Klagesangene 2:15
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»
Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
Alle som går forbi slår i hendene over deg, de plystrer og rister på hodet over datteren Jerusalem. 'Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, en glede for hele jorden?' Sela.
Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
Alle som går forbi klapper sine hender mot deg; de hvesser og rister hodet mot Sion, og sier: Er dette byen som menn kaller skjønnhetes fullkomne, hele jordas glede?
Alle som gikk forbi veien klappet av glede, de plystret og ristet hodet over Jerusalems datter: Er dette byen man kalte fullkomment skjønn, all landets glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg. De hyler og rister på hodet over datteren Jerusalem. Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
Alle forbipasserende klapper i hendene for deg; de hvisker og rister på hodet til Jerusalems datter og spør: «Er dette byen som folk kaller skjønnhetens fullkommenhet, og hele jordens fryd?»
Alle som går forbi slår hendene sammen over deg. De plystrer og rister på hodet over Jerusalem og sier: Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
All who pass along the way clap their hands at you; they hiss and wag their heads at the daughter of Jerusalem, saying, 'Is this the city that was called the perfection of beauty, the joy of all the earth?'
Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela.
De klappede over dig med Hænderne, Alle, som gik forbi ad Veien, de hvidslede og rystede deres Hoved over Jerusalems Datter: Mon denne være den Stad, hvilken man sagde at være heel deilig, alt Landets Glæde?
All that pass by cp their hands at thee; they hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, saying, Is this the city that men call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
Alle som går forbi, klapper hånden mot deg, de spotter og rister på hodet mot Jerusalems datter: Er dette byen som menn kaller skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
All who pass by clap their hands at you; they hiss and shake their heads at the daughter of Jerusalem, saying, Is this the city that men call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg, de håner og ryster på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen de sa: fullkommenhetens skjønnhet, en glede for hele landet?'
Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de freser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menn kalte fullkommenhet av skjønnhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som var kronen på all skjønnhet, all jordens glede?
All they that go by the, clappe their hondes at the: hissinge and wagginge their heades vpon the doughter Ierusalem, and saye: is this the cite that men call so fayre, wherin the whole londe reioyseth?
All that passe by the way, clap their hands at thee: they hisse and wagge their head vpon the daughter Ierusalem, saying, Is this the citie that men call, The perfection of beautie, and the ioye of the whole earth?
All they that go by thee, clappe their handes at thee, hissing and wagging their heades vpon the daughter Hierusalem and say Is this the citie that men call so faire, wherein the whole lande reioyceth?
All that pass by clap [their] hands at thee; they hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying, Is] this the city that [men] call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at you; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
Clapped hands at thee have all passing by the way, They have hissed -- and they shake the head At the daughter of Jerusalem: `Is this the city of which they said: The perfection of beauty, a joy to all the land?'
All that pass by clap their hands at thee; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, `saying', Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at thee; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All who go by make a noise with their hands at you; they make hisses, shaking their heads at the daughter of Jerusalem, and saying, Is this the town which was the crown of everything beautiful, the joy of all the earth?
All that pass by clap their hands at you. They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
ס(Samek) All who passed by on the road clapped their hands to mock you. They sneered and shook their heads at Daughter Jerusalem.“Ha! Is this the city they called‘The perfection of beauty, the source of joy of the whole earth!’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst, som sa i sitt hjerte, 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.' Hvordan har hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Alle som går forbi henne skal hvesse, og vinke med hånden.
22«Dette er ordet som Herren har talt om ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, hun ler deg i ansiktet; Jerusalems datter rister på hodet mot deg.»
21«Dette er ordet som Herren har talt om ham; Jomfruen, Sions datter, har foraktet deg og ledd av deg; Jerusalems datter har ristet på hodet mot deg.»
16Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg: de suser og gnager tenner: de sier, Vi har oppslukt henne: selvfølgelig er dette dagen vi ventet på; vi har funnet, vi har sett det.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han har oppfylt sitt ord som han befalte i fortidens dager: han har kastet ned, og har ikke hatt medlidenhet: og han har fått fienden din til å fryde seg over deg, han har styrket dine motstanderes styrke.
16For å gjøre deres land øde og en evig ydmykelse; alle som går forbi der skal bli forbløffet og riste på hodet.
8Og jeg vil gjøre denne byen øde og til en hvesing; alle som går forbi den, vil bli forferdet og hvesende på grunn av alle dens plager.
5Hennes motstandere er blitt de øverste, hennes fiender har fremgang; for Herren har straffet henne for mengden av hennes overtredelser; hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra Sions datter er all hennes skjønnhet forsvunnet; hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har gått uten styrke foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.
8Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
16Herren sier også: Fordi Sions døtre er hovmodige og går med utstrakte halser og forførerisk blikk, går de og tripper, og klinger med sine føtter,
17derfor vil Herren slå med skurv på Sions døtres hoder, og Herren vil avdekke deres hemmeligheter.
7Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier:
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overlatt dem til ulykke, skrekk og hån, som dere selv kan se med egne øyne.
19Det er ingen helbredelse for ditt sår; din skade er alvorlig: alle som hører ryktet om deg skal klappe i hendene over deg; for hvem har ikke din ondskap påvirket stadig?
10De eldste i datteren av Sion sitter på bakken og er tause: de har kastet støv på hodene sine; de har kledd seg i sekkestrie: jomfruene i Jerusalem henger med hodet til jorden.
14Sønnene til dem som plaget deg, skal komme bøyd til deg; og alle som foraktet deg, skal bøye seg for dine føtter, og de skal kalle deg Herrens by, Sion, den Hellige Israels.
15Fordi du har vært forlatt og hatet, så ingen gikk gjennom deg, vil jeg gjøre deg til en evig herlighet, en glede for mange generasjoner.
8Mange nasjoner skal gå forbi denne byen, og hver av dem skal si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort dette mot denne store byen?
11Nå er også mange nasjoner samlet mot deg som sier: La henne bli vanhelliget, og la vårt øye se på Sion.
5For hvem vil ha medlidenhet med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg? Hvem vil ta en omvei for å spørre hvordan det står til med deg?
13Hva skal jeg vitne for deg? Hva skal jeg sammenligne deg med, du datter av Jerusalem? Hva kan jeg ligne deg med for å trøste deg, du jomfrudatter av Sion? for din skade er stor som havet: hvem kan helbrede deg?
14Dine profeter har sett meningsløse og tåpelige syn for deg: og de har ikke avslørt din synd for å vende din fangenskap bort; men har sett falske byrder og årsaker til utvisning for deg.
17Sion brer ut sine hender, det er ingen til å trøste henne; Herren har befalt at fiendene skal være rundt Jakob; Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
18Jerusalem og Judas byer, deres konger og ledere, for å gjøre dem til en ørken, en forskrekkelse, en hånlatter og en forbannelse, slik som det er i dag;
8For Jerusalem er ødelagt og Juda er falt, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets blikk.
16De som ser deg, skal stirrer nøye på deg og si: Er dette mannen som fikk jorden til å beve, som rystet kongerikene?
23Mennesker skal klappe i hendene mot ham og jage ham bort fra stedet hans med hoderisting.
57før din ondskap ble oppdaget, slik som på tiden av din vanære over Syrias døtre og alle som er rundt omkring henne, filistrenes døtre, som forakter deg rundt omkring.
2Se, jeg vil gjøre Jerusalem til et skjelvende beger for alle folkene rundt omkring, når de beleirer både Juda og Jerusalem.
4Hvorfor roser du deg av dalene, din fruktbare dal, du frafalne datter? Hun som stolte på sine skatter, sier: Hvem vil komme mot meg?
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
41Alle som går forbi plundrer ham; han er blitt en skam for sine naboer.
5De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, for du er beryktet og mye plaget.
14Syng, Sions datter! Rop ut, Israel! Vær glad og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
1Profetien om synslandet. Hva plager deg nå, siden du har gått helt opp på takene?
25Hvordan er ikke byen av lovprisning blitt forlatt, byen av min glede!
6For så sier Herren Gud: Fordi du har klappet hendene og stampet med føttene og med hele ditt hjerte gledet deg over Israels land i din forakt,
8Og dette huset, som står så høyt, skal alle som går forbi forundre seg over og hysje; og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og mot dette huset?
8Herren har besluttet å ødelegge muren til datteren av Sion: han har strukket ut et målebånd, han har ikke trukket sin hånd tilbake fra ødeleggelse: derfor fikk han vollene og muren til å sørge; de har blitt svake sammen.
31For jeg har hørt en røst som av en fødende kvinne, nødens skrik som av den som bærer fram sitt første barn, røsten til Sions datter som klager over seg selv, som strekker ut hendene og sier: Ve meg nå! for min sjel er trett av drapsmennene.
30De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
9Slik sier Herren: På samme måte vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
19Se, ropet fra mitt folks datter på grunn av dem som bor i et fjernt land: Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge i henne? Hvorfor har de vekket min vrede med sine utskårne bilder og med fremmede avguder?
7Det skal skje at alle som ser på deg skal flykte fra deg og si: Nineve er ødelagt; hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
12Kongene på jorden og alle verdens innbyggere ville ikke ha trodd at fienden kunne trenge gjennom Jerusalems porter.
6For slik har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal besøkes; hun er full av undertrykkelse i sitt indre.
1Hvordan har Herren dekket datteren av Sion med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels skjønnhet, og han har ikke husket sitt fotskammel på sin vredes dag!
11Den dagen du sto på den andre siden, den dagen fremmede førte hans styrker i fangenskap, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.