Romerne 10:21
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og gjenstridig folk.
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men om Israel sier han: «Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et ulydig og motsigende folk.
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydig og imotsettende folk.»
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og motvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydige og vrangvillig folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg strakt ut hendene til et ulydig og gjenstridig folk.
Om Israel sier han: Hele dagen har jeg utstrakt mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydigt og motsigelsesfullt folk.
Men til Israel sier han: 'Hele dagen har jeg strukket ut mine hender mot et ulydigt og opprørsk folk.'
Men til Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et ulydig og motstridende folk.»
Men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But concerning Israel He says: 'All day long I have held out My hands to a disobedient and obstinate people.'
Men til Israel sier han: 'Hele dagen rakte jeg ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.'
Men til Israel siger han: Jeg udstrakte mine Hænder den ganske Dag til et ulydigt og gjenstridigt Folk.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
Men til Israel sier han: Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og gjenstridig folk.
But to Israel he says: "All day long I have stretched out My hands to a disobedient and contrary people."
Men til Israel sier han: "Hele dagen har jeg strukket ut mine hender til et ulydig og trassig folk."
Men om Israel sier han: «Hele dagen har jeg rakt ut mine hender mot et ulydig og motstridende folk.»
Men når det gjelder Israel, sier han: Hele dagen har jeg rakt ut mine hender til et gjenstridig og motsigelsesorientert folk.
Men om Israel sier han: Hele dagen har jeg rakt mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.
But{G1161} as to{G4314} Israel{G2474} he saith,{G3004} All{G3650} the day long{G2250} did I spread out{G1600} my{G3450} hands{G5495} unto{G4314} a disobedient{G544} and{G2532} gainsaying{G483} people.{G2992}
But{G1161} to{G4314} Israel{G2474} he saith{G3004}{(G5719)}, All{G3650} day long{G2250} I have stretched forth{G1600}{(G5656)} my{G3450} hands{G5495} unto{G4314} a disobedient{G544}{(G5723)} and{G2532} gainsaying{G483}{(G5723)} people{G2992}.
And agaynst Israel he sayth: All daye longe have I stretched forth my hondes vnto a people yt beleveth not but speaketh agaynst me.
But vnto Israel he sayeth: All the daye loge haue I stretched forth my handes vnto a people yt beleueth not, but speaketh agaynst me.
And vnto Israel hee sayth, All the day long haue I stretched foorth mine hand vnto a disobedient, and gainesaying people.
But agaynst Israel he sayeth: All day long haue I stretched foorth my handes vnto a people that beleueth not, but speaketh agaynst me.
But to Israel he saith, All day long I have stretched forth my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
and unto Israel He saith, `All the day I did stretch out My hands unto a people unbelieving and gainsaying.'
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But as to Israel he saith, All the day long did I spread out my hands unto a disobedient and gainsaying people.
But about Israel he says; All the day my hands have been stretched out to a people whose hearts were turned away, and who put themselves against my word.
But as to Israel he says, "All day long I stretched out my hands to a disobedient and contrary people."
But about Israel he says,“All day long I held out my hands to this disobedient and stubborn people!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jeg blir søkt av dem som ikke spurte etter meg; jeg blir funnet av dem som ikke lette etter meg. Jeg sa: Se her, se her, til et folk som ikke var kalt ved mitt navn.
2 Hele dagen har jeg strakt ut mine hender til et opprørsk folk, som går på en vei som ikke er god, etter sine egne tanker.
18 Men jeg sier: Har de ikke hørt? Jo visst, deres røst har gått ut over hele jorden, og deres ord til verdens ende.
19 Men jeg spør: Har ikke Israel forstått? Først sier Moses: «Jeg vil egge dere til sjalusi ved dem som ikke er et folk, og ved et uforstandig folk vekke deres vrede.»
20 Men Jesaja våger frimodig å si: «Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, jeg åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.»
24 Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;
11 Men mitt folk ville ikke lytte til min røst; og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
4 Uten meg skal de bøye seg blant fangene og falle blant de slagne. Og likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
5 Aser, riset av min vrede, og staven i deres hånd er min harme.
25 Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
13 Videre sa Herren til meg: Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.
30 Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
8 Slik som det står skrevet: «Gud har gitt dem en sløvhets ånd; øyne som ikke kan se, og ører som ikke kan høre, til denne dag.»
22 Men du har ikke kalt på meg, Jakob; du har vært lei av meg, Israel.
7 Mitt folk er fast bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de blir kalt til den Høyeste, vil ingen opphøye Ham.
21 Manasse, Efraim; og Efraim, Manasse; sammen skal de være mot Juda. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
1 Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? På ingen måte! For også jeg er en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2 Gud har ikke forkastet sitt folk som han kjente på forhånd. Vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han vender seg til Gud mot Israel og sier:
11 For slik som kledet klistrer seg til en manns hofter, slik har jeg latt hele Israels hus og hele Judas hus klamre seg til meg, sier Herren, for at de skal være et folk for meg, og for et navn, og for en ros, og for en ære: men de ville ikke høre.
9 Herren sa videre til Moses: "Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk."
19 Så gjorde Israel opprør mot Davids hus til denne dag.
10 I førti år var jeg harm på denne slekt, og sa: Det er et folk med et hjerte som stadig feiler, og de kjenner ikke mine veier.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, du har gått baklengs. Derfor vil jeg rekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg; jeg er lei av å vise nåde.
10 De har vendt seg tilbake til fedrenes misgjerninger, som nektet å høre mine ord; de gikk etter andre guder for å tjene dem: Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg gjorde med deres fedre.
7 Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg; for hele Israels hus er trassig og hardhjertet.
12 Syrerne forfra, og filisterne bakfra; de skal sluke Israel med gapende munn. Med alt dette er hans vrede ikke vent bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
13 For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
23 Og jeg løftet min hånd mot dem i ørkenen, at jeg ville spre dem blant hedningene, og spre dem over landene,
30 For slik som dere tidligere ikke trodde Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres vantro,
13 Å, om mitt folk hadde lyttet til meg, og Israel hadde vandret på mine veier!
9 At dette er et opprørsk folk, løgnaktige barn, barn som ikke vil høre Herrens lov:
11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket forakte meg? Og hvor lenge vil de ikke tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?
9 Øynene mine sørger på grunn av lidelse: Herre, jeg har kalt på deg hver dag, jeg har strakt ut mine hender til deg.
20 Han har løftet sin hånd mot dem som var i fred med ham; han har brutt sin pakt.
26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg, kastet din lov bak sin rygg, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å vende dem til deg, og fremprovoserte store utfordringer.
21 De har beveget meg til sjalusi med noe som ikke er Gud; de har provosert meg til sinne med sine tomheter: og jeg vil bevege dem til sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil provosere dem til sinne med en tåpelig nasjon.
23 Men dette folk har et opprørsk og gjenstridig hjerte; de har gjort opprør og er gått bort.
25 Som han også sier hos Hosea: «Det folk som ikke var mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke var elsket, den elskede.»
26 Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn.
27 Jesaja roper også ut om Israel: «Selv om Israels barn er tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.»
7 For jeg advarte deres fedre ivrig den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, helt til denne dag, og sa tidlig og ofte: Lyd min røst.
10 Likevel skal tallet på Israels barn være som sanden ved havet, som ikke kan måles eller telles. Og det skal skje at der det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk, der skal det sies til dem: Dere er den levende Guds sønner.
31 Å generasjon, merk dere Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med dyp mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har herredømme; vi vil ikke komme mer til deg?
13 Og nå, fordi dere har gjort alle disse gjerningene, sier Herren, og jeg har talt til dere, reiste meg tidlig og talte, men dere hørte ikke; og jeg kalte på dere, men dere svarte ikke;
3 Og han sa til meg: Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et opprørsk folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg, helt til denne dag.
21 Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
10 Derfor ble jeg vred på denne slekten og sa: «De farer alltid vill i sine hjerter, og de har ikke kjent mine veier.»
10 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser, og la deres rygg alltid være bøyd.»
1 Israel er en tom vinstokk, han bærer frukt for seg selv: etter mengden av hans frukt, har han økt antallet av altrene; i henhold til sitt lands godhet har de laget vakre bilder.
10 Så sier Herren til dette folket: Dette folket har elsket å vandre, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor aksepterer Herren dem ikke; han vil nå huske deres misgjerning og straffe dem for deres synder.