Markus 12:16
Og da de brakte den, spurte han dem: «Hvem er dette bildet av, og hvem tilhører innskriften?» De svarte ham: «Keiseren.»
Og da de brakte den, spurte han dem: «Hvem er dette bildet av, og hvem tilhører innskriften?» De svarte ham: «Keiseren.»
De brakte den. Han sier til dem: Hvem sitt bilde og hvilken påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
De brakte en. Han sier til dem: «Hvem sitt bilde og hvilken innskrift er dette?» De sa til ham: «Keiserens.»
De kom med en. Han sier til dem: Hvem har bilde og påskrift her? De svarte: Keiseren.
Og de brakte den til ham. Og han sa til dem: Hvem er dette bildet og påskriften? De sa til ham: Cæsars.
De brakte den til ham. Og han spurte dem: Hvem bilde og innskrift er dette? De svarte: Keiserens.
Og de brakte den. Og han sa til dem: Hvem er dette bildet og inskripsjonen? De sa til ham: Cæsars.
De brakte en denar til ham. Han spurte: 'Hvem er dette bildet og innskriften?' De svarte: 'Keiseren.'
Og de brakte den. Og han spurte dem: Hvem sitt bilde og påskrift er dette? De sa til ham: Keiserens.
De brakte den til ham. Han sa til dem: 'Hvis bilde og påskrift er dette?' De svarte ham: 'Keiserens.'
De brakte en, og han sa til dem: 'Hvem sitt bilde og navn er dette?' De sa til ham: 'Keiserens.'
De hentet den fram, og han spurte: «Hvem eier dette bildet og inskripsjonen?» De svarte: «Keiserens.»
Og da de brakte den, spurte han dem: «Hvem er dette bildet av, og hvem tilhører innskriften?» De svarte ham: «Keiseren.»
De brakte en, og han spurte dem: «Hvis bilde og innskrift er dette?» De svarte: «Keiserens.»
They brought it, and he asked them, 'Whose image and inscription is this?' They replied to him, 'Caesar’s.'
De brakte den til ham, og han spurte, 'Hvis bilde og inskripsjon er dette?' De svarte ham, 'Keiserens.'
Men de bragte den frem. Og han sagde til dem: Hvis er dette Billede og Overskrift? Men de sagde til ham: Keiserens.
And they brought it. And he saith unto them, Whose is this image and superscription? And they said unto him, Caesar's.
Så brakte de den til ham, og han sa til dem: Hvis bilde og innskrift er dette? Og de sa til ham: Keiserens.
And they brought it. He said to them, 'Whose image and inscription is this?' They said to him, 'Caesar's.'
De brakte den. Han spurte dem: "Hvem sitt bilde og innskrift er dette?" De svarte ham: "Keiserens."
De brakte den, og han sa til dem: 'Hvis bilde og innskrift er dette?' De sa til ham: 'Keiserens.'
Og de brakte den. Og han spurte dem: Hvem sitt bilde og inskripsjon er dette? De svarte: Keiseren.
Og de ga ham en mynt. Og han spurte dem: Hvem sitt bilde og navn er dette? Og de svarte: Keiseren.
And they brought. And he sayde vnto them: Whose ys thys ymage and superscripcion? And they sayde vnto him Cesars.
And they brought it him. Then sayde he: Whose ymage and superscripcion is this? They sayde vnto him: The Emperours.
So they brought it, and he said vnto them, Whose is this image and superscription? And they said vnto him, Cesars.
And they brought it: And he sayth vnto them, Whose is this image and superscription? And they sayde vnto hym: Caesars.
And they brought [it]. And he saith unto them, ‹Whose› [is] ‹this image and superscription?› And they said unto him, Caesar's.
They brought it. He said to them, "Whose is this image and inscription?" They said to him, "Caesar's."
and they brought, and he saith to them, `Whose `is' this image, and the inscription?' and they said to him, `Caesar's;'
And they brought it. And he saith unto them, Whose is this image and superscription? And they said unto him, Caesar's.
And they brought it. And he saith unto them, Whose is this image and superscription? And they said unto him, Caesar's.
And they gave him one. And he said to them, Whose is this image and name on it? And they said to him, Caesar's.
They brought it. He said to them, "Whose is this image and inscription?" They said to him, "Caesar's."
So they brought one, and he said to them,“Whose image is this, and whose inscription?” They replied,“Caesar’s.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16De sendte disiplene sine sammen med herodianerne til ham, og sa: «Mester, vi vet at du alltid taler sant, og oppriktig underviser om Guds vei. Du bryr deg heller ikke om hva folk synes, for du gjør ikke forskjell på mennesker.
17Si oss derfor, hva mener du? Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»
18Men Jesus gjennomskuet deres ondskap, og sa: «Hvorfor frister dere meg, dere hyklere?
19Vis meg mynten som brukes til skatten.» Og de rakte ham en denar.
20Han sa til dem: «Hvem har dette bildet og denne innskriften?»
21De sier til ham: «Keiseren.» Da sa han til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
22Da de hørte dette, undret de seg, forlot ham, og gikk sin vei.
21Og de spurte ham og sa: «Mester, vi vet at du taler og underviser rett, og ikke gjør forskjell på folk, men lærer Guds vei sannferdig.
22Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?»
23Men han gjennomskuet deres list og sa til dem: «Hvorfor frister dere meg?
24Vis meg en mynt. Hvem sitt bilde og påskrift har den?» De svarte og sa: «Keiserens.»
25Og han sa til dem: «Så gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er.»
26Og de klarte ikke fange ham i hans ord foran folket, men undret seg over svaret og tidde stille.
17Jesus sa da: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Og de undret seg stort over ham.
13Så sendte de til ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange ham i ord.
14Da de kom, sa de til ham: «Mester, vi vet at du er oppriktig og ikke bryr deg om noens gunst. For du ser ikke på personens status, men underviser om Guds vei med sannhet. Er det tillatt å gi skatt til keiseren eller ikke?
15Skal vi betale, eller ikke betale?» Men han gjennomskuet hykleriet deres og svarte: «Hvorfor frister dere meg? Kom med en denar og la meg få se den.»
24Og da de kom til Kapernaum, kom de som krevde inn tempelskatten til Peter og sa: «Betaler ikke deres mester tempelskatt?»
25Han svarte: «Jo». Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: «Hva tenker du, Simon? Hvem krever jordens konger toll eller skatt av? Av sine egne barn eller av de fremmede?»
26Peter sa til ham: «Av de fremmede.» Da sa Jesus til ham: «Så er altså barna frie.
27Men for at vi ikke skal støte dem, så gå ned til sjøen, kast ut en krok og ta den første fisken som biter på. Når du åpner gapet dens, vil du finne en mynt; ta den og gi den til dem for meg og deg.»
1Da reiste hele forsamlingen seg og førte ham til Pilatus.
2De begynte så å anklage ham og sa: «Vi fant denne mannen som forfører folket og forbyr at det gis skatt til keiseren, og sier at han selv er Kristus, en konge.»
3Pilatus spurte ham da: «Er du jødenes konge?» Han svarte ham og sa: «Du sier det.»
12Fra da av forsøkte Pilatus å sette ham fri, men jødene ropte og sa: «Hvis du setter denne mannen fri, er du ikke keiserens venn; enhver som gjør seg selv til konge, setter seg opp mot keiseren.»
34Jesus svarte: «Spør du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?»
35Pilatus svarte: «Er vel jeg en jøde? Ditt eget folk og yppersteprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?»
13Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine og sa: «Hvem sier folk at jeg, Menneskesønnen, er?»
2Pilatus spurte ham da: «Er du jødenes konge?» Han svarte og sa til ham: «Du sier det.»
2Og de talte til ham og sa: «Si oss, med hvilken myndighet gjør du dette? Eller hvem er det som har gitt deg denne myndigheten?»
12Og Pilatus svarte igjen og sa til dem: «Hva vil dere da at jeg skal gjøre med ham som dere kaller Jødenes konge?»
6Av samme grunn betaler dere også skatt, for de er Guds tjenere som stadig ivaretar nettopp denne oppgaven.
7Gi derfor alle det dere skylder dem: skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, frykt til den som skal ha frykt, ære til den som skal ha ære.
28og de sa til ham: «Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre alt dette?»
14Det var på forberedelsesdagen til påsken og omkring den sjette time. Og han sa til jødene: «Se, her er deres konge!»
15Men de ropte: «Bort med ham, bort med ham! Korsfest ham!» Pilatus sa til dem: «Skal jeg korsfeste deres konge?» Øversteprestene svarte: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.»
16Da overga han ham derfor til dem for å bli korsfestet. Så tok de Jesus med seg og førte ham bort.
11Men Jesus ble stilt foran landshøvdingen, og landshøvdingen spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte ham: «Du sier det.»
11Og når de fører dere fram for synagoger og styresmakter og myndigheter, vær ikke bekymret for hvordan eller hva dere skal svare, eller hva dere skal si.
15Så sa han til dem: «Men hvem sier dere at jeg er?»
35De førte det til Jesus og la klærne sine på eselet, og løftet Jesus opp på det.
7Jason har tatt imot dem. Alle disse handler i strid med keiserens forordninger og sier at det er en annen konge, én som heter Jesus.»
23Da han kom inn i tempelområdet, kom overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndigheten?»
41Jesus satte seg rett overfor tempelkisten og så på folk som la penger i den; mange rike ga mye.
26Over ham sto det skrevet anklagen mot ham: JØDENES KONGE.
15og sa: «Hva vil dere gi meg dersom jeg utleverer ham til dere?» Og de betalte ham tretti sølvpenger.
25De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
29Pilatus gikk da ut til dem og sa: «Hva anklage fører dere mot denne mannen?»
22Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» Alle ropte: «Korsfest ham!»
21Da sa jødenes øversteprester til Pilatus: «Skriv ikke 'Jødenes konge', men at han sa: 'Jeg er jødenes konge.'»