4 Mosebok 14:2
Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
Alle israelittene murret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om bare vi hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
Alle israelittene klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
Alle Israels barn klaget høylytt på Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller i denne ørkenen!
Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egyptens land! Eller i denne ørkenen, hadde vi bare dødd!»
Folkene i Israel protesterte mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Ville det ikke vært bedre om vi hadde dødd i Egypt, eller om vi hadde dødd her i ørkenen!»
Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare kunne dø her i ørkenen.
Alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: "Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller i denne ørkenen."
Og hele Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land! Eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
Og alle Israels barn sutret mot Moses og Aaron, og hele forsamlingen sa til dem: «Å, om vi hadde dødd i Egypts land! Eller om vi hadde dødd i denne ørkenen!»
Og Israels barn klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: «Om vi bare hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen!»
All the Israelites grumbled against Moses and Aaron, and the whole community said to them, "If only we had died in Egypt or in this wilderness!
Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
Og alle Israels Børn knurrede imod Mose og imod Aron, og al Menigheden sagde til dem: Gid vi havde døet i Ægypti Land! eller gid vi maatte døe i denne Ørk!
And all the children of Israel murmured against Moses and against Aaron: and the whole congregation said unto them, Would God that we had died in the land of Egypt! or would God we had died in this wilderness!
Alle Israels barn mumlet mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egypt, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
And all the children of Israel murmured against Moses and against Aaron: and the whole congregation said to them, Would that we had died in the land of Egypt! or would that we had died in this wilderness!
Alle Israels barn knurret mot Moses og mot Aron, og hele menigheten sa til dem: Hadde vi bare dødd i Egyptens land, eller her i ørkenen!
Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele forsamlingen sa til dem: "Bare vi hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen, om vi bare hadde dødd!
Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron: Hele menigheten sa til dem: Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
Alle Israels barn ropte mot Moses og Aron og sa: Hadde vi bare dødd i Egypt, eller til og med her i denne ørkenen!
And all the children{H1121} of Israel{H3478} murmured{H3885} against Moses{H4872} and against Aaron:{H175} and the whole congregation{H5712} said{H559} unto them, Would{H3863} that we had died{H4191} in the land{H776} of Egypt!{H4714} or would{H3863} that we had died{H4191} in this wilderness!{H4057}
And all the children{H1121} of Israel{H3478} murmured{H3885}{(H8735)} against Moses{H4872} and against Aaron{H175}: and the whole congregation{H5712} said{H559}{(H8799)} unto them, Would God{H3863} that we had died{H4191}{(H8804)} in the land{H776} of Egypt{H4714}! or would God{H3863} we had died{H4191}{(H8804)} in this wilderness{H4057}!
and all the childern of Ysrael murmured agenst Moses and Aaron. And the hole congregacion sayed vnto them: wolde god that we had dyed in the lond of Egipte ether we wolde that we had dyed in thys wildernesse.
And all the childre of Israel murmured agaynst Moses and Aaron, and the whole congregacion sayde vnto them: Oh that we had dyed in the lande of Egipte, or that we might dye yet in this wyldernesse.
And all the children of Israel murmured against Moses and Aaron: and the whole assemblie said vnto them, Would God we had died in the land of Egypt, or in this wildernesse: would God we were dead.
And all the chyldren of Israel murmured agaynst Moyses and Aaron, and the whole congregation sayde vnto them: Woulde God that we had dyed in the lande of Egypt, either that we had dyed in this wyldernesse.
And all the children of Israel murmured against Moses and against Aaron: and the whole congregation said unto them, Would God that we had died in the land of Egypt! or would God we had died in this wilderness!
All the children of Israel murmured against Moses and against Aaron: and the whole congregation said to them, Would that we had died in the land of Egypt! or would that we had died in this wilderness!
and all the sons of Israel murmur against Moses, and against Aaron, and all the company say unto them, `O that we had died in the land of Egypt, or in this wilderness, O that we had died!
And all the children of Israel murmured against Moses and against Aaron: and the whole congregation said unto them, Would that we had died in the land of Egypt! or would that we had died in this wilderness!
And all the children of Israel murmured against Moses and against Aaron: and the whole congregation said unto them, Would that we had died in the land of Egypt! or would that we had died in this wilderness!
And all the children of Israel, crying out against Moses and Aaron, said, If only we had come to our death in the land of Egypt, or even in this waste land!
All the children of Israel murmured against Moses and against Aaron: and the whole congregation said to them, "Would that we had died in the land of Egypt! or would that we had died in this wilderness!
And all the Israelites murmured against Moses and Aaron, and the whole congregation said to them,“If only we had died in the land of Egypt, or if only we had perished in this wilderness!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ødemarken.
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
2 Men det var ingen vann til forsamlingen, så de samlet seg mot Moses og Aron.
3 Folket klandret Moses og sa: "Vi skulle ønske vi hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintre eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke."
10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
2 Derfor kranglet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke! Og Moses svarte dem: Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor frister dere Herren?
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
4 Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
1 Og hele forsamlingen løftet opp sin stemme og ropte; og folket gråt den natten.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
4 De dro fra fjellet Hor langs veien ved Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folkets mot ble svekket på grunn av reisen.
5 Folket talte mot Gud og Moses: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Her er det verken brød eller vann, og vi avskyr denne lette maten.
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
41 Men dagen etter murret hele Israels menighet mot Moses og Aron og sa: Dere har drept Herrens folk.
12 Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som knurrer mot meg? Jeg har hørt Israels barnes knurring, som de retter mot meg.
24 Og folket klaget til Moses og sa: Hva skal vi drikke?
7 Og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot Herren. Hvem er vi, at dere klager mot oss?
8 Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
9 Moses sa til Aron: Si til hele Israels menighet: Kom nær til Herren, for han har hørt deres klager.
39 Og Moses fortalte alle disse ordene til Israels barn, og folket sørget mye.
40 Og de sto opp tidlig om morgenen og gikk opp til toppen av fjellet og sa: Se, vi er her, og vi vil gå opp til stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.
13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen; og alle dere som ble talt, hele deres tall, fra tjue år og oppover, dere som har knurret mot meg,
10 Men hele forsamlingen truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg i sammenkomstens telt for alle Israels barn.
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
4 Og den blandede folkemengden blant dem begynte å begjære, og Israels barn begynte også å gråte igjen og sa: Hvem skal gi oss kjøtt å spise?
35 Jeg, Herren, har sagt det; sannelig vil jeg gjøre dette mot hele denne onde menigheten som har samlet seg mot meg: i denne ørkenen skal de bli oppslukt, og der skal de dø.
36 Og de menn som Moses sendte for å speide landet, som vendte tilbake og fikk hele menigheten til å knurre mot ham ved å bringe ondt rykte om landet,
19 Og de sa til Moses: Tal du til oss, så vil vi høre, men la ikke Gud tale til oss, for da vil vi dø.
1 Da folket klaget, ergret det Herren, for Herren hørte det; og hans vrede ble opptent, og Herrens ild brant blant dem og fortærte dem ytterst i leiren.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hard trelldom.
20 men en hel måned, inntil det kommer ut av nesene deres og blir vemmelig for dere, fordi dere har avvist Herren som er blant dere, og grått foran ham og sagt: Hvorfor kom vi ut av Egypt?
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
40 da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.
25 men klaget i teltene sine og lyttet ikke til Herrens røst.
10 Moses hørte folket gråte gjennom sine familier, hver mann i åpningen til sitt telt. Herrens vrede ble sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.
15 Moses talte til Herren og sa,
11 Derfor har både du og hele ditt følge samlet dere mot Herren. Og hva er Aron, at dere klager mot ham?