Lukas 22:44

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 1:12 : 12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se og merk om det finnes noen sorg lik min sorg, som er blitt til meg, som Herren har påført meg på dagen for sin brennende vrede.
  • Sal 22:12-21 : 12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg. 13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver. 14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv. 16 For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser på meg og stirrer. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Red mitt liv fra sverdet; mitt dyrebare fra hundenes makt. 21 Frels meg fra løvens gap; du har hørt meg fra enhørningens horn.
  • Hebr 5:7 : 7 Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer bar fram bønner og påkallelser til ham som var i stand til å frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han hadde gudsfrykt.
  • 1 Mos 32:24-28 : 24 Så ble Jakob alene igjen, og en mann kjempet med ham til morgengryet. 25 Da han så at han ikke kunne vinne over ham, rørte han ved hoften hans, og Jakobs hofte gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 26 Mannen sa: "Slipp meg, for dagen gryr." Men han sa: "Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg." 27 Mannen spurte: "Hva er ditt navn?" Og han svarte: "Jakob." 28 Da sa han: "Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og mennesker, og vunnet."
  • Sal 69:14-18 : 14 Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene. 15 La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg. 16 Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart. 18 Kom nær til min sjel, og fri den ut; redd meg på grunn av mine fiender.
  • Sal 88:1-9 : 1 Herre Gud, min frelser, jeg har ropt til deg dag og natt: 2 La min bønn komme fram for deg; vend øret til mitt rop; 3 For sjelen min er full av bekymringer, og livet mitt nærmer seg graven. 4 Jeg regnes som en av dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke: 5 Blandt de døde, som de som ligger drepte i graven, dem du ikke husker mer, og de er avskåret fra din hånd. 6 Du har lagt meg i den dypeste gropen, i mørket, i de dype steder. 7 Din vrede hviler tungt over meg, og du har plaget meg med alle dine bølger. Sela. 8 Du har fjernet mine kjente langt fra meg, du har gjort meg til en avsky for dem: Jeg er stengt inne, og jeg kan ikke komme ut. 9 Øynene mine sørger på grunn av lidelse: Herre, jeg har kalt på deg hver dag, jeg har strakt ut mine hender til deg. 10 Vil du utføre underverk for de døde? Skal de døde stå opp og prise deg? Sela. 11 Skal din kjærlighet bli forkynt i graven, eller din trofasthet i undergangen? 12 Skal dine under bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land? 13 Men til deg har jeg ropt, Herre; og om morgenen skal min bønn nå deg. 14 Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg? 15 Jeg er plaget og nær ved å dø fra min ungdom av; mens jeg lider dine redsler, er jeg forvirret. 16 Din heftige vrede har gått over meg; dine redsler har avskåret meg. 17 De omringer meg daglig som vann; de omringer meg alle sammen. 18 Du har fjernet kjære og venn langt fra meg, og mine kjente inn i mørket.
  • Sal 130:1-2 : 1 Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE. 2 Herre, hør min stemme: La ørene dine lytte til min bønn.
  • Sal 143:6-7 : 6 Jeg strekker mine hender ut mot deg: min sjel tørster etter deg, som et tørt land. Selah. 7 Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.
  • Jes 53:10 : 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd.
  • Klag 3:53-56 : 53 De har avskåret mitt liv i fangehullet, og kastet en stein over meg. 54 Vann flommet over mitt hode; da sa jeg, jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet. 56 Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop.
  • Jona 2:2-3 : 2 og sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødens dyp ropte jeg, og du hørte min stemme. 3 For du kastet meg i dypet, midt i havet; og vannet strømmet rundt meg: alle dine bølger og brenninger gikk over meg.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.
  • Rom 8:32 : 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han annet enn å gi oss alle ting med ham, ved nåde?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 14:32-42
    11 vers
    83%

    32 Så kom de til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»

    33 Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Han begynte å bli grepet av angst og uro,

    34 og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»

    35 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

    36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg; men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

    37 Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?

    38 Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»

    39 Igjen gikk han bort og ba med de samme ord.

    40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41 Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir nå overgitt i syndernes hender.

    42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • Luk 22:39-43
    5 vers
    83%

    39 Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.

    40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.

    41 Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:

    42 Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.

    43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.

  • Luk 22:45-46
    2 vers
    81%

    45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.

  • Matt 26:36-45
    10 vers
    80%

    36 Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort dit og ber.»

    37 Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

    38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»

    39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

    40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg én time?

    41 Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»

    42 Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»

    43 Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

    44 Han forlot dem, gikk igjen bort og ba den tredje gangen med de samme ordene.

    45 Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender.

  • Hebr 5:7-8
    2 vers
    76%

    7 Han som i sitt kjøds dager med sterke skrik og tårer bar fram bønner og påkallelser til ham som var i stand til å frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han hadde gudsfrykt.

    8 Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.

  • Luk 6:12
    73%

    12 I de dager skjedde det at han gikk ut til fjellet for å be, og han var hele natten i bønn til Gud.

  • Joh 12:27
    71%

    27 Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.

  • Mark 1:35
    71%

    35 Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted, og der bad han.

  • Matt 26:53-54
    2 vers
    69%

    53 Tror du ikke at jeg nå kunne be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?

    54 Men hvordan skulle da Skriftene oppfylles, at slik må det skje?»

  • Mark 14:24
    69%

    24 Han sa til dem: «Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange.

  • Luk 21:36-37
    2 vers
    68%

    36 Vær derfor våkne, og be til enhver tid om at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal skje, og bli stående for Menneskesønnen.»

    37 På dagtid underviste han i tempelet, men om natten gikk han ut og oppholdt seg på det berget som kalles Oljeberget.

  • Luk 11:1
    68%

    1 Og det skjedde slik at da han ba på et sted og hadde sluttet, sa én av disiplene hans til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.»

  • Mark 14:26
    68%

    26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

  • Joh 18:1
    67%

    1 Da Jesus hadde talt disse ord, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage, og han og disiplene hans gikk inn i den.

  • Matt 14:23
    67%

    23 Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet alene for å be. Og da det ble kveld, var han der alene.

  • Luk 5:16
    67%

    16 Men han trakk seg ofte tilbake til øde steder og ba.

  • Matt 17:22
    67%

    22 Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

  • Luk 24:7
    67%

    7 at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og stå opp igjen på den tredje dag.

  • Luk 9:28-29
    2 vers
    66%

    28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

    29 Og mens han ba, endret hans ansikt utseende, og klærne hans ble skinnende hvite.

  • Hebr 12:4
    66%

    4 Dere har ennå ikke gjort motstand helt til blodet i deres kamp mot synden.

  • Luk 18:1
    66%

    1 Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke bli trette.

  • Luk 9:22
    66%

    22 og sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og de øverste prestene og de skriftlærde, og bli slått i hjel, og stå opp igjen på den tredje dagen.»