Markus 5:36

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 8:50 : 50 Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
  • Rom 4:18-24 : 18 Han trodde mot håp med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. 19 Og siden hans tro ikke var svak, tok han ikke hensyn til at hans egen kropp allerede var utlevd – han var jo nesten hundre år gammel – eller til Saras døde morsliv. 20 Han tvilte ikke i vantro på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud ære. 21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet, var han også i stand til å gjøre. 22 Derfor ble det også regnet ham til rettferdighet. 23 Men det ble ikke skrevet bare for hans skyld at det ble tilregnet ham; 24 også for vår skyld, vi som skal få troen tilregnet til rettferdighet, vi som tror på ham som oppreiste Jesus, vår Herre, fra de døde.
  • Matt 9:28-29 : 28 Og da han kom inn i huset, kom de blinde til ham. Og Jesus sa til dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.» 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skje dere etter deres tro.»
  • Mark 5:34 : 34 Og han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred, og vær frisk fra din plage.»
  • Mark 9:23 : 23 Jesus svarte ham: «Om du kan tro! Alt er mulig for den som tror.»
  • Matt 17:20 : 20 Jesus sa til dem: «På grunn av deres vantro. For sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepskorn, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra dit bort!', og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.
  • 2 Krøn 20:20 : 20 Tidlig neste morgen sto de opp og dro ut i Tekoas ørken. Da de dro ut, sto Josjafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere, tro på Herren deres Gud, så skal dere bli etablert; tro på hans profeter, så skal dere ha fremgang.
  • Joh 4:48-50 : 48 Jesus sa til ham: Om dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro. 49 Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør. 50 Jesus sa til ham: Gå hjem, sønnen din lever. Mannen trodde det Jesus sa, og gikk hjem.
  • Joh 11:40 : 40 Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at dersom du tror, skal du få se Guds herlighet?»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.

    48Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.

    49Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.

    50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.

    51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.

    52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.

  • 84%

    33Da kom kvinnen frem, full av frykt og skjelving. Hun visste hva som var skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.

    34Og han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred, og vær frisk fra din plage.»

    35Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»

  • 18Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»

  • 75%

    37Og han tillot ingen å følge seg, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.

    38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.

    39Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»

    40Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.

    41Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»

    42Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.

  • 7Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»

  • 74%

    22Og se, en av synagogens forstandere, ved navn Jairus, kom; og da han så Jesus, falt han ned ved føttene hans

    23og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»

    24Og Jesus gikk avsted med ham; og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg om ham.

  • 74%

    48Jesus sa til ham: Om dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.

    49Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.

    50Jesus sa til ham: Gå hjem, sønnen din lever. Mannen trodde det Jesus sa, og gikk hjem.

  • 73%

    22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.

    23Da Jesus kom inn i rådsherrens hus og så fløytespillerne og folkemengden som stod og laget oppstyr,

    24sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.

    25Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.

  • 72%

    23Jesus svarte ham: «Om du kan tro! Alt er mulig for den som tror.»

    24Straks ropte guttens far med tårer og sa: «Herre, jeg tror! Hjelp min vantro!»

  • 72%

    41En mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, kom opp til Jesus, kastet seg ned for hans føtter og bønnfalt ham om å komme til sitt hus.

    42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens han var på vei, presset mengden seg rundt ham.

  • 40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Hvordan kan det være at dere ikke har tro?»

  • 27Men straks talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot; det er meg. Frykt ikke.»

  • 20Men han sa til dem: «Det er meg. Vær ikke redde!»

  • 13Så sa Jesus til høvedsmannen: «Gå, og det skal skje deg slik som du har trodd.» Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.

  • 28Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro. La det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.

  • 50For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

  • 1La ikke deres hjerte bli urolig: Dere tror på Gud, tro også på meg.

  • 54Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!

  • 8Høvedsmannen svarte og sa: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Bare si et ord, så vil tjeneren min bli frisk.

  • 26Da sa han til dem: «Hvorfor er dere redde, dere lite troende?» så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.

  • 19Og han sa til ham: «Reis deg, gå avsted! Din tro har frelst deg.»

  • 36Han svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»

  • 27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.

  • 22Jesus svarte og sa til dem: «Ha tro til Gud!

  • 56Hennes foreldre ble svært forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.

  • 31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa: «Du lite troende! Hvorfor tvilte du?»

  • 14Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»

  • 10Da Jesus hørte dette, undret han seg, og han sa til dem som fulgte ham: «Sannelig, sier jeg dere, en så stor tro har jeg ikke funnet hos noen i Israel!

  • 26«Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»