Apostlenes gjerninger 10:17
Mens Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius hadde spurt seg frem til Simons hus og stod ved porten.
Mens Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius hadde spurt seg frem til Simons hus og stod ved porten.
Mens Peter gikk og undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten.
Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter var i villrede om hva synet kunne bety, se, da stod mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
Mens Peter tvilte på seg selv om hva denne visjonen han hadde sett kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius, hadde spurt etter Simons hus og sto foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius, spurte etter Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter tvilte på hva denne visjonen kunne bety, se, mennene som var sendt fra Kornelius spurte etter Simon og stod ved porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, sto de mennene som Cornelius hadde sendt, utenfor porten. De hadde spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter var i tvil om hva synet, som han hadde sett, skulle bety, se, de menn som var sendt fra Kornelius hadde spurt etter Simons hus, og stod foran porten,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene Kornelius hadde sendt, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, og sto ved porten.
Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Da Peter var i tvil med seg selv om hva dette synet han hadde sett skulle bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius ved porten etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha undersøkt Simons hus, frem til porten.
While Peter was deeply perplexed about what the vision he had seen might mean, behold, the men who had been sent by Cornelius had asked for Simon’s house and stood at the gate.
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, stod mennene som var sendt av Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg frem til Simons hus.
Men der Petrus tvivlede ved sig selv om, hvad det Syn skulde være, som han havde seet, see, da stode de Mænd for Døren, som vare udsendte af Cornelius og havde opspurgt Simons Huus;
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made inquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, se, da hadde mennene som Kornelius hadde sendt, spurt etter Simons hus og sto ved porten.
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen meant, behold, the men who were sent from Cornelius had inquired for Simon's house, and stood before the gate,
Mens Peter undret seg over hva synet kunne bety, kom mennene sendt av Cornelius og spurte etter Simons hus, og de sto ved porten.
Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.
Mens Peter undret seg over hva synet han hadde sett, kunne bety, sto mennene som var sendt av Kornelius, og spurte om Simons hus og sto ved porten.
Mens Peter undret seg over betydningen av synet, kom de mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha funnet Simons hus, til porten.
Now{G1161} while{G5613} Peter{G4074} was much perplexed{G1280} in{G1722} himself{G1438} what{G5101} {G302} the vision{G3705} which{G3739} he had seen{G1492} might mean,{G1498} behold,{G2400} the men{G435} that{G3588} were sent{G649} by{G575} Cornelius,{G2883} having made inquiry{G1331} for Simon's{G4613} house,{G3614} {G2532} stood{G2186} before{G1909} the gate,{G4440}
Now{G1161} while{G5613} Peter{G4074} doubted{G1280}{(G5707)} in{G1722} himself{G1438} what{G5101} this vision{G3705} which{G3739} he had seen{G1492}{(G5627)} should mean{G302}{G1498}{(G5751)}, behold{G2400}{(G5628)}{G2532}, the men{G435} which{G3588} were sent{G649}{(G5772)} from{G575} Cornelius{G2883} had made enquiry{G1331}{(G5660)} for Simon's{G4613} house{G3614}, and stood{G2186}{(G5627)} before{G1909} the gate{G4440},
Whyle Peter mused in him selfe what this vision which he had sene meant beholde the men which were sent from Cornelius had made inquirance for Simons housse and stode before the dore.
But whyle Peter was combred in him selfe, what maner of vision this shulde be which he had sene, beholde, the men yt were sent from Cornelius, enquered after Simos house, and stode before the dore,
Nowe while Peter douted in himselfe what this vision which he had seene, meant, beholde, the men which were sent from Cornelius, had inquired for Simons house, and stoode at the gate,
Nowe whyle Peter doubted in hym selfe, what this vision whiche he hadde seene meant: beholde, the men whiche were sent from Cornelius, had made inquiraunce for Simons house, & stoode before the doore,
Now while Peter doubted in himself what this vision which he had seen should mean, behold, the men which were sent from Cornelius had made enquiry for Simon's house, and stood before the gate,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
And as Peter was perplexed in himself what the vision that he saw might be, then, lo, the men who have been sent from Cornelius, having made inquiry for the house of Simon, stood at the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was much perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men that were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was in doubt as to the purpose of this vision, the men who were sent by Cornelius, having made search for Simon's house, came to the door,
Now while Peter was very perplexed in himself what the vision which he had seen might mean, behold, the men who were sent by Cornelius, having made inquiry for Simon's house, stood before the gate,
Now while Peter was puzzling over what the vision he had seen could signify, the men sent by Cornelius had learned where Simon’s house was and approached the gate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 De ropte og spurte om Simon som ble kalt Peter bodde der.
19 Mens Peter reflekterte over synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter etter deg.
20 Stå derfor opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.
21 Peter gikk da ned til mennene som var sendt til ham fra Kornelius og sa: Se, jeg er den dere leter etter. Hva er grunnen til at dere har kommet?
22 De sa: Kornelius, høvedsmannen, en rettferdig mann, som frykter Gud og har godt omdømme hos hele jødefolket, ble advart av en hellig engel om å sende bud etter deg, for at han skulle høre deg tale.
23 Da kalte han dem inn, og de ble over natten. Neste dag drog Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
24 Dagen etter kom de inn i Cæsarea. Kornelius ventet dem og hadde samlet sine slektninger og nære venner.
25 Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham, falt ned for hans føtter og tilbad ham.
26 Men Peter reiste ham opp og sa: Stå opp, jeg er også et menneske.
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som var kommet sammen.
10 Dette skjedde tre ganger, og alt ble trukket opp igjen til himmelen.
11 Og se, straks var det tre menn som sto ved huset der jeg var, sendt fra Caesarea til meg.
12 Og Ånden ba meg gå med dem, uten tvil. Dessuten fulgte disse seks brødrene med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Han fortalte oss hvordan han hadde sett en engel i sitt hus, som sto og sa til ham: Send noen til Joppe og hent Simon, som har etternavnet Peter,
14 han skal tale ord til deg, ved hjelp av hvilke du og hele ditt hus skal bli frelst.
1 Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en høvedsmann over den gruppen som ble kalt den italienske avdelingen.
2 Han var en gudfryktig mann, og en som fryktet Gud med hele sitt hus. Han ga mye almisser til folket og ba alltid til Gud.
3 Han så tydelig i et syn omtrent ved den niende time på dagen en Guds engel som kom til ham og sa til ham: Kornelius.
4 Da han så på ham, ble han redd og sa: Hva er det, Herre? Og han sa til ham: Dine bønner og dine almisser er kommet opp som et minne foran Gud.
5 Nå skal du sende menn til Joppe og be om en mann ved navn Simon, som også kalles Peter.
6 Han bor hos en Simon, en garver, hvis hus ligger ved sjøen. Han vil fortelle deg hva du bør gjøre.
7 Når engelen som snakket til Kornelius var gått, kalte han til seg to av sine tjenere og en gudfryktig soldat av dem som alltid stod til hans tjeneste.
8 Og etter at han hadde forklart alt dette til dem, sendte han dem til Joppe.
9 Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
10 Han ble veldig sulten og ville spise, men mens de gjorde maten klar, falt han i en transe.
11 Han så himmelen åpne seg, og et slags kar, noe som lignet et stort laken, ble senket ned på jorden ved de fire hjørner.
12 I det var alle slags firbeinte dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.
13 Det kom en stemme til ham: Stå opp, Peter; slakt og spis.
14 Men Peter sa: Aldri, Herre; for jeg har aldri spist noe som er urent eller vanhellig.
15 Og stemmen talte til ham igjen for andre gang: Det som Gud har renset, skal ikke du kalle urent.
16 Dette skjedde tre ganger, og så ble karet tatt opp igjen til himmelen.
29 Derfor kom jeg uten innsigelser da jeg ble bedt om det. Så jeg spør hvorfor dere har sendt etter meg?
30 Kornelius svarte: For fire dager siden fastet jeg til denne time; og ved den niende time ba jeg i huset mitt, og se, en mann stod foran meg i skinnende klær.
31 Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
32 Send derfor til Joppe og få Simon hit, som kalles Peter; han bor i huset til Simon, en garver, ved sjøen: når han kommer, skal han tale til deg.
16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de slått av forundring.
4 Men Peter begynte å forklare saken for dem fra begynnelsen av og sa:
5 Jeg var i byen Joppe og ba, og mens jeg var i en transe, så jeg et syn: En slags beholder kom ned, som et stort tøystykke, som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene; og den kom helt bort til meg.
6 Da jeg så nærmere på det, la jeg merke til og så firbeinte dyr på jorden, ville dyr, krypdyr og fugler under himmelen.
7 Og jeg hørte en stemme som sa til meg: Stå opp, Peter; slakt og spis.
9 Peter gikk ut og fulgte ham, uten å være klar over at det som ble gjort av engelen var virkelig; han trodde at han så et syn.
10 Da de var kommet forbi den første og den andre vakten, kom de til jernporten som førte ut til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv. De gikk ut og fortsatte gjennom en gate, og straks forlot engelen ham.
11 Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg med sikkerhet at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødene hadde forventet.»
44 Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.
45 De troende av jødisk herkomst som hadde kommet med Peter, ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46 For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
14 Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter stod foran porten.
18 Så snart det ble dag, var det stor uro blant soldatene over hva som hadde skjedd med Peter.
7 Det ble mye diskusjon, men Peter reiste seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet hvordan Gud for en tid siden valgte ut blant oss, at hedningene skulle høre evangeliets ord fra min munn og tro.
10 De kjente ham igjen som den mannen som hadde sittet ved Den vakre porten i tempelet for å be om almisser, og de ble fylte med undring og forbauselse over det som hadde hendt ham.