4 Mosebok 20:16
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
'Vi ropte til Herren, og han hørte vår klage. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til ditt land.'
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår bønn og sendte en engel som førte oss ut av Egypt; se, vi er i Kadesh, en by i den ytterste delen av din grense.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt, og nå er vi i Kades, ved grensens utkant.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.
When we cried out to the LORD, he heard our voice, sent an angel, and brought us out of Egypt. Now we are here at Kadesh, a town on the edge of your territory.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesj, en by ved dine grenser.
og vi raabte til Herren, og han hørte vor Røst, og sendte en Engel og udførte os af Ægypten; og see, vi ere i Kades, Staden ved det Yderste af dit Landemærke.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Men vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesh, en by ved grensen din.
When we cried out to the LORD, He heard our voice and sent an angel and brought us up out of Egypt; now here we are in Kadesh, a city on the edge of your border.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesh, en by ved din grenseland.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by på grensen til ditt land.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by helt ved din grense.
Og Herren hørte våre rop, sendte en engel og førte oss ut av Egypt; og nå er vi i Kadesh, en by ved grensen til ditt land.
and when we cried{H6817} unto Jehovah,{H3068} he heard{H8085} our voice,{H6963} and sent{H7971} an angel,{H4397} and brought us forth{H3318} out of Egypt:{H4714} and, behold, we are in Kadesh,{H6946} a city{H5892} in the uttermost{H7097} of thy border.{H1366}
And when we cried{H6817}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, he heard{H8085}{(H8799)} our voice{H6963}, and sent{H7971}{(H8799)} an angel{H4397}, and hath brought us forth{H3318}{(H8686)} out of Egypt{H4714}: and, behold, we are in Kadesh{H6946}, a city{H5892} in the uttermost{H7097} of thy border{H1366}:
Then we cryed vnto the Lorde and he herde oure voyces and sent an angell and hath fett us out of Egipte. And beholde we are in Cades a citie harde by the borders
And we cryed vnto ye LORDE which herde oure voyce, and sent his angell, & hath brought vs out of Egipte: And beholde, we are at Cades in ye cite without the borders of yi londe.
But when we cried vnto the Lord, he heard our voyce, and sent an Angel, and hath brought vs out of Egypt, and beholde, wee are in the citie Kadesh, in thine vtmost border.
And when we cryed vnto the Lorde, he hearde our voyce, and sent an angell, and hath set vs vp out of Egypt: And beholde, we are in Cades, euen in the vttermost citie of thy border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we [are] in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
and we cry unto Jehovah, and He heareth our voice, and sendeth a messenger, and is bringing us out of Egypt; and lo, we `are' in Kadesh, a city `in' the extremity of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
And the Lord gave ear to the voice of our cry, and sent an angel and took us out of Egypt: and now we are in Kadesh, a town on the edge of your land;
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
So when we cried to the LORD, he heard our voice and sent a messenger, and has brought us up out of Egypt. Now we are here in Kadesh, a town on the edge of your country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Moses sendte bud fra Kadesh til kongen av Edom med budskapet: "Så sier din bror Israel: Du kjenner alle de vanskeligheter vi har opplevd.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde der lenge. Egypterne undertrykte oss og våre fedre.
17 La oss få passere gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åkrene eller vingårdene, og vi skal ikke drikke vann fra brønner. Vi skal holde oss til kongeveien, uten å vike til høyre eller venstre, til vi har passert dine grenser."
19 Da vi forlot Horeb, dro vi gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen dere så, på veien til amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss. Vi kom så til Kadesh-Barnea.
6 Men egypterne behandlet oss ille, plaget oss og la oss under hardt trelleåg.
7 Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
8 Så førte Herren oss ut av Egypt med sterk hånd og utrakt arm, med stor frykt, tegn og under.
9 Og han har ført oss til dette stedet og gitt oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.
17 For det er Herren vår Gud som førte oss og våre fedre opp fra Egypt, fra slavehuset, og som gjorde disse store tegnene foran våre øyne, og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi passerte gjennom.
16 Men da Israel dro opp fra Egypt og gikk gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj,
17 sendte Israel budbringere til kongen av Edom og sa: La oss få lov til å gå gjennom ditt land. Men kongen av Edom ville ikke høre. Og det samme gjaldt kongen av Moab, som også nektet; og Israel ble værende i Kadesj.
23 Og han førte oss ut derfra for å føre oss inn og gi oss det landet som han sverget til våre fedre.
10 Og da farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne marsjerte etter dem, og de ble meget redde; og Israels barn ropte til Herren.
11 Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
16 For dere vet hvordan vi har bodd i Egypt, og hvordan vi kom gjennom de folkene dere passerte.
3 Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
27 Dere klaget i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, har han ført oss ut av Egypt for å gi oss i amorittenes hånd, for å utslette oss.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
4 Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen for å dø her, både vi og vårt kveg?
5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt til dette elendige stedet? Det er ikke et sted med såkorn, fiken, vintre eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke."
6 De sa ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørken og avgrunner, gjennom et land med tørke og dødsskygge, gjennom et land som ingen mann passerte, og hvor ingen bodde?
13 Er det en liten ting at du har ført oss ut av et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, siden du vil være en hersker over oss?
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av åkre og vingårder. Vil du blinde disse menneskene? Vi vil ikke komme opp.
13 Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
3 Israels barn sa til dem: Måtte vi bare ha dødd for Herrens hånd i Egypts land, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! For dere har ført oss ut i denne ødemarken for å drepe hele forsamlingen med sult.
7 Da ropte de til Herren, og han satte mørke mellom dere og egypterne. Han lot havet komme over dem og dekke dem. Dere så selv hva jeg gjorde i Egypt; og dere bodde lenge i ørkenen.
17 Og jeg har sagt: Jeg vil føre dere ut av trelldommen i Egypt, til kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, perisittenes, hevittenes og jebusittenes land, et land som flyter av melk og honning.
18 De skal lytte til din stemme. Du og Israels eldste skal gå til Egypts konge, og dere skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
4 Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
1 Så vendte vi om og reiste gjennom ørkenen langs veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se'ir-fjellet i mange dager.
17 Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.
18 Men Gud førte folket en omvei gjennom ørkenen mot Rødehavet, og Israels barn dro ut av landet Egypt fullt utrustet.
28 Ellers vil landet du førte oss ut fra si: Fordi Herren ikke kunne bringe dem inn i landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannene i Rødehavet for dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to kongene av amorittene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
3 Og folket tørstet etter vann der, og de klaget mot Moses og sa: Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og vårt buskap av tørst?
8 sendte Herren en profet til dem, som sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere ut av trellehuset.
21 Da skal du si til din sønn: Vi var slavefolk under Farao i Egypt, og Herren førte oss ut av Egypt med en mektig hånd.
9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Rødehavet.
11 Se hvordan de belønner oss, ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.
20 Se, Jeg sender en engel foran deg for å beskytte deg underveis og føre deg til det stedet Jeg har forberedt.
27 Vi vil dra en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik som Han befaler oss.
19 De svarte: En egypter reddet oss fra gjeterne, og han trakk også opp vann for oss og vannet buskapen.
5 og hva han gjorde for dere i ørkenen, frem til dere kom til dette stedet;
20 Men Herren har tatt deg og ført deg ut av jernovnen, ut av Egypt, for å være hans arvefolk, slik du er i dag.
18 Og han sa til Israels barn: Så sier Herren, Israels Gud, Jeg førte Israel opp fra Egypt, og reddet dere fra egypterne og fra alle kongedømmer som undertrykte dere.
8 Og da vi passerte gjennom fra våre brødre, Esaus barn, som bodde i Se'ir, fulgte vi veien over slettene fra Elat og Esjongeber, og vi vendte oss og gikk langs veien til Moabs ørken.
10 Derfor førte jeg dem ut av Egypts land, og bragte dem inn i ørkenen.