Nehemja 9:10

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele folket i landet hans, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Du gjorde tegn og under mot farao, mot alle hans tjenere og hele folket i landet, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik vant du deg et navn, som det er den dag i dag.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Du gjorde tegn og undere mot farao, alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Du gjorde tegn og under på Farao og på alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de motarbeidet dem med stolthet. Slik har du skapt deg et navn, som det er i dag.

  • Norsk King James

    Og du viste tegn og under mot Farao, og mot alle hans tjenere og hele folket i hans land; for du kjente deres stolthet mot dem. Derfor fikk du et navn som fortsatt står i dag.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Du gjorde tegn og undre mot farao, alle hans tjenere og alt folket i landet hans, siden du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem, og du gjorde deg et navn, slik det er den dag i dag.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Du gjorde tegn og under i Egypt mot farao, hans tjenere og all hans folk, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du vant deg et navn som det er den dag i dag.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Du utførte tegn og under på Farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Slik fikk du et navn som står ved makt den dag i dag.

  • o3-mini KJV Norsk

    Du viste tegn og underverker overfor farao, hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste at de handlet hovent mot ham; slik ble ditt navn kjent, slik det er den dag i dag.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    You performed signs and wonders against Pharaoh, all his officials, and all the people of his land, for You knew how arrogantly they treated them. And You made a name for Yourself that endures to this day.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Du gjorde tegn og under mot farao, hans tjenere og hele hans folk, fordi du visste at de handlet hovmodig mot dem. Du laget deg et navn som er kjent den dag i dag.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og du gjorde Tegn og underfulde Gjerninger paa Pharao og paa alle hans Tjenere og paa alt Folket i hans Land, thi du vidste, at de havde handlet hovmodeligen mod dem, og du gjorde dig et Navn, som (det er) paa denne Dag.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou kwest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as it is this day.

  • KJV 1769 norsk

    Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og hele hans land, for du visste at de handlet stolt mot dem. Du fikk deg et navn, slik det er i dag.

  • KJV1611 – Modern English

    You showed signs and wonders against Pharaoh, against all his servants, and against all the people of his land. For You knew they acted proudly against them. So You made a name for Yourself, as it is this day.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Du gjorde tegn og under mot farao og alle hans tjenere og folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem. Og du skapte deg et navn som varer til denne dag.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Du utførte tegn og under mot Farao og alle hans tjenere og alt folket i hans land, for Du visste at de hadde handlet hovmodig mot dem. Og Du har gjort Deg et navn som det er i dag.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Du viste tegn og under på farao, hele hans tjenerskap og alt folket i hans land, for du visste at de handlet hovmodig mot dem, og du skapte deg et navn som er kjent den dag i dag.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Du gjorde tegn og underverk mot Farao, hans tjenere og hele hans folk, for du så deres grusomhet mot dem. Slik fikk du deg et navn som muntlig omtales i dag.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    and showedst{H5414} signs{H226} and wonders{H4159} upon Pharaoh,{H6547} and on all his servants,{H5650} and on all the people{H5971} of his land;{H776} for thou knewest{H3045} that they dealt proudly{H2102} against them, and didst get{H6213} thee a name,{H8034} as it is this day.{H3117}

  • King James Version with Strong's Numbers

    And shewedst{H5414}{(H8799)} signs{H226} and wonders{H4159} upon Pharaoh{H6547}, and on all his servants{H5650}, and on all the people{H5971} of his land{H776}: for thou knewest{H3045}{(H8804)} that they dealt proudly{H2102}{(H8689)} against them. So didst thou get{H6213}{(H8799)} thee a name{H8034}, as it is this day{H3117}.

  • Coverdale Bible (1535)

    and shewed tokes and wonders vpo Pharao, and on all his seruautes, and on all his people of his londe: for thou knewest yt they were presumptuous & cruell against them, & so madest thou the a name as it is this daie.

  • Geneva Bible (1560)

    And shewed tokens & wonders vpon Pharaoh, and on all his seruants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudely against them: therefore thou madest thee a Name, as appeareth this day.

  • Bishops' Bible (1568)

    And shewed tokens and wonders vpon Pharao and all his seruauntes, and on all the people of his lande: For thou knowest that they were presumptuous and cruell against them: and so madest thou thee a name as it is this day.

  • Authorized King James Version (1611)

    And shewedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land: for thou knewest that they dealt proudly against them. So didst thou get thee a name, as [it is] this day.

  • Webster's Bible (1833)

    and shown signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and did get you a name, as it is this day.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and dost give signs and wonders on Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land, for Thou hast known that they have acted proudly against them, and Thou makest to Thee a name as `at' this day.

  • American Standard Version (1901)

    and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.

  • American Standard Version (1901)

    and showedst signs and wonders upon Pharaoh, and on all his servants, and on all the people of his land; for thou knewest that they dealt proudly against them, and didst get thee a name, as it is this day.

  • Bible in Basic English (1941)

    And you did signs and wonders on Pharaoh and all his servants and all the people of his land; for you saw how cruel they were to them. So you got yourself a name as it is today.

  • World English Bible (2000)

    and showed signs and wonders against Pharaoh, and against all his servants, and against all the people of his land; for you knew that they dealt proudly against them, and made a name for yourself, as it is this day.

  • NET Bible® (New English Translation)

    You performed awesome signs against Pharaoh, against his servants, and against all the people of his land, for you knew that the Egyptians had acted presumptuously against them. You made for yourself a name that is celebrated to this day.

Henviste vers

  • Jer 32:20 : 20 Du har utført tegn og under i Egypt til denne dag, og i Israel og blant alle mennesker, og har skapt deg et navn slik det er i dag.
  • Dan 9:15 : 15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.
  • 2 Mos 5:2 : 2 Men farao svarte: Hvem er Herren, som jeg skulle adlyde hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel dra.
  • Jes 63:12 : 12 Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?
  • Jes 63:14 : 14 Som et dyr går ned i dalen, lot Herrens Ånd dem hvile: slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.
  • 2 Mos 14:1-9 : 1 Og Herren talte til Moses og sa, 2 Tal til Israels barn, at de skal vende om og slå leir foran Pihahirot, mellom Migdol og havet, rett ovenfor Ba’al-Se’fon; foran det skal dere slå leir ved havet. 3 For farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet, ødemarken har stengt dem inne. 4 Og jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, så han forfølger dem, og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, for at egypterne skal forstå at jeg er Herren. Og de gjorde slik. 5 Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste? 6 Og han gjorde klar sin vogn og tok sitt folk med seg. 7 Og han tok seks hundre utvalgte vogner og alle Egypts vogner, med høvedsmenn over hver av dem. 8 Og Herren gjorde faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn; men Israels barn dro ut med løftet hånd. 9 Men egypterne forfulgte dem, alle faraos hester og vogner, hans ryttere og hans hær, og innhentet dem der de lå i leir ved havet, ved Pihahirot, foran Ba’al-Se’fon. 10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren. 11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt? 12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen. 13 Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se. 14 Herren skal kjempe for dere, og dere skal være stille. 15 Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre. 16 Men du, løft din stav og strekk ut din hånd over havet, og del det, så skal Israels barn gå på tørr grunn gjennom havet. 17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere. 18 Og da skal egypterne forstå at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere. 19 Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem. 20 Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten. 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt. 22 Og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 23 Og egypterne forfulgte dem og gikk inn etter dem midt i havet, hver og en av faraos hester, vogner og ryttere. 24 Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær, 25 og tok av hjulene på deres vogner, så de kjørte tungt, så egypterne sa: La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne. 26 Og Herren sa til Moses: Strekk ut din hånd over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere. 27 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og da morgenen kom tilbake, vendte havet tilbake til sin kraft; og egypterne flyktet mot det; og Herren veltet egypterne midt i havet. 28 Og vannet vendte tilbake og dekket vognene og rytterne, hele faraos hær som hadde kommet inn i havet etter dem; ikke én av dem ble igjen. 29 Men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet; og vannet sto som en mur på deres høyre hånd og på deres venstre. 30 Slik reddet Herren Israel den dagen fra egypternes hånd; og Israel så egypterne døde ved havets bredd. 31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.
  • 2 Mos 18:11 : 11 Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder; for i det hvor de handlet med stolthet, var han over dem.
  • 5 Mos 4:34 : 34 Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?
  • 5 Mos 11:3-4 : 3 og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land; 4 og hva han gjorde mot hæren i Egypt, mot deres hester og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet strømme over dem da de fulgte etter dere, og hvordan Herren har ødelagt dem frem til denne dag;
  • Jos 2:10-11 : 10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannene i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela. 11 Så snart vi hørte dette, smeltet våre hjerter, og det var ikke mer mot igjen i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor.
  • Job 40:11-12 : 11 Spred din vrede over dem alle og ydmyk hver som er hovmodig. 12 Se på alle de stolte, og senk dem; tråkk ned de onde der de står.
  • Sal 78:12-13 : 12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egypts land, på marken ved Soan. 13 Han delte sjøen og lot dem passere igjennom; og han lot vannet stå som en haug.
  • Sal 78:43-53 : 43 Hvordan han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere på marken ved Soan: 44 og forvandlet deres elver til blod; og deres bekker, slik at de ikke kunne drikke. 45 Han sendte forskjellige slags fluer blant dem, som fortærte dem; og frosker, som ødela dem. 46 Han ga også deres avlinger til larvene, og deres arbeid til gresshoppene. 47 Han ødela deres vinstokker med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overgav også deres buskap til haglet, og deres flokker til sterke tordenslag. 49 Han la på dem sin sinne, vrede, harme og trengsel, ved å sende onde engler blant dem. 50 Han banet vei for sin vrede; han sparte ikke deres sjel fra døden, men overgav deres liv til pesten; 51 og slo alle førstefødte i Egypt; den fremste av deres styrke i Hams boliger. 52 Men han lot sitt eget folk gå ut som sauer, og ledet dem i ørkenen som en flokk. 53 Og han ledet dem trygt, slik at de ikke fryktet: men sjøen overveldet deres fiender.
  • Sal 83:18 : 18 Så menneskene kan vite at du, som alene bærer navnet JEHOVA, er den høyeste over hele jorden.
  • Sal 105:27-37 : 27 De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land. 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de trosset ikke hans ord. 29 Han forvandlet deres vann til blod og drepte deres fisk. 30 Deres land flommet over av frosker, selv i kongenes kamre. 31 Han talte, og det kom forskjellige typer fluer og lus over hele deres kyster. 32 Han ga dem hagl for regn, og flammende ild i deres land. 33 Han slo også deres vinranker og fikentrær, og brøt trærne på deres eiendeler. 34 Han talte, og gresshopper kom, og larver uten tall, 35 og de åt opp alle urtene i deres land, og fortærte grøde av deres jord. 36 Han slo også alle førstefødte i deres land, den fremste styrken deres. 37 Han førte dem frem med sølv og gull, og blant deres stammer var det ikke en svak.
  • Sal 106:7-9 : 7 Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet. 8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent. 9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken. 10 Han reddet dem fra fiendens hånd og løskjøpte dem fra motstanderens makt. 11 Og vannet dekket deres fiender; ingen av dem ble igjen.
  • Sal 135:8-9 : 8 Han som slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr. 9 Han som sendte tegn og undere midt i deg, Egypt, over farao og alle hans tjenere.
  • Sal 136:10-15 : 10 Til ham som slo Egypt i deres førstefødte, for hans miskunn varer evig. 11 Og førte Israel ut fra deres midte, for hans miskunn varer evig. 12 Med sterk hånd og utstrakt arm, for hans miskunn varer evig. 13 Til ham som delte Rødehavet i to, for hans miskunn varer evig. 14 Og lot Israel gå gjennom midt i det, for hans miskunn varer evig. 15 Men styrtet farao og hans hær i Rødehavet, for hans miskunn varer evig.
  • 2 Mos 5:7-8 : 7 Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein, slik som før. La dem gå og samle halm selv. 8 Men antallet murstein de laget før, skal dere fortsatt forlange; dere skal ikke redusere noe av det. De er late, derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud.
  • 2 Mos 7:1-12:32 : 1 Og Herren sa til Moses: Se, jeg har gjort deg til en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet. 2 Du skal si alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han slipper Israels barn ut av sitt land. 3 Og jeg skal forherde Faraos hjerte og mangfoldiggjøre mine tegn og mine undergjerninger i Egyptens land. 4 Men Farao skal ikke høre på dere, så jeg kan legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egyptens land ved store straffedommer. 5 Og egypterne skal vite at jeg er Herren, når jeg strekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra dem. 6 Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem, slik gjorde de. 7 Og Moses var åtti år gammel, og Aron åtti tre år gammel, da de talte til Farao. 8 Og Herren talte til Moses og til Aron og sa: 9 Når Farao sier til dere: Vis et mirakel for dere, da skal du si til Aron: Ta din stav og kast den foran Farao, og den skal bli til en slange. 10 Moses og Aron gikk inn til Farao, og de gjorde som Herren hadde befalt: Aron kastet staven sin foran Farao og foran hans tjenere, og den ble en slange. 11 Da kalte Farao også på de vise mennene og trollmennene, og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster. 12 For hver av dem kastet ned sin stav, og de ble til slanger; men Arons stav slukte deres staver. 13 Og han forherdet Faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik som Herren hadde sagt. 14 Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er forherdet, han nekter å la folket gå. 15 Gå til Farao om morgenen; se, han går ut til vannet, og du skal stå ved elvebredden og møte ham der; og staven som ble forvandlet til en slange, skal du ta i hånden din. 16 Og du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sier: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men hittil har du ikke villet høre. 17 Så sier Herren: Ved dette skal du vite at jeg er Herren: Se, jeg vil slå med staven som er i min hånd på vannet i elven, og det skal bli til blod. 18 Og fisken i elven skal dø, og elven skal stinke; og egypterne skal avsky å drikke vannet i elven. 19 Og Herren talte til Moses: Si til Aron, ta din stav og rek ut hånden over vannene i Egypt, over deres elver, over deres kanaler, over deres dammer og over alle vannreservoarene, så de kan bli til blod; og det skal være blod i hele Egyptens land, både i kar av tre og kar av stein. 20 Og Moses og Aron gjorde slik som Herren befalte; og han løftet opp staven og slo på vannet som var i elven, i nærvær av Farao og hans tjenere; og alt vannet i elven ble til blod. 21 Og fisken i elven døde; og elven stank, og egypterne kunne ikke drikke av vannet i elven; og det var blod i hele Egyptens land. 22 Og egyptens trollkarer gjorde det samme med sine hemmelighetsfulle kunster, og Faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem; som Herren hadde sagt. 23 Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller. 24 Og alle egypterne gravde rundt omkring elven etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av vannet i elven. 25 Og sju dager gikk etter at Herren hadde slått elven. 1 Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 2 Og hvis du nekter å la dem gå, se, da vil jeg slå hele ditt land med frosker. 3 Elva skal vrimle av frosker, som skal komme opp og gå inn i ditt hus, på ditt soverom, på din seng, i huset til dine tjenere, på ditt folk, i dine ovner og i dine bakekar. 4 Froskene skal komme opp både på deg, på ditt folk og på alle dine tjenere. 5 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din hånd med staven over elvene, bekkene og dammene, og la froskene komme opp over Egypts land. 6 Og Aron rakte ut sin hånd over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket hele Egypts land. 7 Men magikerne gjorde det samme med sine besvergelser og brakte opp frosker over Egypts land. 8 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Be til Herren om å fjerne froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la folket gå for å ofre til Herren. 9 Og Moses sa til farao: Vennligst bestem når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare skal bli i elva. 10 Og han sa: I morgen. Da sa Moses: Som du sier, for at du skal vite at det ikke er noen som Herren vår Gud. 11 Froskene skal vike bort fra deg, fra dine hus, dine tjenere og ditt folk; de skal bli igjen bare i elva. 12 Så dro Moses og Aron bort fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som var brakt over farao. 13 Og Herren gjorde som Moses sa, og froskene døde ut av husene, landsbyene og markene. 14 De samlet dem sammen i hauger, og landet stinket. 15 Men da farao så at det ble en pause, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, akkurat som Herren hadde sagt. 16 Og Herren sa til Moses: Si til Aron: Rekk ut din stav og slå støvet på jorden, så det kan bli lus over hele Egypts land. 17 Og de gjorde slik; for Aron rakte ut sin hånd med staven, slo støvet på jorden, og det ble lus på folk og dyr; alt støvet på jorden ble til lus i hele Egypts land. 18 Magikerne prøvde også med sine besvergelser å få frem lus, men de kunne ikke. Så det var lus på både mennesker og dyr. 19 Da sa magikerne til farao: Dette er Guds finger. Men faraos hjerte ble forherdet, og han lyttet ikke til dem, slik som Herren hadde sagt. 20 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 21 Hvis du ikke lar mitt folk gå, se, da vil jeg sende sværmer av fluer over deg, dine tjenere, ditt folk og inn i dine hus. Husene til egypterne skal være fulle av fluesvermer, og også landet de er på. 22 Og på den dagen skal jeg skille ut landet Gosjen, der mitt folk bor, slik at det ikke kommer fluesvermer der, for at du skal vite at jeg, Herren, er midt iblant jorden. 23 Jeg vil lage en adskillelse mellom mitt folk og ditt folk: i morgen skal dette tegnet skje. 24 Og Herren gjorde det slik; og det kom en alvorlig sværm av fluer inn i huset til farao, hans tjeneres hus, og hele Egypts land. Landet ble ødelagt av fluesvermen. 25 Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud innenfor landet. 26 Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss? 27 Vi vil dra en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik som Han befaler oss. 28 Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg. 29 Og Moses sa: Se, jeg går bort fra deg, og jeg vil be til Herren at fluesvermene må forsvinne fra farao, fra hans tjenere, og fra hans folk i morgen. Men la ikke farao bedra seg mer ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren. 30 Og Moses dro bort fra farao og ba til Herren. 31 Og Herren gjorde som Moses sa, og han fjernet fluesvermene fra farao, hans tjenere, og hans folk; det ble ikke en eneste tilbake. 32 Men farao forherdet sitt hjerte også denne gangen, og han lot ikke folket gå. 1 Da sa Herren til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 2 For hvis du nekter å la dem gå, og fortsatt holder dem tilbake, 3 se, Herrens hånd vil være over buskapen din på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og sauene. Det skal være en fryktelig pest. 4 Men Herren skal skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, og ingenting skal dø av alt det Israels folk eier. 5 Og Herren satte en fast tid, og sa: I morgen skal Herren gjøre dette i landet. 6 Og Herren gjorde det dagen etter, og all Egypts buskap døde, men av Israels barns buskap døde ikke en eneste. 7 Og farao sendte folk, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte var hardnet, og han lot ikke folket gå. 8 Og Herren sa til Moses og Aron: Ta en håndfull aske fra ovnen, og la Moses strø den mot himmelen i faraos åsyn. 9 Og den skal bli til et fint støv over hele Egypt, og det skal komme byller som bryter ut på både mennesker og dyr gjennom hele Egypt. 10 Og de tok aske fra ovnen og sto foran farao; og Moses kastet den mot himmelen, og den ble til byller som brøt ut på både mennesker og dyr. 11 Og magikerne kunne ikke stå foran Moses på grunn av byllene; for byllene var på magikerne og på alle egypterne. 12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses. 13 Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg. 14 For denne gangen vil jeg sende alle mine plager over hjertet ditt, over tjenerne dine og over folket ditt, for at du skal vite at det ikke er noen som meg i hele verden. 15 Så nå vil jeg strekke ut min hånd for å slå deg og folket ditt med pest, og du skal bli fjernet fra jorden. 16 Og faktisk, for denne grunn har jeg oppreist deg, for å vise min makt gjennom deg, slik at mitt navn kan bli forkynt over hele jorden. 17 Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå? 18 Se, i morgen ved denne tiden skal jeg la det regne en veldig alvorlig hagl, slik som ikke har vært i Egypt siden det ble grunnlagt og til nå. 19 Send derfor nå og saml din buskap og alt som du har ute på marken; for hver mann og hvert dyr som man finner ute, og som ikke tas inn, skal haglen falle på dem, og de skal dø. 20 Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene. 21 Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken. 22 Og Herren sa til Moses: Strekk ut hånden mot himmelen, så det må bli hagl over hele Egypt, over menneskene og dyrene, og over alle vekstene på marken i Egypt. 23 Og Moses rakte ut staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og ild løp ned på jorden. Og Herren lot det hagle over hele Egypt. 24 Det var hagl, og ild var blandet med hagl, så fryktelig at det aldri hadde vært maken til i hele Egypts land siden nasjonen ble til. 25 Og haglen slo alt som var ute på marken i Egypt, både mennesker og dyr, og haglen slo ned alle vekstene på marken og brøt alle trærne på marken. 26 Kun i Goshen, der Israels barn var, var det ingen hagl. 27 Da sendte farao bud etter Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde. 28 Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her. 29 Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren. 30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud. 31 Lin og bygg ble ødelagt, for bygg var i aks, og lin var i blomst. 32 Men hvete og rug ble ikke ødelagt, for de var ikke modne. 33 Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden. 34 Men da farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og gjorde hjertet sitt hardt, både han og hans tjenere. 35 Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses. 1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao. For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter for at jeg kan vise mine tegn for ham. 2 Og slik at du kan fortelle i ørene til din sønn, og til din sønnesønn, hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, slik at dere skal vite at jeg er Herren. 3 Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg. 4 Ellers, hvis du nekter å la mitt folk gå, se, i morgen vil jeg bringe gresshopper inn i ditt land. 5 Og de skal dekke jordens overflate slik at man ikke kan se bakken, og de skal spise opp det som ble igjen etter haglet, og alle trær som vokser for dere ute på marken. 6 Og de skal fylle dine hus, og husene til alle dine tjenere, og husene til alle egypterne; noe som verken dine fedre eller dine fedres fedre har sett siden de var på jorden, til denne dag. Og han vendte seg bort og gikk ut fra farao. 7 Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, slik at de kan tjene Herren sin Gud; forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt? 8 Og Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå? 9 Og Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre småfe og med våre storfe; for vi skal holde en fest for Herren. 10 Og han sa til dem: La Herren være med dere, slik jeg vil la dere gå, og deres små også. Pass dere, for det er noe ondt i vente for dere. 11 Ikke slik: gå nå, dere menn, og tjen Herren; for det er det dere ønsket. Og de ble drevet ut fra faraos nærvær. 12 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd over landet Egypt for gresshoppene, slik at de kan komme over landet Egypt og ete alle urter som er igjen etter haglet. 13 Og Moses rakte ut sin stav over landet Egypt, og Herren førte en østavind over landet hele dagen og hele natten; og da det ble morgen, brakte østavinden gresshoppene. 14 Og gresshoppene drog over hele landet Egypt, og de kom over hele Egypts område; de var svært mange, slike gresshopper hadde aldri vært før dem, og heller ikke skal noen gang komme etter dem. 15 For de dekket hele jordens overflate slik at landet ble mørklagt; og de åt opp alle urter i landet og all frukt på trærne som haglet hadde latt bli igjen. Og det ble ikke igjen noe grønt verken på trærne eller på markens urter gjennom hele Egypt. 16 Da kalte farao i hast på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere. 17 Nå ber jeg deg, tilgi min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud, at han må ta denne død fra meg. 18 Og han gikk ut fra farao og ba til Herren. 19 Og Herren vendte en veldig sterk vestavind, som tok gresshoppene bort og kastet dem i Rødehavet; det var ikke igjen en eneste gresshoppe i hele Egypt. 20 Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke ville la Israels barn gå. 21 Og Herren sa til Moses: Rekk ut din hånd mot himmelen, slik at det kan bli mørke over landet Egypt, et mørke som kan kjennes. 22 Og Moses rakte ut sin hånd mot himmelen, og det ble et tykt mørke i hele landet Egypt i tre dager. 23 De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sin plass på tre dager; men alle Israels barn hadde lys der de bodde. 24 Og farao kalte på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare la flokkene og buskapene bli igjen. La deres små også få gå med dere. 25 Og Moses sa: Du må også gi oss ofre og brennofre, slik at vi kan ofre til Herren vår Gud. 26 Også vår buskap må gå med oss; ikke en hov skal bli igjen, for av dem må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må tjene Herren med før vi kommer dit. 27 Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå. 28 Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø. 29 Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen. 1 Og Herren sa til Moses: Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etterpå vil han la dere dra herfra; når han lar dere dra, vil han helt sikkert tvinge dere ut herfra. 2 Snakk nå til folket, og la hver mann be naboen sin, og hver kvinne be naboen sin, om smykker av sølv og smykker av gull. 3 Og Herren ga folket velvilje i egypternes øyne. Dessuten var mannen Moses svært ansett i landet Egypt, både i øynene til faraos tjenere og folket. 4 Og Moses sa: Så sier Herren, Ved midnatt vil jeg gå ut i midten av Egypt. 5 Og alle førstefødte i landet Egypt skal dø, fra den førstefødte av farao som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestepiken som er bak kvernen; og alle førstefødte av dyrene. 6 Og det skal være et stort skrik over hele landet Egypt, slikt som det aldri har vært før, og aldri vil være igjen. 7 Men ingen av Israels barn skal noen hund røre tungen mot, verken mot mennesker eller dyr, for at dere skal vite at Herren setter et skille mellom egypterne og Israel. 8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra du og hele folket som følger deg. Etter det vil jeg dra. Og han gikk bort fra farao i stor vrede. 9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine undere kan bli mange i landet Egypt. 10 Og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, så han ikke ville la Israels barn dra ut av landet sitt. 1 Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa: 2 Denne måneden skal være begynnelsen på månedene for dere. Den skal være den første måneden i året hos dere. 3 Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta seg et lam, ett for hver husstand, i henhold til hans fars hus, et lam for hvert hus. 4 Hvis husholdningen er for liten for et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta det i henhold til antall personer. Dere skal beregne antallet for lammets skyld i forhold til hvor mye hver enkelt kan spise. 5 Lammene deres skal være uten feil, et hanndyr på ett år. Dere skal ta det fra sauene eller fra geitene. 6 Og dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i samme måned. Da skal hele Israels menighet slakte det ved kveldstid. 7 Og de skal ta av blodet og stryke det på de to dørstolpene og på den øvre dørbjelken i husene hvor de skal spise det. 8 Og de skal spise kjøttet den natten, stekt over ild, med usyret brød og bitre urter skal de spise det. 9 Spis ikke noe av det rått eller kokt i vann, men stekt over ild, med hode, bein og innvoller. 10 Dere skal ikke la noe av det bli igjen til morgenen. Det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne. 11 Slik skal dere spise det: med beltene deres bundet, med skoene på føttene og med staven i hånden. Dere skal spise det i all hast. Det er Herrens påske. 12 For jeg vil gå gjennom Egypt denne natten og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Og jeg vil straffe alle Egypts guder. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Denne dagen skal dere holde som en minnedag, og dere skal feire den som en fest for Herren gjennom alle generasjoner. Dere skal feire den som en evig bestemmelse. 15 I sju dager skal dere spise usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene deres. For enhver som spiser syret brød fra den første dagen til den sjuende dagen, skal bli utestengt fra Israel. 16 På den første dagen skal det være en hellig samling for dere, og på den sjuende dagen en hellig samling. Ingen arbeid skal utføres på disse dagene, unntatt det alle må spise. Bare det skal dere gjøre. 17 Dere skal holde usyrets brøds høytid, for på denne dagen har jeg ført deres hær ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen gjennom alle generasjoner som en evig ordning. 18 På den fjortende dagen i den første måneden, om kvelden, skal dere spise usyret brød helt til kvelden på den tjueførste dagen i måneden. 19 I sju dager skal det ikke finnes surdeig i husene deres. For enhver som spiser noe som er syret, skal bli utestengt fra Israels menighet, enten de er utlendinger eller født i landet. 20 Dere skal ikke spise noe syret. I alle boligene deres skal dere spise usyret brød. 21 Da kalte Moses til seg alle Israels eldste og sa til dem: Gå ut og ta dere et lam i henhold til familiene deres, og slakt påsken. 22 Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i fatet, og stryke blodet på dørbjelken og de to sidepostene. Ingen av dere skal gå ut av husets dør før morgenen. 23 For Herren vil gå gjennom landet for å slå egypterne. Når han ser blodet på dørstolpene og på dørbjelken, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres for å slå dere. 24 Dere skal holde dette som en ordning for deg og dine etterkommere for alltid. 25 Det skal skje, når dere kommer til landet som Herren vil gi dere, slik han har lovet, at dere skal holde denne tjenesten. 26 Når barna deres spør dere: Hva betyr denne tjenesten for dere? 27 Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba. 28 Israels barn gikk bort og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de. 29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egypt, fra den førstefødte til farao som satt på tronen, til den førstefødte til fangen som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskap. 30 Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død. 31 Han kalte på Moses og Aron om natten og sa: Reis dere, dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå, tjen Herren slik dere har sagt. 32 Ta også med flokkene og buskapene deres slik dere har sagt, og dra av sted. Og velsign meg også.
  • Esek 20:9 : 9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene som de var blant, som så at jeg åpenbarte meg for dem, da jeg førte dem ut av Egypts land.
  • Dan 4:37 : 37 Nå lovpriser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. Alt hans verk er sannhet, og hans veier er rettferd. De som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
  • Dan 5:23 : 23 Men du har opphøyet deg mot himmelens Herre, og karene fra hans hus ble brakt fram for deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin i dem; og du har lovpriset gudene av sølv og gull, av bronse, jern, tre og stein, som verken ser, hører eller vet; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som alle dine veier tilhører, har du ikke æret.
  • Apg 7:36 : 36 Han førte dem ut, etter at han hadde vist tegn og under i landet Egypt, ved Rødehavet og i ørkenen i førti år.
  • Rom 9:17 : 17 For Skriften sier til farao: «Nettopp derfor har jeg oppreist deg, for at jeg kunne vise min makt på deg, og for at mitt navn skulle forkynnes over hele jorden.»
  • 1 Pet 5:5 : 5 På samme måte skal dere yngre underordne dere de eldste. Ja, alle skal dere være ydmyke overfor hverandre og ikle dere ydmykhet. For Gud står de stolte imot, men gir nåde til de ydmyke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 32:20-21
    2 vers
    83%

    20 Du har utført tegn og under i Egypt til denne dag, og i Israel og blant alle mennesker, og har skapt deg et navn slik det er i dag.

    21 Og du førte ditt folk Israel ut av Egypts land med tegn, med under, med sterk hånd, med utstrakt arm og med stor skrekk.

  • Neh 9:9
    82%

    9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.

  • Sal 135:9
    80%

    9 Han som sendte tegn og undere midt i deg, Egypt, over farao og alle hans tjenere.

  • Neh 9:11
    79%

    11 Du delte sjøen foran dem, slik at de gikk tvers gjennom sjøen på tørt land; de som forfulgte dem, kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.

  • 5 Mos 11:3-4
    2 vers
    79%

    3 og hans tegn og hans gjerninger, som han gjorde midt i Egypten mot Farao, kongen av Egypten, og hele hans land;

    4 og hva han gjorde mot hæren i Egypt, mot deres hester og vogner; hvordan han lot vannet fra Rødehavet strømme over dem da de fulgte etter dere, og hvordan Herren har ødelagt dem frem til denne dag;

  • 5 Mos 6:22
    78%

    22 Og Herren gjorde store tegn og under, mektige og fryktinngytende, i Egypt, mot Farao og hele hans hus, for våre øyne.

  • Esek 20:9
    76%

    9 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle bli vanæret blant hedningene som de var blant, som så at jeg åpenbarte meg for dem, da jeg førte dem ut av Egypts land.

  • 5 Mos 34:11-12
    2 vers
    76%

    11 I alle de tegn og under som HERREN sendte ham til å gjøre i Egypts land for farao, og for alle hans tjenere, og for hele hans land,

    12 Og i all den mektige kraft, og i all den store skrekk som Moses viste for hele Israel.

  • 2 Mos 9:16-17
    2 vers
    76%

    16 Og faktisk, for denne grunn har jeg oppreist deg, for å vise min makt gjennom deg, slik at mitt navn kan bli forkynt over hele jorden.

    17 Men du opphøyer deg fortsatt mot folket mitt og nekter å la dem gå?

  • 5 Mos 4:34
    76%

    34 Eller har Gud noen gang forsøkt å ta seg et folk fra midten av et annet folk, med prøvelser, med tegn og under, med krig, med en sterk hånd og utstrakt arm, med store redsler, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt for deres øyne?

  • 4 Mos 14:13
    75%

    13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.

  • 2 Mos 10:1-2
    2 vers
    75%

    1 Og Herren sa til Moses: Gå inn til farao. For jeg har forherdet hans hjerte og hans tjeneres hjerter for at jeg kan vise mine tegn for ham.

    2 Og slik at du kan fortelle i ørene til din sønn, og til din sønnesønn, hva jeg har gjort i Egypt, og mine tegn som jeg har gjort blant dem, slik at dere skal vite at jeg er Herren.

  • 5 Mos 26:8
    75%

    8 Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utrakt arm, med stor frykt, tegn og under.

  • Sal 106:7-9
    3 vers
    74%

    7 Våre forfedre forstod ikke dine undergjerninger i Egypt; de husket ikke din store nåde, men utfordret deg ved havet, ved Rødehavet.

    8 Likevel reddet han dem for sitt navns skyld, for å gjøre sin makt kjent.

    9 Han truet Rødehavet, og det tørket opp; han ledet dem gjennom dypet som gjennom ørken.

  • Jes 63:12
    74%

    12 Som førte dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg et evig navn?

  • 5 Mos 29:2-3
    2 vers
    74%

    2 Og Moses kalte til seg hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde foran øynene deres i landet Egypt, mot farao, hans tjenere og hele hans land;

    3 De store prøvelsene som øynene deres har sett, tegnene og de store miraklene.

  • 2 Mos 34:10
    74%

    10 Og han sa: Se, jeg oppretter en pakt. Jeg vil gjøre underverker foran hele ditt folk, ting som ikke er gjort over hele jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant dem du er, skal se Herrens verk, for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.

  • 5 Mos 7:19
    74%

    19 De store prøvelsene som dine øyne så, de tegnene, underene, den sterke hånden og den utstrakte armen, som Herren din Gud førte deg ut med. Slik vil Herren din Gud gjøre med alle de folk du er redd for.

  • Rom 9:17
    74%

    17 For Skriften sier til farao: «Nettopp derfor har jeg oppreist deg, for at jeg kunne vise min makt på deg, og for at mitt navn skulle forkynnes over hele jorden.»

  • Neh 9:15-18
    4 vers
    73%

    15 Du gav dem brød fra himmelen til å stille deres sult og lot vann renne fra berget for å slukke deres tørst. Du lovte dem at de skulle gå inn og ta det landet i eie som du hadde sverget å gi dem.

    16 Men de og våre fedre handlet hovmodig, gjorde nakken stiv og hørte ikke på dine bud.

    17 De nektet å adlyde, og de glemte de under du hadde gjort blant dem. De gjorde nakken stiv og bestemte seg for å vende tilbake til sitt slaveri, men du er en Gud som er villig til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og full av stor godhet, og du forlot dem ikke.

    18 Da de til og med hadde laget seg en støpt kalv og sa: Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt, og handlet på en utrolig provoserende måte,

  • Sal 78:43
    73%

    43 Hvordan han utførte sine tegn i Egypt, og sine undere på marken ved Soan:

  • 2 Mos 14:17-18
    2 vers
    73%

    17 Og se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem; og jeg vil bli æret på farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.

    18 Og da skal egypterne forstå at jeg er Herren, når jeg har blitt æret på farao, hans vogner og ryttere.

  • 2 Mos 19:4
    73%

    4 Dere har sett hva jeg gjorde mot egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.

  • Dan 9:15
    72%

    15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med en mektig hånd og vant deg et navn som varer til denne dagen, vi har syndet, vi har handlet ondt.

  • Dom 6:9
    72%

    9 Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere, drev dem bort for dere og ga dere deres land.

  • 2 Mos 15:12-13
    2 vers
    72%

    12 Du rakte ut din høyre hånd, jorden slukte dem.

    13 I din miskunn har du ført det folk du har gjenløst; du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 2 Mos 14:31
    72%

    31 Og Israel så den store gjerning som Herren hadde gjort mot egypterne, og folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og hans tjener Moses.

  • Sal 77:14
    72%

    14 Du er Gud som gjør underverker: du har vist din styrke blant folkene.

  • Sal 105:27
    72%

    27 De viste hans tegn blant dem, og undere i Hams land.

  • Sal 78:12
    72%

    12 Han gjorde underfulle ting for deres fedre i Egypts land, på marken ved Soan.

  • Jos 2:10
    72%

    10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannene i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.

  • 2 Mos 11:9
    72%

    9 Og Herren sa til Moses: Farao vil ikke lytte til dere, slik at mine undere kan bli mange i landet Egypt.

  • 1 Krøn 17:21
    72%

    21 Og hvilket folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å gjenløse for å være sitt eget folk, for å gjøre et navn for storhet og fryktelighet, ved å drive bort folkeslag for ditt folk, som du har gjenløst fra Egypt?

  • Jos 24:7
    72%

    7 Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.

  • 2 Mos 14:5
    71%

    5 Og det ble fortalt kongen av Egypt at folket hadde flyktet, og faraos og hans tjeneres hjerter vendte seg mot folket, og de sa: Hvorfor har vi gjort dette, at vi slapp Israel fra vår tjeneste?