Matteus 21:30
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, far. Men han gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! — men gikk ikke.
Så gikk faren til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre! – men han gikk ikke.
Og han kom til den andre og sa liknende. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
Og han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: Ja, herre; men han gikk ikke.
Og han kom til den andre og sa på samme måte. Og han svarte og sa: Jeg går, herre; og gikk ikke.
Så gikk faren til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre,’ men gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte og sa: Jeg går, herre; men gikk ikke.
Den andre sønnen sa han det samme til. Og han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
Mannen gikk til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
Deretter gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Jeg skal gå, herre,' men han dro ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Faren gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: ‘Ja, herre.’ Men han gikk ikke.
The man then went to the second son and said the same thing. He answered, 'I will, sir,' but he did not go.
Mannen gikk så til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre, men gikk ikke.
Og han gik til den anden og sagde ligesaa. Men han svarede og sagde: Herre, jeg vil; og gik ikke hen.
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I go, sir: and went not.
Så gikk han til den andre sønnen og sa det samme. Og han svarte: Jeg går, herre, men han gikk ikke.
And he came to the second and said likewise. And he answered and said, I go, sir; but he did not go.
Han gikk til den andre og sa det samme. Han svarte: 'Ja, herre,' men gikk ikke.
Da kom mannen til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: 'Jeg går, herre,' men gikk ikke.
Faren kom til den andre sønnen og sa det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke.
Så gikk han til den andre og sa det samme. Han svarte: Jeg går, herre. Men han gikk ikke.
And{G2532} he came{G4334} to the second,{G1208} and said{G2036} likewise.{G5615} And{G1161} he answered{G611} and said,{G2036} I{G1473} go, sir:{G2962} and{G2532} went{G565} not.{G3756}
And{G2532} he came{G4334}{(G5631)} to the second{G1208}, and said{G2036}{(G5627)} likewise{G5615}. And{G1161} he answered{G611}{(G5679)} and said{G2036}{(G5627)}, I{G1473} go, sir{G2962}: and{G2532} went{G565}{(G5627)} not{G3756}.
Then came he to the second and sayde lyke wyse. And he answered and sayde: I will syr: yet wet not.
He came also vnto the secode, and sayde likewyse. And he answered and saide: I wil syr. And wete not.
Then came he to the second, and said likewise; he answered, and said, I will, Syr: yet he went not.
Then came he to the seconde, & sayde lykewyse. And he aunswered & saide, I wyll sir, and went not.
‹And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I› [go], ‹sir: and went not.›
He came to the second, and said the same thing. He answered, 'I go, sir,' but he didn't go.
`And having come to the second, he said in the same manner, and he answering said, I `go', sir, and went not;
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I `go', sir: and went not.
And he came to the second, and said likewise. And he answered and said, I [go], sir: and went not.
And he came to the second and said the same. And he made answer and said, I go, sir: and went not.
He came to the second, and said the same thing. He answered, 'I go, sir,' but he didn't go.
The father went to the other son and said the same thing. This boy answered,‘I will, sir,’ but did not go.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Så svarte de Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg til dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.
28 Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: 'Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.'
29 Han svarte og sa: 'Jeg vil ikke.' Men etterpå angret han seg og gikk.
31 Hvem av de to gjorde sin fars vilje?» De svarte ham: «Den første.» Jesus sa til dem: «Sannelig sier jeg dere, tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike.
32 For Johannes kom til dere på rettferdighetens vei, og dere trodde ham ikke, men tollere og skjøger trodde ham. Likevel angret dere ikke senere da dere så det, så dere kunne tro ham.»
33 Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte gjerde rundt den, gravde en vinpresse i den og bygget et vakttårn. Så forpaktet han den bort til vindyrkere og reiste utenlands.
3 Omkring den tredje timen gikk han ut igjen og så andre stå arbeidsløse på torget.
4 Og han sa til dem: ‘Gå også dere bort til vingården, så vil jeg gi dere det som er rett.’ Og de gikk av sted.
5 På samme måten gikk han ut omkring den sjette og niende timen og gjorde likedan.
6 Omkring den ellevte timen gikk han ut igjen, fant noen andre som sto der uvirksomme, og han sa til dem: ‘Hvorfor står dere arbeidsløse her hele dagen?’
7 De sa til ham: ‘Fordi ingen har leid oss.’ Han sa til dem: ‘Gå også dere til vingården; og det som er rettferdig, skal dere få.’
36 Igjen sendte han andre tjenere, flere enn første gang, men de gjorde det samme med dem.
37 Til slutt sendte han sin sønn og sa: 'Min sønn vil de vise respekt.'
11 Og han sa: «En mann hadde to sønner.
5 Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, én til sin gård, en annen til sin handel.
30 Men han ville ikke. Han gikk derfra og kastet ham i fengsel, til han betalte det han skyldte.
31 Da nå de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet. De gikk av sted og fortalte sin herre alt som hadde foregått.
61 En annen sa: Herre, jeg vil følge deg, men la meg først få ta avskjed med de hjemme.
3 Han sendte ut tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
59 Han sa til en annen: Følg meg! Men han svarte: Herre, la meg først få gå og begrave min far.
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn; derfor gikk faren hans ut og bønnfalt ham.
29 Men han svarte og sa til sin far: ‘I alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg brutt noe av dine bud; likevel har du aldri gitt meg engang et kje så jeg kunne ha fest med vennene mine.
18 Men alle begynte straks å komme med unnskyldninger. Den første sa til ham: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke, og jeg må gå og se på det. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
19 En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser, og jeg går for å prøve dem. Jeg ber deg, la meg være unnskyldt.’
20 En tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, og derfor kan jeg ikke komme.’
21 Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
22 Og tjeneren sa: ‘Herre, det er gjort slik du bød, men det er enda plass.’
11 Så sendte han igjen en annen tjener; også ham slo de, vanæret ham og sendte ham bort tomhendt.
12 Så sendte han en tredje; men også ham såret de og kastet ut.
12 Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
21 En annen av disiplene hans sa da til ham: «Herre, la meg først få dra og begrave min far.»
14 ‘Ta det som er ditt og gå av sted. Jeg vil gi denne siste det samme som deg.’
12 Men han svarte og sa: «Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke.»
20 Og han svarte og sa til ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»
25 Store folkemengder gikk nå med ham, og han vendte seg mot dem og sa:
57 Mens de var underveis, sa en mann til ham: Herre, jeg vil følge deg hvor du enn går.
1 Og Jesus svarte og talte igjen til dem i lignelser, og sa:
8 Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'
18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg,
41 Tvinger noen deg til å gå én mil, gå da to med ham.
2 Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
21 Han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
37 Han sa: «Den som viste ham barmhjertighet.» Da sa Jesus til ham: «Gå, og gjør du det samme.»
9 Så begynte han å fortelle folket denne lignelsen: «En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsarbeidere og reiste utenlands for lang tid.
21 Sønnen sa til ham: ‘Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.’
26 Hans herre svarte ham og sa: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde ut.
23 Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
18 Da de kom tilbake til ham, mens han ventet i Jeriko, sa han til dem: «Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?»
18 Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
30 Og han svarte: Nei, far Abraham; hvis bare noen kommer til dem fra de døde, da vil de omvende seg.