Lukas 20:10
Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Og i høsttiden sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården; men vingårdsarbeiderne pisket ham og sendte ham tomhendt bort.
Og til riktig tid sendte han en tjener til dyrkerne for å få noe av frukten fra vingården; men de slo ham og sendte ham tilbake med tomme hender.
Og ved høsten sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av fruktene fra vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, for at de skulle gi ham av vingårdens frukt. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene, så han kunne hente noe av frukten fra vingården. Men vinbøndene banket ham opp og sendte ham tomhendt bort.
Når tiden var inne, sendte han en tjener til vingårdsfolkene for at de skulle gi ham noe av vingårdens frukt; men vingårdsfolkene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
«Da tiden var inne, sendte han en tjener for å få del av vingårdens frukt; men landarbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.»
Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
På den bestemte tiden sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
At harvest time, he sent a servant to the farmers so they would give him some of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him and sent him away empty-handed.
Da tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få en del av vingårdens frukt. Men bøndene banket opp tjeneren og sendte ham tomhendt tilbake.
Og der Tiden kom, sendte han en Tjener til Viingaardsmændene, at de skulde give ham af Viingaardens Frugt; men Viingaardsmændene sloge ham og sendte ham tomhændet fra sig.
And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av avlingen i vingården; men vinbøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
And at harvest time he sent a servant to the tenant farmers, that they would give him of the fruit of the vineyard: but the tenant farmers beat him, and sent him away empty-handed.
Når tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne for å hente sin andel av vingårdens frukt. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Når tiden kom, sendte han en tjener til bøndene for å få del av frukten fra vingården, men bøndene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å få sin del av frukten fra vingården. Men vinbøndene slo ham og sendte ham tomhendt bort.
Når tiden var inne, sendte han en tjener for å få sin del av avlingen; men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
And when the tyme was come he sent a servaut to his tennauntes that they shuld geve him of the frutes of the vyneyarde. And the tennauntes dyd bet him and sent him awaye empty.
And whan his tyme was come, he sent a seruaut to the hussbadmen, that they might geue him of the frute of the vynyarde. But the hussbandmen bet him, and sent him awaye emptye.
And at the time conuenient he sent a seruant to the husbandmen, that they should giue him of the fruite of the vineyard: but the husbandmen did beate him, & sent him away emptie.
And when the time was come, he sent a seruaunt to the husbande men, that they shoulde geue hym of the fruite of the vineyarde. And they beat hym, and sent hym away emptie.
‹And at the season he sent a servant to the husbandmen, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent› [him] ‹away empty.›
At the proper season, he sent a servant to the farmers to collect his share of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him, and sent him away empty.
and at the season he sent unto the husbandmen a servant, that from the fruit of the vineyard they may give to him, but the husbandmen having beat him, did send `him' away empty.
And at the season he sent unto the husbandmen a servant, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
And at the season he sent unto the husbandmen a servant, that they should give him of the fruit of the vineyard: but the husbandmen beat him, and sent him away empty.
And at the right time he sent a servant to the workers to get part of the fruit from the vines; but the workmen gave him blows and sent him away with nothing.
At the proper season, he sent a servant to the farmers to collect his share of the fruit of the vineyard. But the farmers beat him, and sent him away empty.
When harvest time came, he sent a slave to the tenants so that they would give him his portion of the crop. However, the tenants beat his slave and sent him away empty-handed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han begynte å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn; så leide han den ut til vingårdsarbeidere og dro utenlands.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
3Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort igjen.
4Igjen sendte han en annen tjener til dem; ham steinet de, slo ham i hodet, og sendte ham æreløst bort.
5Igjen sendte han en annen tjener; og ham drepte de. Slik behandlet de også mange andre, noen slo de, andre drepte de.
6Nå hadde han bare én igjen—sin elskede sønn; til slutt sendte han ham til dem, for han tenkte: ‘De vil respektere min sønn.’
7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen! Kom, la oss drepe ham, og arven vil bli vår.’
8Og de grep ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva skal så vingårdens herre gjøre? Han vil komme og ødelegge vingårdsarbeiderne og overlate vingården til andre.
11Så sendte han igjen en annen tjener; også ham slo de, vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.
12Så sendte han en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min kjære sønn; kanskje de vil respektere ham når de ser ham.
14Men da arbeiderne fikk øye på ham, rådslo de med hverandre og sa: 'Dette er arvingen; kom, la oss slå ham i hjel, så arven blir vår.'
15Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med disse arbeiderne?
16Han skal komme og utrydde dem og gi vingården til andre.» Da de hørte dette, sa de: «Gud forby!»
33Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
35Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.'
38Men da vindyrkerne så sønnen, sa de til hverandre: 'Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham og ta arven hans!'
39De grep ham, kastet ham ut av vingården og drepte ham.
40Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?»
41De sa til ham: «Han vil gi de onde en ond død og leie ut vingården til andre vindyrkere, som gir ham frukten i rette tid.»
9Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste utenlands for lang tid.
1For himmelens rike ligner en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
3Omkring den tredje timen gikk han ut igjen og så andre stå arbeidsløse på torget.
4Og han sa til dem: ‘Gå også dere bort til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.’ Og de gikk av sted.
5På samme måten gikk han ut omkring den sjette og niende timen og gjorde likedan.
6Omkring den ellevte timen gikk han ut igjen, fant noen andre som sto der uvirksomme, og han sa til dem: ‘Hvorfor står dere arbeidsløse her hele dagen?’
7De sa til ham: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå også dere til vingården; og det som er rettferdig, skal dere få.’
8Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren sin: ‘Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres, idet du begynner med de siste og slutter med de første.’
9Og da de som var leid omkring den ellevte timen kom, fikk hver enkelt en denar.
6Han fortalte også denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Så sa han til vingårdsgartneren: 'Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet, uten å finne noe. Hugg det ned! Hvorfor skal det bruke opp jorden til ingen nytte?'
2Han gjerdet den inn, fjernet steinene, plantet de beste vinstokkene, bygde et vakttårn midt i den og lagde også en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den ga ville druer.
3Og nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda, døm mellom meg og min vingård.
4Hva mer kunne jeg ha gjort for min vingård som jeg ikke har gjort? Hvorfor, når jeg ventet at den skulle bære druer, bar den ville druer?
5Og nå skal jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, og det skal oppslukes; jeg vil bryte ned muren, og den skal tråkkes ned.
28Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.'
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
6De andre grep tjenerne hans, mishandlet og drepte dem.
6Og er det en mann som har plantet en vingård og ikke har spist av den? La ham også dra hjem, for at han ikke skal dø i krigen, og en annen nyte av den.
3Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
11Og da de mottok den, murret de mot husbonden
14Han vil ta deres beste marker, vingårder og olivenlunder, og gi dem til sine tjenere.
15Han vil ta en tiendedel av deres avlinger og vingårder og gi til sine hoffmenn og til sine tjenere.
12Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.