herre Gud, hvorfor har du ført dette folket over Jordan for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss? Hadde vi bare blitt på den andre siden av Jordan!
8Å Herre, hva skal jeg si når Israel vender ryggen til sine fiender!
9For kana'anittene og alle landets innbyggere vil høre om det og omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
9Og Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør ordene fra Herren deres Gud."
10Josva sa: "På denne måten skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive bort de kanaaneerne, hetittene, hevittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene foran dere.
22Bare under denne betingelsen vil mennene samtykke i å bo hos oss og bli ett folk: at hver mann blant oss blir omskåret som de er.
23Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
19Det var ingen by som sluttet fred med Israels barn, unntatt hivittene som bodde i Gibeon; alle andre tok de i krig.
24De svarte Josva og sa: «Det ble virkelig fortalt dine tjenere hvordan Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og utrydde alle innbyggerne foran dere; derfor ble vi veldig redde for vårt liv på grunn av dere og gjorde dette.»
25«Og nå, se, vi er i din hånd; gjør med oss som det synes godt og rett for deg.»
19Men alle lederne sa til hele menigheten: «Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud; nå kan vi derfor ikke røre dem.»
20Dette vil vi gjøre med dem; vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.
1Da det skjedde, da alle kongene på denne siden av Jordan, i fjellene og i dalene, og langs alle kystene av det store havet som vendte mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaaneerne, perisittene, hevittene og jebusittene hørte om det;
2At de samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel, med én stemme.
3Og da innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort med Jeriko og Ai,
28De sa: Vi så klart at Herren var med deg, så vi sa: La det nå være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
17Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
15Og de kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gileads land, og de talte til dem, og sa:
14Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
1Det skjedde da Adonisedek, kongen av Jerusalem, hørte hvordan Josva hadde inntatt Ai og totalt ødelagt det, slik han hadde gjort med Jeriko og dens konge, og hvordan innbyggerne i Gibeon hadde sluttet fred med Israel og var blant dem,
7Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden vi har sverget ved Herren at vi ikke skal gi dem noen av våre døtre til koner?
1Da kom Nahas fra Ammonittene og slo leir mot Jabesj i Gilead. Og alle mennene i Jabesj sa til Nahas: Gjør en pakt med oss, så skal vi tjene deg.
4Kom opp til meg og hjelp meg slik at vi kan slå Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.
12Vokt deg, så du ikke inngår noen pakt med innbyggerne i landet du drar til, for det kan bli en snare for deg.
24Men hvis vi ikke heller har gjort det av frykt, for en ting sa vi: I fremtiden skal deres barn si til våre barn: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
1Når Herren din Gud fører deg inn i landet du skal innta, og driver ut mange folkeslag foran deg — hetittene, girgasittene, amorittene, kananittene, perisittene, hevittene og jebusittene, sju folkeslag som er større og mektigere enn deg,
9Hvis de sier til oss: Vent til vi kommer til dere, vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.
10Dere kan bosette dere hos oss; landet ligger åpent foran dere; bosett dere og handle her, og skaff dere eiendommer."
5De svarte kongen: Mannen som gjorde ende på oss og som planla å utrydde oss, slik at vi ikke kunne finne sted noe steds i Israels grenser,
12Til Rubenittene, Gadittene og halvparten av Manasse stammen talte Josva og sa:
13Da Josva var ved Jeriko, løftet han blikket og så en mann stå foran ham med et dratt sverd i hånden: Josva gikk bort til ham og sa: Er du med oss, eller med våre fiender?
10Kom, la oss være kloke og håndtere dem; for hvis de blir enda flere, kan de i tilfelle krig slutte seg til våre fiender, kjempe mot oss og dra bort fra landet.
16Da vil vi gi dere våre døtre, og vi vil ta deres døtre til oss, og vi vil bosette oss hos dere og bli ett folk.
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
6Mennene i Gibeon sendte bud til Josva i leiren ved Gilgal og sa: Ikke nøl med å komme til oss, dine tjenere, men kom raskt for å redde og hjelpe oss, for alle amorittkongene som bor i fjellene, har samlet seg mot oss.