Malaki 1:9
Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
Nå ber jeg dere: Be Gud om at han må være nådig mot oss! Men når dette kommer fra deres hånd, skulle han da ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
Og nå: Be nå Gud om nåde, at han må være nådig mot oss! Når dette kommer fra deres hånd, skulle han da vise noen av dere velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
Og nå: Bønnfall nå Gud, at han må være nådig mot oss! Etter at dette er kommet fra deres hånd, skulle han da ta imot noen av dere? sier Herren over hærskarene.
Og nå, be om at Gud må vise nåde mot oss. Dette har dere selv forårsaket. Vil Han da ta imot dere med velvilje? sier hærskarenes Herre.
Men nå, jeg ber dere, be til Gud om nåde, så han kan være barmhjertig mot oss. Dette har skjedd ved dere: Vil han da akseptere dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
Og nå ber jeg dere, be Gud om hans nåde mot oss; det er deres skyld; vil han ta hensyn til dere? sier Herren over hærskarene.
Så be nå ydmykt om Guds nåde, så han vil vise oss sin nåde; dette har skjedd ved deres hånd, vil han da vise velvilje? sier Herren, hærskarenes Gud.
Nå, vær så snill og be til Gud at han må nåde dere! Slik har det vært fra deres hender. Vil han ta imot dere med velvilje? sier Herren over hærskarene.
Og nå, jeg ber dere, søk Gud om nåde, så han vil være nådig mot oss. Dette har vært på grunn av dere: Vil han godta deres personer? sier Herren over hærskarene.
Og nå, jeg ber dere, anmod Gud om at han vil være nådig mot oss – dette er på grunn av dere. Vil han ta dere til sitt hjerte? Slik sier Herren Hærskarers Herre.
Og nå, vennligst, be om Guds gunst, så han viser oss nåde. Men har dere ikke gjort dette av deres egne hender? Hvordan kan han da vise velvilje mot dere? sier Herren, hærskarenes Gud.
Now plead with God to be gracious to us. Will he accept you? This offering came from your hands. How can he be pleased with you? says the LORD of Hosts.
Men nå ber dere, at Gud vil vise oss nåde. Med disse gaver fra deres hender, vil han vise dere godvilje? Sier Herren, hærskarenes Gud.
Saa beder dog nu ydmygeligen for Guds Ansigt, at han vil være os naadig; dette skeer af eders Haand, mon han skal ansee eders Personer? sagde den Herre Zebaoth.
And now, I pray you, beseech God that he will be gracious unto us: this hath been by your means: will he regard your persons? saith the LORD of hosts.
Og nå ber jeg dere, trygl Gud om å være nådig mot oss. Dette har skjedd ved deres handlinger. Vil han akte dere? sier hærskarenes Herre.
And now, I pray you, plead with God that he will be gracious to us: this has been by your means: will he regard you? says the LORD of hosts.
"Nå, vær så snill å be om Guds gunst, at han må være nådig mot oss. Med dette, vil han akseptere noen av dere?" sier Herren, hærskarenes Gud.
Så, vær så snill, be om Guds nåde, så han kan være dere nådig. Dette har kommet fra deres hender. Vil han anerkjenne noen slik? sier Herren over hærskaren.
Og nå ber jeg dere, søk Guds velvilje, så han kan vise oss nåde. Dette har dere forårsaket: Vil han vise velvilje mot dere? sier Herren over hærskarene.
Be nå om Guds nåde, så han kan være barmhjertig med oss. Dette har vært deres handling: Vil han gi sin godkjennelse til noen av dere? sier Herren over hærskarene.
And now, I pray you, entreat{H2470} the favor of God,{H410} that he may be gracious{H2603} unto us: this hath been by your means:{H3027} will he accept{H5375} any of your persons?{H6440} saith{H559} Jehovah{H3068} of hosts.{H6635}
And now, I pray you, beseech{H2470}{(H8761)}{H6440} God{H410} that he will be gracious{H2603}{(H8799)} unto us: this hath been by your means{H3027}: will he regard{H5375}{(H8799)} your persons{H6440}? saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068} of hosts{H6635}.
And now make youre prayer before God, that he maye haue mercy vpon vs: for soch thinges haue ye done. Shal he regarde youre personnes (thynke ye) sayeth the LORDE of hoostes?
And nowe, I pray you, pray before God, that he may haue mercie vpon vs: this hath beene by your meanes: will hee regard your persons, sayth the Lord of hostes?
And now I pray you, pray before God, that he may haue mercie vpon vs: (this euill hath ben done by your meanes) wyll he regarde your persons, saith the Lorde of hoastes?
And now, I pray you, beseech God that he will be gracious unto us: this hath been by your means: will he regard your persons? saith the LORD of hosts.
"Now, please entreat the favor of God, that he may be gracious to us. With this, will he accept any of you?" says Yahweh of Hosts.
And now, appease, I pray thee, the face of God, And He doth favour us; From your own hand hath this been, Doth He accept of you appearances? Said Jehovah of Hosts.
And now, I pray you, entreat the favor of God, that he may be gracious unto us: this hath been by your means: will he accept any of your persons? saith Jehovah of hosts.
And now, I pray you, entreat the favor of God, that he may be gracious unto us: this hath been by your means: will he accept any of your persons? saith Jehovah of hosts.
And now, make request for the grace of God so that he may have mercy on us: this has been your doing: will he give his approval to any of you? says the Lord of armies.
"Now, please entreat the favor of God, that he may be gracious to us. With this, will he accept any of you?" says Yahweh of Armies.
But now plead for God’s favor that he might be gracious to us.“With this kind of offering in your hands, how can he be pleased with you?” asks the LORD of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er en far, hvor er min ære? Og hvis jeg er en herre, hvor er min frykt? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Og dere sier: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7 Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
8 Når dere ofrer et blint dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere ofrer det halte og det syke, er det ikke ondt? Prøv å gi det til din guvernør; vil han være fornøyd med deg, eller motta deg med velvilje? sier Herren over hærskarene.
10 Hvem av dere vil lukke dørene uten grunn? Dere tenner heller ikke ild på mitt alter uten grunn. Jeg har ingen glede i dere, sier Herren over hærskarene, heller ikke vil jeg ta imot et offer fra deres hånd.
11 For fra solens oppgang til dens nedgang skal mitt navn være stor blant folkeslagene; og på ethvert sted skal det ofres røkelse til mitt navn, og et rent offer: for mitt navn skal være stor blant hedningene, sier Herren over hærskarene.
13 Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
14 Men forbannet være bedrageren som har en hann i sin flokk, og lover en ed, men ofrer et ødelagt dyr til Herren: for jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn vekker frykt blant hedningene.
7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
8 Gå opp til fjellet, hent treverk, og bygg huset, så vil jeg glede meg over det, og jeg vil bli æret, sier Herren.
9 Dere ventet mye, men se, det ble lite; når dere brakte det hjem, blåste jeg på det. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. På grunn av mitt hus som ligger i ruiner, mens hver av dere skynder seg til sitt eget hus.
5 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hva dere gjør.
12 Når dere kommer for å vise dere for meg, hvem har krevet dette av dere, å trå mine forgårder?
9 Og sa til dem: Slik sier Herren, Israels Gud, som dere sendte meg til for å legge deres bønn framfor ham;
3 Derfor skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 Vær ikke som deres fedre, til hvem de tidligere profetene ropte: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend dere nå fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger. Men de lyttet ikke og tok ikke imot det, sier Herren.
7 Allerede fra deres fedres dager har dere veket bort fra mine forskrifter og har ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, og jeg vil vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
8 Kan et menneske rane Gud? Likevel har dere ranet meg. Men dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tiender og offergaver.
13 Dine ord har vært harde mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi sagt mot deg?
14 Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
13 Dette har dere gjort igjen og fylt HERRENS alter med tårer, gråt og klager, så han ikke mer ser på offergaven eller med velvilje mottar den fra deres hånd.
1 Og nå, dere prester, dette budet er til dere.
2 Hvis dere ikke vil høre, og hvis dere ikke tar det til hjertet å gi mitt navn ære, sier HERREN over hærskarene, vil jeg sende en forbannelse over dere og forbanne deres velsignelser. Ja, jeg har allerede forbannet dem fordi dere ikke tar det til hjertet.
13 Slik det er skrevet i Mose lov, så kom all denne ulykken over oss, men vi ba ikke for Herrens, vår Guds, åsyn, for å vende oss fra våre misgjerninger og forstå din sannhet.
14 Derfor holdt Herren øye med ulykken og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi har ikke hørt hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
16 Herre, etter all din rettferdighet, jeg ber deg: La din vrede og din harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell; fordi for våre synder og for våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til hån for alle rundt oss.
17 Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18 Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
17 Dere har gjort HERREN trett med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi gjort ham trett? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i HERRENS øyne, og i dem har han glede, eller ved å spørre: Hvor er dommens Gud?
9 Derfor har jeg også gjort dere foraktelige og lave for hele folket, fordi dere ikke har holdt mine veier, men har opptrådt partisk i loven.
32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige, og den fryktinngytende Gud, som holder pakt og viser nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss virke liten for deg, over våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre, og hele ditt folk, fra kongene i Assyrias dager til denne dagen.
3 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Endre deres veier og handlinger, så skal jeg la dere bo på dette stedet.
11 Men nå vil jeg ikke være mot restene av dette folket som i de tidligere dager, sier Herren, hærskarenes Gud.
5 og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:
6 La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
4 Da skal Judas og Jerusalems offer være behagelig for Herren, som i gamle dager og som i tidligere år.
8 Vil dere vise partiskhet for ham? Vil dere forsvare Gud?
2 Ta med dere ord og vend dere til Herren; si til ham: Ta bort all urettferdighet og motta oss nådens rike, så vi kan gi deg vår takk som offer.
10 Og det skal skje, når du viser dette folket alle disse ordene, at de skal si til deg: Hvorfor har Herren uttalt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår synd eller vårt lovbrudd mot Herren vår Gud?
14 Hvem vet om han vil vende om og angre, og etterlate en velsignelse, en matoffer og et drikkoffer til Herren deres Gud?
13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
14 Skulle vi på nytt bryte dine bud og inngå vennskap med de folkene som praktiserer disse avskyelighetene? Vil du ikke bli sint på oss inntil du har fortært oss, slik at det ingen levning blir igjen, ei heller noen som kan unnslippe?
29 Hvorfor vil dere krangle med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
9 Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
13 Endre derfor deres veier og deres handlinger, og adlyd Herrens, deres Guds, stemme; og Herren vil angre det onde han har uttalt mot dere.
8 Ta nå syv okser og syv værer, og gå til min tjener Job, og ofre et brennoffer for dere selv; min tjener Job skal be for dere, for ham vil jeg akseptere, så jeg ikke gjør med dere som deres dårskap fortjener, fordi dere ikke har talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.
9 Til Herren vår Gud hører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
2 Og de sa til profeten Jeremia: Vi ber deg, la vår bønn bli godtatt hos deg, og be for oss til Herren din Gud, for hele denne rest (for vi er bare få igjen av mange, slik som dine øyne ser oss).
17 Jeg slo dere med frostskade og meldugg og hagl i alt jordens arbeid, men dere vendte dere ikke til meg, sier Herren.
17 La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene hersker over dem: hvorfor skal de si blant folket, Hvor er deres Gud?