4 Mosebok 13:32
Og de spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn og sa: Landet vi har gått gjennom for å utforske, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, er av stor størrelse.
Og de spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn og sa: Landet vi har gått gjennom for å utforske, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, er av stor størrelse.
De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet og sa: Landet vi dro gjennom for å speide det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der, var folk av stor vekst.
De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst.
De spredte et ondt rykte blant israelittene om landet de hadde speidet ut, og sa: Landet som vi dro gjennom for å speide det ut, er et land som eter sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, var menn av stor vekst.
Og de spredte et negativt rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket, og sa: Landet vi har gått igjennom for å utforske, er et land som oppsluker sine innbyggere. Alle folket vi så der, er høyvokste mennesker.
Og de brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn, og sa: Landet som vi har gått igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere; og alle mennesker vi så der er av stor størrelse.
De brakte frem en negativ rapport om landet de hadde speidet ut for Israels barn og sa: Landet vi utforsket, er et land som fortærer innbyggerne; alle folkene vi så der, var store.
De spredte et negativt rykte om landet de hadde utforsket, blant Israels barn, og sa: Landet vi har gått igjennom, som vi har utforsket, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der, er høye.
De spredte et dårlig rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket: Landet vi dro gjennom for å utforske kaller vi et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der er av stor størrelse.
Og de spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn og sa: Landet vi har gått gjennom for å utforske, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, er av stor størrelse.
De brakte en dyster rapport om landet de hadde speidet og sa: «Landet vi gikk igjennom, sluker sine innbyggere, og alle folkeslagene vi så der, er menn av stor statur.»
De spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant israelittene og sa: Landet vi har reist igjennom og utforsket, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle menneskene vi så der, var av stor størrelse.
And they spread a bad report about the land they had explored among the Israelites, saying, "The land we explored devours those who live in it, and all the people we saw there are of great size.
De spredte et dårlig rykte om landet de hadde speidet blant Israels barn og sa: Landet vi har gått gjennom og speidet, er et land som fortærer sine innbyggere. Alle folket vi så der, er av stor vekst.
Og de udførte ondt Rygte om Landet, hvilket de havde bespeidet, for Israels Børn, og sagde: Det Land, som vi gik igjennem at bespeide det, det er et Land, som fortærer sine Indbyggere, og alt det Folk, som vi saae deri, ere høie Folk.
And they brought up an evil report of the land which they had searched unto the children of Israel, saying, The land, through which we have gone to search it, is a land that eateth up the inhabitants thereof; and all the people that we saw in it are men of a great stature.
Og de spredte et dårlig rykte blant Israels barn om landet de hadde utforsket: «Landet vi dro igjennom for å utforske det, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle folkene vi så der er av stor størrelse.
And they gave a bad report of the land which they had explored to the children of Israel, saying, The land through which we have gone to explore it is a land that devours its inhabitants, and all the people we saw in it are men of great stature.
De brakte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket til Israels barn og sa: Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer innbyggerne; og alle menneskene vi så der, er menn av stor størrelse.
De spredte et dårlig rykte om landet de hadde utforsket blant Israels barn, og sa: «Landet vi dro gjennom for å utforske, er et land som fortærer sine innbyggere, og alle menneskene vi så der, er av stor størrelse.
De ga en dårlig rapport om landet de hadde speidet til Israels barn, og sa: Landet som vi har dratt gjennom for å speide det, er et land som fortærer sine innbyggere; og alle menneskene vi så der, var av stor vekst.
Og de ga Israels barn en dårlig rapport om landet de hadde utforsket, og sa: Dette landet som vi gikk gjennom, er et land som fortærer sine innbyggere; og alle folket vi så der er av stor størrelse.
And they brought up an evil report of the land which they had spied out unto the children of Israel, saying, The land, through which we have gone to spy it out, is a land that eateth up the inhabitants thereof; and all the people that we saw in it are men of great stature.
And they brought up an evil report of the land which they had searched unto the children of Israel, saying, The land, through which we have gone to search it, is a land that eateth up the inhabitants thereof; and all the people that we saw in it are men of a great stature.
And they broughte vpp an euell reporte of the londe which they had serched vnto the childern of Israel sayenge. The londe which we haue gone thorowe to serche it out is a londe that careth vpp the inhabiters thereof and the people that we sawe in it are men of stature.
And of the lande that they had searched, they brought vp an euell reporte amonge the childre of Israel, and saide: The lade that we haue gone thorow to spye out, eateth vp the indwellers therof: and all the people that we sawe therin, are men of greate stature.
(13:33) So they brought vp an euill report of the land which they had searched for the children of Israel, saying, The lande which we haue gone through to search it out, is a land that eateth vp the inhabitants thereof: for all the people that we sawe in it, are men of great stature.
And they brought vp an euyll report of the lande whiche they had searched, saying vnto the children of Israel: The lande whiche we haue gone through to searche it out, is a lande that eateth vp the inhabitours therof, and the people that we sawe in it, are men of a great stature.
And they brought up an evil report of the land which they had searched unto the children of Israel, saying, The land, through which we have gone to search it, [is] a land that eateth up the inhabitants thereof; and all the people that we saw in it [are] men of a great stature.
They brought up an evil report of the land which they had spied out to the children of Israel, saying, The land, through which we have gone to spy it out, is a land that eats up the inhabitants of it; and all the people who we saw in it are men of great stature.
and they bring out an evil account of the land which they have spied unto the sons of Israel, saying, `The land into which we passed over to spy it, is a land eating up its inhabitants; and all the people whom we saw in its midst `are' men of stature;
And they brought up an evil report of the land which they had spied out unto the children of Israel, saying, The land, through which we have gone to spy it out, is a land that eateth up the inhabitants thereof; and all the people that we saw in it are men of great stature.
And they brought up an evil report of the land which they had spied out unto the children of Israel, saying, The land, through which we have gone to spy it out, is a land that eateth up the inhabitants thereof; and all the people that we saw in it are men of great stature.
And they gave the children of Israel a bad account of the land they had been to see, saying, This land through which we went is a land causing destruction to those living in it; and all the people we saw there are men of more than common size.
They brought up an evil report of the land which they had spied out to the children of Israel, saying, "The land, through which we have gone to spy it out, is a land that eats up its inhabitants; and all the people who we saw in it are men of great stature.
Then they presented the Israelites with a discouraging report of the land they had investigated, saying,“The land that we passed through to investigate is a land that devours its inhabitants. All the people we saw there are of great stature.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Og der så vi kjempene, Anaks barn, som kommer fra kjempene; og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og det var vi også i deres.
30Og Kaleb roet folket for Moses og sa: La oss gå opp med en gang og ta landet i eie; for vi er i stand til å overvinne det.
31Men mennene som dro opp med ham sa: Vi er ikke i stand til å gå opp mot folket, for de er sterkere enn oss.
28Hvor kan vi dra opp? Våre brødre har fått hjertet vårt til å svikte ved å si: Folket der er større og høyere enn oss; byene er store og har murer helt opp til himmelen. Dessuten har vi sett anakittenes sønner der.
29Da sa jeg til dere: Frykt ikke, vær ikke redde for dem.
25Og de vendte tilbake etter å ha utforsket landet i førti dager.
26De dro tilbake til Moses, til Aron og til hele menigheten av Israels barn i ørkenen Paran til Kadesj; de brakte tilbake rapporter til dem og hele menigheten, og viste dem landets frukt.
27Og de fortalte ham og sa: Vi kom til landet du sendte oss til, og det flyter i sannhet av melk og honning; og dette er dets frukt.
28Men folket som bor i landet er sterke, og byene er befestet og meget store; vi så også Anaks barn der.
6Og Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant dem som hadde speidet landet, rev sine klær.
7Og de sa til hele menigheten av Israels barn: Landet vi dro gjennom for å speide, er et meget godt land.
8Hvis Herren har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss; et land som flyter med melk og honning.
9Bare sett dere ikke opp mot Herren, og vær ikke redd for folket i landet, for de er brød for oss; deres vern er fjernet fra dem, og Herren er med oss: frykt dem ikke.
7Hvorfor vil dere demotivere hjertet til Israels barn fra å dra over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9For da de dro opp til dalen Esjkol og så landet, motet de hjertet til Israels barn så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem.
17Og Moses sendte dem for å utforske Kanaans land, og sa til dem: Gå opp denne veien mot sør, og gå opp i fjellene;
18Og se på landet, hvordan det er; og folket som bor der, om de er sterke eller svake, få eller mange;
19Og hvordan landet er som de bor i, om det er godt eller dårlig; og hvilke byer de bor i, om det er i telt eller festninger;
20Og hvordan landet er, om det er fruktbart eller karrig, om der er skog eller ikke. Vær modige og ta med av landets frukt. Dette var tiden da druene modnet først.
21Så dro de opp og utforsket landet fra ørkenen Sin til Rehob, så langt som til Hamat.
22Og de dro opp sørfra og kom til Hebron, hvor Akiman, Sesjai, og Talmai, Anaks barn, bodde. (Hebron ble bygd syv år før Soan i Egypt.)
23Og de kom til Esjkol-dalen, og skar derfra en gren med en drueklase, som de bar mellom to med en stang; også granatepler og fikener tok de med.
24De dro, gikk opp i fjellet og kom til Eshkoldalen og speidet den ut.
25De tok med seg frukter fra landet i hendene og brakte det ned til oss. De kom tilbake med beskjed om at det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.
36Og de menn som Moses sendte for å speide landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å bringe ondt rykte om landet,
37selv de menn som brakte det onde ryktet om landet, døde av pest foran Herren.
38Men Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne, som var blant de menn som hadde vært for å speide landet, levde fortsatt.
2Et stort og høyt folk, anakittenes barn, som du kjenner til og om hvem det er sagt: Hvem kan stå imot Anakittene!
9Og de sa: Stå opp, la oss dra mot dem, for vi har sett landet, og se, det er svært godt. Hva nøler dere for? Vær ikke trege med å dra dit og erobre landet.
10Når dere kommer dit, vil dere møte et folk som er trygge og et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Det er et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes på jorden.
20(Det ble også sett på som et kjempenes land. Kjemper bodde der i tidligere tider, og ammonittene kalte dem zamzumittene,
21et folk som var stort og mange og høye som anakittene; men Herren ødela dem foran dem, så de tok deres plass og bodde i deres sted,
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss, så de kan utforske landet for oss, og bringe oss tilbake ord om hvilken vei vi bør gå opp, og hvilke byer vi skal komme til.
24Og de sa til Josva: Herren har virkelig overgitt hele landet i våre hender; for alle landets innbyggere skjelver for oss.
30Mannen, herren over landet, talte hardt til oss og tok oss for å være spioner i landet.
9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
31Men deres små barn, som dere sa ville bli et bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal kjenne det landet som dere har foraktet.
14Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.
12Men han sa til dem: Nei, dere har kommet for å se hvor landet er svakt.
2Send menn for å utforske Kanaans land, som jeg gir til Israels barn; fra hver stamme av deres fedre skal dere sende en mann, hver en leder blant dem.
35Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,
10Emittene bodde der før, et stort folk, mange og høye, som anakittene.
6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
2at de ble svært redde, fordi Gibeon var en stor by, som en av de kongelige byene, og fordi den var større enn Ai, og alle mennene der var mektige.
14Og tiden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi gikk over Zered-bekken, var trettiåtte år, inntil hele generasjonen av krigsmenn var utryddet fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.
11Sannelig, ingen av mennene som kom opp fra Egypt, fra tjue år gamle og oppover, skal se landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob; fordi de ikke har fulgt meg fullt ut,