Lukas 14:21
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
«Tjeneren kom og fortalte dette til herren sin. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smug, og før de fattige og uføre, de lamme og blinde, inn hit.’»
Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og smale veier, og før hit de fattige, uføre, lamme og blinde.’
Så kom den tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå ut raskt i gatene og smugene i byen, og bring inn hit de fattige, de vanføre, de halt og de blinde.
Da kom tjeneren tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husfaderen sint og sa til sin tjener: 'Gå straks ut til byens torg og gater, og før inn hit de fattige, vanføre, blinde og lame.'
Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre disse tingene. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: Gå raskt ut i gatene og smugene i byen, og bring hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: ‘Gå raskt ut på byens gater og veier, og hent hit de fattige, de krøplinge, de lamme og de blinde.’
Så kom tjeneren og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre vred og sa til sin tjener: Gå ut i byens gater og streder, og før de fattige, vanføre, halte og blinde hit inn.
Da tjeneren kom tilbake, fortalte han sin herre dette. Da ble husbonden harm og sa til tjeneren: Gå straks ut på byens gater og veier, og før de fattige, vanføre, blinde og lamme inn hit.
Tjeneren kom tilbake og rapporterte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på gatene og smugene i byen, og før de fattige, vanføre, lamme og blinde hit.
Da kom tjeneren og fortalte sin herre alt dette. Da ble husverten sint og sa til tjeneren: 'Skynd deg ut på byens gater og smug, og hent de fattige, de vanskjønne, de lamme og de blinde.'
Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut på byens gater og smug og ta med hit de fattige, vanføre, lamme og blinde.'
The servant came back and reported this to his master. Then the owner of the house became angry and ordered his servant, ‘Go out quickly into the streets and alleys of the town and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’
Da kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husherren vred og sa til tjeneren sin: 'Gå straks ut i byens gater og streder og før hit inn de fattige, vanføre, blinde og lamme.'
Og Tjeneren kom og forkyndte sin Herre det; da blev Huusbonden vred og sagde til sin Tjener: Gak hasteligen ud paa Stadens Stræder og Gader, og før hid ind Fattige og Krøblinger og Halte og Blinde.
So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.
Da kom tjeneren tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: Gå straks ut i byens gater og torg og før de fattige, vanføre, blinde og lamme hit.
So that servant came and reported these things to his master. Then the master of the house, being angry, said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in here the poor, and the crippled, and the lame, and the blind.
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut i byens gater og smug, og før inn de fattige, de skadde, de blinde og de halte.'
Tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da ble videre herren sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut på byens gater og veilarmene, og bring inn fattige, vanføre, blinde og lamme.
Og tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husbonden vred og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og smau, og før hit de fattige, vanføre, blinde og lamme.
Så kom tjeneren tilbake og fortalte sin herre om dette. Da ble husbonden sint og sa til tjeneren: Gå raskt ut i byens gater og hent de fattige, de blinde og de med brukne kropper.
And the servaunt went and brought his master worde therof. Then was the good man of the housse displeased and sayd to his servaut: Goo out quickly into ye stretes and quarters of the cite and bringe in hidder the poore and the maymed and the halt and the blynde.
And the seruaunt came, and brought his lorde worde agayne therof.Then was the good man of the house displeased, and sayde vnto his seruaut: Go out quyckly in to the stretes and quarters of ye cite, and brynge in hither the poore and crepell, and lame and blynde.
So that seruaunt returned, and shewed his master these thinges. Then was the good man of the house angrie, and said to his seruant, Goe out quickely into the streetes and lanes of the citie, and bring in hither the poore, and the maimed, and the halt, and the blinde.
And the seruaunt returned, & shewed his maister these thynges. Then was the good man of the house displeased, & sayde to his seruaunt: Go out quickly into the brode streates and lanes of the citie, and bryng in hyther the poore, and the feeble, and the halt, and the blynde.
‹So that servant came, and shewed his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor, and the maimed, and the halt, and the blind.›
"That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.'
`And that servant having come, told to his lord these things, then the master of the house, having been angry, said to his servant, Go forth quickly to the broad places and lanes of the city, and the poor, and maimed, and lame, and blind, bring in hither.
And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.
And the servant came, and told his lord these things. Then the master of the house being angry said to his servant, Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in hither the poor and maimed and blind and lame.
And the servant came back and gave his master an account of these things. Then the master of the house was angry and said to the servant, Go out quickly into the streets of the town and get the poor, the blind, and those who are broken in body.
"That servant came, and told his lord these things. Then the master of the house, being angry, said to his servant, 'Go out quickly into the streets and lanes of the city, and bring in the poor, maimed, blind, and lame.'
So the slave came back and reported this to his master. Then the master of the household was furious and said to his slave,‘Go out quickly to the streets and alleys of the city, and bring in the poor, the crippled, the blind, and the lame.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Og tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort slik du bød, men det er enda plass.’
23Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og langs gjerdene, og nød dem til å komme, slik at huset mitt blir fullt.
24For jeg sier dere at ingen av dem som først ble innbudt, skal få smake mitt gjestebud.’»
12Han sa også til ham som hadde invitert ham: «Når du holder middag eller aftensmåltid, innby da ikke vennene dine eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer, så de ikke inviterer deg tilbake og du får vederlag.
13Men når du holder gjestebud, innby da fattige, vanføre, lamme og blinde.
16Da sa han til ham: «En mann holdt et stort gjestebud og innbød mange.
17Og ved tidspunktet for gjestebudet sendte han tjeneren sin ut for å si til dem som var invitert: ‘Kom, for nå er alt ferdig.’
18Men alle begynte straks å komme med unnskyldninger. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se på det. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
20En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
2«Himlenes rike er å ligne med en konge som holdt bryllup for sin sønn.
3Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
4På ny sendte han ut andre tjenere og sa: ‘Si til dem som er innbudt: Se, mitt måltid er gjort i stand; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet!’
5Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
8Så sa han til tjenerne sine: ‘Bryllupet er klart, men de innbudte var ikke verdige.
9Gå derfor ut på veikryssene, og be hvem dere enn finner, til bryllupet!’
10Så gikk tjenerne ut på veiene og samlet alle de fant, både onde og gode, og bryllupssalen ble fylt med gjester.
11Da kongen kom inn for å se gjestene, så han en mann der som ikke var kledd i bryllupsklær.
12Han sa til ham: ‘Venn, hvordan har du kommet inn hit uten bryllupsklær?’ Men han kunne ikke svare.
13Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.’
14For mange er kalte, men få er utvalgte.»
7Da han så hvordan gjestene valgte seg de beste plassene, fortalte han en lignelse til dem som var innbudt, og sa:
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
46så skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om, og hugge ham i to og gi ham samme lodd som de vantro.
33Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.
34Da frukttiden nærmet seg, sendte han sine tjenere til vindyrkerne for å hente avlingen.
35Men vindyrkerne tok tjenerne: én slo de, én drepte de, og én steinet de.
7Men hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter buskap, vil med det samme si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit straks og sett deg til bords?'
8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'
15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.
10Da tiden kom, sendte han en tjener til arbeiderne, for at de skulle gi ham en del av vingårdens avling. Men arbeiderne slo ham og sendte ham bort tomhendt.
11Så sendte han igjen en annen tjener; også ham slo de, vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.
26Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette skulle bety.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer; sannelig sier jeg dere: Han skal binde opp om seg selv, få dem til å sette seg til bords, komme inn og tjene dem.
40Så når vingårdens herre kommer, hva vil han da gjøre med disse vindyrkerne?»
31Da nå de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet. De gikk av sted og fortalte sin herre alt som hadde foregått.
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
25Når husets herre en gang har reist seg og lukket døren, og dere begynner å stå utenfor og dunke på døren og si: 'Herre, Herre, lukk opp for oss', da skal han svare: 'Jeg kjenner dere ikke, eller hvor dere kommer fra.'
14For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
50da skal tjenerens herre komme på en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke vet om,
10Mens de gikk for å kjøpe, kom brudgommen. De som var klare, gikk inn med ham til bryllupet, og døren ble lukket.
14I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem.
43Salig er den tjeneren som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer.
9og den som inviterte både deg og ham, kommer og sier til deg: ‘Gi plass til denne mannen’, og du må med skam begynne å ta den nederste plassen.
12Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
26Hans herre svarte ham og sa: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde ut.
30Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.