Apostlenes gjerninger 19:30
Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn i forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Paulus ville gå inn til forsamlingen, men disiplene lot ham ikke.
Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.
Men da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Og da Paul ville gå inn til folket, lot ikke disiplene ham gjøre dette.
Paulus ville da gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Og da Paulus ville gå inn blant folket, lot disiplene ham ikke.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene lot ham ikke gjøre det.
Da Paulus forsøkte å komme inn mot folket, tillot ikke disiplene det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Da Paulus ville gå inn blant folkemengden, lot disiplene ham ikke gjøre det.
Paulus ønsket å gå inn blant folket, men disiplene tillot det ikke.
Paul wanted to go in before the crowd, but the disciples would not let him.
Paulus ville gå inn blant folkemengden, men disiplene tillot ham det ikke.
Men der Paulus vilde gaae frem til Folket, tilstedede Disciplene ham det ikke.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
Da Paulus ville gå inn blant folket, tillot ikke disiplene det.
And when Paul wanted to go in to the people, the disciples would not allow him.
Da Paulus ønsket å gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot ham ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.
Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.
When Paul wolde have entred in vnto the people ye disciples suffered him not.
Whan Paul wolde haue gone in amonge the people, the disciples suffred him not.
And when Paul would haue entred in vnto the people, the disciples suffred him not.
When Paule woulde haue entred in vnto ye people, the disciples suffred hym not.
And when Paul would have entered in unto the people, the disciples suffered him not.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
And on Paul's purposing to enter in unto the populace, the disciples were not suffering him,
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was minded to enter in unto the people, the disciples suffered him not.
And when Paul was about to go in to the people, the disciples did not let him.
When Paul wanted to enter in to the people, the disciples didn't allow him.
But when Paul wanted to enter the public assembly, the disciples would not let him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Da de hørte dette, ble de rasende og ropte: Stor er Artemis, efesernes gudinne!
29Byen ble fylt av forvirring, og de grep Gaius og Aristarkus, makaronske menn som var reisefølge med Paulus, og stormet samstemmig inn i teatret.
31Noen av de asiatiske lederne, venner av ham, sendte bud til ham og ba ham om ikke å våge seg inn i teatret.
32Noen ropte en ting, og noen en annen, for forsamlingen var i villrede, og de fleste visste ikke hvorfor de hadde kommet sammen.
33De fikk Alexander frem fra folkemengden, og jødene presset ham fram. Alexander gjorde tegn med hånden og ønsket å komme med en forklaring til folket.
18Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
19Og det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium, som overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, trakk de ham ut av byen, i den tro at han var død.
20Men da disiplene samlet seg rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen; og neste dag dro han med Barnabas til Derbe.
12Da vi hørte dette, både vi og de som bodde der, ba ham om ikke å dra opp til Jerusalem.
13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.
14Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: Herrens vilje skje.
27Da de sju dagene nesten var over, så noen jøder fra Asia ham i tempelet og oppildnet hele folket og grep ham,
28og ropte: Menn av Israel, hjelp! Dette er mannen som lærer alle overalt mot vårt folk, loven og dette stedet. Og til og med har han tatt med seg grekere inn i tempelet og vanhelliget dette hellige sted.
29For de hadde tidligere sett Trophimus fra Efesus sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde brakt ham inn i tempelet.
30Da gikk hele byen i opprør, og folket løp sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene stengt.
31Mens de forsøkte å drepe ham, nådde nyheten sjefen for vakten om at hele Jerusalem var i opprør.
32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
4Og da vi fant disipler, ble vi der syv dager. De sa til Paulus gjennom Ånden at han ikke skulle dra opp til Jerusalem.
19Han kom til Efesus og forlot dem der, men selv gikk han inn i synagogen og talte med jødene.
20Da de ba ham om å bli hos dem en lengre tid, sa han nei.
7Etter at de kom til Mysia, forsøkte de å reise til Bitynia, men Ånden tillot det ikke.
10Da det oppsto stor strid, fryktet kommandanten for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem. Han befalte derfor soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
1Etter at oppstyret hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro av sted til Makedonia.
2Da han hadde reist gjennom de områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas.
27Da han ønsket å dra til Akaia, skrev brødrene og oppmuntret disiplene til å ta imot ham. Når han kom, hjalp han dem mye som hadde kommet til tro ved nåden.
23Og han beordret en centurion til å vokte Paulus, men gi ham frihet og forhindre ingen av hans bekjente å tjene ham eller komme til ham.
12Da Gallio var landshøvding i Akaia, reiste jødene seg enstemmig mot Paulus og førte ham til dommersetet.
13De sa: 'Denne mannen overtaler folk til å tilbe Gud på en måte som er imot loven.'
33Så forlot Paulus dem.
1Så skjedde det, mens Apollos var i Korint, at Paulus etter å ha reist gjennom de øvre distriktene kom til Efesos, og der fant han noen disipler.
9Men da noen ble forherdet og ikke ville tro, men talte ondt om veien for folkemengden, trakk han seg unna dem og skilte disiplene, og holdt daglige diskusjoner i skolen til en ved navn Tyrannus.
38Men Paulus mente at det ikke var riktig å ta med ham nå, fordi han hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke vært med dem i arbeidet.
26Da Saul kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men de var alle redde for ham og trodde ikke at han var en disippel.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
14Men da apostlene, Barnabas og Paulus, hørte dette, rev de sine klær og sprang inn blant folket, ropende,
16Da vi kom til Roma, overleverte hundreåringen fangene til sjefen for vakten, men Paulus fikk bo for seg selv sammen med en soldat som voktet ham.
17Tre dager senere kalte Paulus jødelederne sammen. Da de var samlet, sa han til dem: 'Menn og brødre, uten å ha gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.'
31Han forkynte Guds rike og lærte om Herren Jesus Kristus med all frimodighet, uten noen hindring.
39De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
50Men jødene hisset opp de fromme og respekterte kvinner og byens ledende menn, og startet forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område.
13Men da jødene fra Tessalonika fikk vite at Guds ord ble forkynt av Paulus også i Beroia, kom de dit og oppviglet folket.
37Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.
19Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
4Men folkemengden i byen ble delt: noen holdt med jødene, og noen med apostlene.
5Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,
23På den tiden oppstod det ikke liten uro om veien.
4Sopater fra Berøa fulgte ham til Asia, sammen med Aristarkus og Sekundus fra Tessalonika, og Gaius fra Derbe, Timoteus, og fra Asia Tykikus og Trofimus.
19Da hennes herrer skjønte at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget foran myndighetene.
9Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.
16Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, for å spare tid i Asia, siden han hastet om mulig å være i Jerusalem til pinse.