Matteus 27:46
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lema sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
Og omtrent den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: "Eli, Eli, lama sabachthani?" det vil si: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
Noen av dem som sto der, hørte det og sa: "Han roper på Elias."
Og omtrent ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: 'Eli, Eli, lama sabachthani? det vil si: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Ved den niende timen ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst og sa: Eli, Eli, lemá sabaktáni? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' det vil si: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eli, Eli, lama sabaktani?» det vil si: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
About three in the afternoon Jesus cried out with a loud voice, 'Eli, Eli, lema sabachthani?' (which means, 'My God, My God, why have You forsaken Me?').
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: 'Eli, Eli, lama sabaktani?' som betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Men ved den niende Time raabte Jesus med høi Røst og sagde: Eli! Eli! Lama Sabachtani? det er: Min Gud! min Gud! hvorfor haver du forladt mig?
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
And about the ninth hour, Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is to say, My God, my God, why have you forsaken me?
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst: "Eli, Eli, lama sabaktani?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?"
Omkring den niende time ropte Jesus med høy røst, 'Eli, Eli, lama sabaktani?' Det betyr: 'Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?'
Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Eli, Eli, lama sabaktani? Det vil si: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Ved den niende time ropte Jesus med høy stemme: Eli, Eli, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
And about ye nynth houre Iesus cryed with a loude voyce sayinge: Eli Eli lama asbathani. That is to saye my God my God why hast thou forsaken me?
And aboute the nyenth houre, Iesus cried with a loude voyce, and sayde: Eli, Eli, Lamma asabthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about ye ninth houre Iesus cryed with a loud voyce, saying, Eli, Eli, lamasabachthani? Yt is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about the nynth houre, Iesus cried with a loude voyce, saying: Eli, Eli, lama sabachthani, that is to say: My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, ‹Eli, Eli, lama sabachthani?› that is to say, My God, my God, why hast thou forsaken me?
About the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, "Eli, Eli, lima{TR reads "lama" instead of "lima"} sabachthani?" That is, "My God, my God, why have you forsaken me?"
and about the ninth hour Jesus cried out with a great voice, saying, `Eli, Eli, lama sabachthani?' that is, `My God, my God, why didst Thou forsake me?'
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why hast thou forsaken me?
And about the ninth hour Jesus gave a loud cry, saying, Eli, Eli, lama sabachthani? that is, My God, my God, why are you turned away from me?
About the ninth hour Jesus cried with a loud voice, saying, "Eli, Eli, lima sabachthani?" That is, "My God, my God, why have you forsaken me?"
At about three o’clock Jesus shouted with a loud voice,“Eli, Eli, lema sabachthani?” that is,“My God, my God, why have you forsaken me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32La nå Kristus, Israels konge, stige ned fra korset, slik at vi kan se det og tro.» Også de som var korsfestet med ham, hånte ham.
33Da den sjette timen var kommet, falt et mørke over hele landet til den niende timen.
34Ved den niende timen ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lama sabaktani?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?»
35Noen av dem som sto der og hørte det, sa: «Se, han roper på Elias.»
36En løp da og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stokk, ga ham å drikke og sa: «Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned.»
37Men Jesus ropte med en høy røst og utåndet.
38Da revnet forhenget i templet i to, fra øverst til nederst.
39Og da offiseren som sto rett foran ham så at han ropte slik og oppga ånden, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
39De som gikk forbi hånte ham og ristet på hodet,
40og sa: «Du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager, frels deg selv! Hvis du er Guds Sønn, kom ned fra korset!»
41På samme måte spottet også yppersteprestene ham, sammen med de skriftlærde og de eldste, og sa:
42Han frelste andre, men kan ikke frelse seg selv. Hvis han er Israels konge, la ham nå komme ned fra korset, og vi skal tro ham.
43Han stolte på Gud. La Gud nå redde ham, hvis han er glad i ham. For han sa: Jeg er Guds Sønn.
44Selv røverne som var korsfestet sammen med ham, hånet ham på samme måte.
45Fra den sjette time var det mørke over hele landet frem til den niende time.
47Noen av dem som stod der, hørte dette og sa: Han kaller på Elia.
44Det var nå omkring den sjette time, og det ble mørke over hele landet inntil den niende time.
45Solen ble formørket, og forhenget i templet revnet midt i to.
46Da ropte Jesus med høy røst og sa: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt dette, utåndet han.
11og sier: Gud har forlatt ham. Forfølg og ta ham, for det er ingen som redder ham.
14Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
2For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
49Men de andre sa: La oss se om Elia kommer for å redde ham.
50Jesus ropte igjen med høy røst og ga opp ånden.
51Se, forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst, jorden skalv og klippene revnet.
9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?
25Det var den tredje timen da de korsfestet ham.
9Skjul ikke ditt ansikt for meg; vis meg ikke bort i vrede, din tjener. Du har vært min hjelp; forlat meg ikke, og tross meg ikke, du min frelses Gud.
27Nå er min sjel forferdet. Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time? Men det var nettopp derfor jeg er kommet til denne timen.
38Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»
39Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
7og ropte med høy røst: «Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, Sønn av den høyeste Gud? Jeg ber deg ved Gud, pin meg ikke!»
21Ikke forlat meg, Herre; min Gud, vær ikke langt borte fra meg.
3Mine tårer er min mat dag og natt, mens de stadig sier til meg: Hvor er din Gud?
30Da Jesus hadde fått eddiken, sa han: «Det er fullbrakt!» Han bøyde hodet og oppga ånden.
35Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
22Hvorfor forfølger dere meg som Gud gjør, og er ikke fornøyd med at jeg har det vondt?
35Så korsfestet de ham, og delte klærne hans ved å kaste lodd, slik at det skulle oppfylles som er sagt ved profeten: «De delte mine klær mellom seg og kastet lodd om min kledning.»
22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.
4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
54Da offiseren og de som holdt vakt over Jesus med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de fylt med frykt og sa: Sannelig, dette var Guds Sønn.
34Da sa Jesus: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Og de delte klærne hans mellom seg og kastet lodd om dem.
30Frels deg selv, og stig ned fra korset!»
14Det var på forberedelsesdagen til påsken og omkring den sjette time. Og han sa til jødene: «Se, her er deres konge!»
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
22Pilatus sa til dem: «Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles Kristus?» Alle ropte: «Korsfest ham!»
7Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier:
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og anser meg som din fiende?