Matteus 14:27
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er jeg; vær ikke redd!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot, jeg er her; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg; frykt ikke.
Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg; frykt ikke!
Men straks talte Jesus til dem og sa: "Vær ved godt mot; det er meg; vær ikke redde."
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem: «Ha mot, det er meg. Frykt ikke!»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg; frykt ikke.»
But immediately Jesus spoke to them: 'Take courage! It is I. Do not be afraid.'
Men Jesus talte straks til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg; vær ikke redde.'
Men Jesus talede strax til dem og sagde: Værer frimodige! det er mig; frygter ikke.
But straightway Jesus spake unto them, saying, Be of good cheer; it is I; be not afraid.
Men straks sa Jesus til dem: Vær ved godt mot; det er meg; frykt ikke.
But immediately Jesus spoke to them, saying, Be of good cheer; it is I; do not be afraid.
Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.»
Men straks talte Jesus til dem og sa: 'Vær ved godt mot! Det er jeg. Frykt ikke.'
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er jeg, frykt ikke.
Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot; det er meg, frykt ikke.
But{G1161} straightway{G2112} Jesus{G2424} spake{G2980} unto them,{G846} saying{G3004} Be of good cheer;{G2293} it is{G1510} I;{G1473} be{G5399} not{G3361} afraid.{G5399}
But{G1161} straightway{G2112} Jesus{G2424} spake{G2980}{(G5656)} unto them{G846}, saying{G3004}{(G5723)}, Be of good cheer{G2293}{(G5720)}; it is{G1510}{(G5748)} I{G1473}; be{G5399} not{G3361} afraid{G5399}{(G5737)}.
And streyght waye Iesus spake vnto them sayinge: be of god cheare it is I be not afrayed.
But straight waye Iesus spake vnto them, and sayde: Be of good cheare, it is I, be not afrayed.
But straight way Iesus spake vnto them, saying, Be of good comfort, It is I: be not afraide.
But strayght way, Iesus spake vnto them, saying: be of good cheare, it is I, be not afrayde.
But straightway Jesus spake unto them, saying, ‹Be of good cheer; it is I; be not afraid.›
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! I AM!{see Exodus 3:14.} Don't be afraid."
and immediately Jesus spake to them, saying, `Be of good courage, I am `he', be not afraid.'
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straightway Jesus spake unto them, saying Be of good cheer; it is I; be not afraid.
But straight away Jesus said to them, Take heart; it is I, have no fear.
But immediately Jesus spoke to them, saying "Cheer up! It is I! Don't be afraid."
But immediately Jesus spoke to them:“Have courage! It is I. Do not be afraid.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
47 Da det var blitt kveld, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land.
48 Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
49 Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
50 For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.
51 Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
19 Da de hadde rodd omtrent tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20 Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»
21 Da ville de gjerne ta ham ombord, og straks kom båten til landet dit de skulle.
24 Men båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.
25 Og i den fjerde nattevakt kom Jesus til dem, vandrende på sjøen.
26 Da disiplene så ham komme gående på sjøen, ble de redde og sa: «Det er et gjenferd!» Og de skrek av frykt.
6 Og da disiplene hørte dette, falt de på sitt ansikt og ble svært redde.
7 Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»
37 Da blåste det opp en voldsom storm, og bølgene slo inn i båten slik at den holdt på å fylles.
38 Han lå akter i båten og sov på en pute. Da vekket de ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
39 Han reiste seg opp og truet vinden og sa til sjøen: «Ti, vær stille!» Da la vinden seg, og det ble helt blikkstille.
40 Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»
41 De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: «Hvem er han, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?»
28 Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
29 Han sa: «Kom!» Og Peter gikk ut av båten, vandret på vannet og kom mot Jesus.
30 Men da han så den sterke vinden, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: «Herre, redd meg!»
31 Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»
32 Og da de hadde steget opp i båten, la vinden seg.
33 De som var i båten, kom da og tilba ham og sa: «Sannelig, du er Guds Sønn!»
24 Se, det blåste opp en voldsom storm på sjøen, slik at båten ble skjult av bølgene. Men han selv lå og sov.
25 Disiplene hans gikk bort til ham og vekket ham, og sa: «Herre, frels oss! Vi går under!»
26 Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
27 Mennene undret seg og sa: «Hva slags mann er dette, siden til og med vindene og sjøen lyder ham?»
36 Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
37 Men de ble forskrekket og redde og trodde at de så en ånd.
38 Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde, og hvorfor stiger slike tvilende tanker opp i deres hjerter?
22 Så skjedde det en dag at han gikk i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: «La oss dra over til den andre siden av sjøen.» Dermed la de ut.
23 Mens de seilte, sovnet han. Da kom en kraftig vindstorm over sjøen, og båten fyltes med vann, og de var i fare.
24 De gikk bort og vekket ham og ropte: «Mester, Mester, vi går under!» Da reiste han seg og refset vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikkstille.
25 Så sa han til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var redde og undret seg og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham!»
9 Og mens de gikk for å fortelle disiplene hans, møtte Jesus dem og sa: "Vær hilset!" Og de gikk bort, grep om føttene hans og tilba ham.
10 Da sa Jesus til dem: "Vær ikke redde! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der vil de få se meg."
27 Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke slik som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte bli urolig, og vær ikke redde.
1 La ikke deres hjerte bli urolig: Dere tror på Gud, tro også på meg.
12 Han svarte dem: Ta meg opp og kast meg i havet, så vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har rammet dere.
33 Dette har jeg talt til dere, for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel; men vær ved godt mot, jeg har seiret over verden.»
36 Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg har tro på Gud at det vil bli slik som han har sagt meg.
35 Samme dag, da det ble kveld, sa han til dem: «La oss fare over til den andre siden av sjøen.»
26 Åtte dager senere var disiplene hans igjen inne, og Thomas var med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
28 Men etter at jeg er oppstått, skal jeg gå foran dere til Galilea.»
19 Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, og disiplene var samlet bak lukkede dører av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa til dem: «Fred være med dere!»
7 Men gå og si til disiplene hans og til Peter at han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han har sagt dere.»
50 Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
22 Men nå ber jeg dere å være ved godt mot; ingen av dere skal miste livet, men skipet går tapt.