Apostlenes gjerninger 28:2
De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot alle sammen på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot alle sammen på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss en uvanlig stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, fordi regnet hadde satt inn og det var kaldt.
Øyboerne viste oss en uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som hadde satt inn og kulden.
De barbariske folket viste oss ikke lite vennlighet; for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av den regnfulle værmeldingen og kulden.
Men innbyggerne var vennlige mot oss: De hadde tent et bål og ønsket oss velkommen, på grunn av regnet og kulden.
Og folkene på øya viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av den regnfulle dagen og kulden.
De innfødte viste oss stor vennlighet, for de tente et bål på grunn av regnet som kom, og kulden, og tok imot oss alle.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet; de tente nemlig et bål og tok imot oss alle, fordi det begynte å regne, og fordi det var kaldt.
De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet som kom og kulden.
Det barbariske folket viste oss stor vennlighet: De tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.
Folket der viste oss usedvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det regnet som falt, og på grunn av kulden.
Folket der viste oss usedvanlig stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det regnet som falt, og på grunn av kulden.
De innfødte viste oss usedvanlig vennlighet. De tentet et bål for oss alle på grunn av det regnet som var over oss, og på grunn av kulden.
The local people showed us extraordinary kindness. They lit a fire and welcomed all of us because it was raining and cold.
De innfødte viste oss uvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av regnet som hadde kommet og på grunn av kulden.
Men Barbarerne viste os ikke liden Menneskekjærlighed; thi de modtoge os alle, idet de optændte en Ild formedelst Regnen, som overfaldt os, og formedelst Kulden.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
De innfødte viste oss stor vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av det kraftige regnet og kulden.
And the native people showed us unusual kindness, for they kindled a fire and welcomed us all, because of the rain and the cold.
De innfødte viste oss en sjelden vennlighet; de tente opp et bål og tok imot oss alle, på grunn av regnet og kulden.
De innfødte viste oss usedvanlig stor vennlighet, for de tente et bål og tok imot oss alle, på grunn av det ulende regnet og kulden.
Og øyboerne viste oss en usedvanlig vennlighet; de tente et bål og tok imot oss alle på grunn av det nåværende regnværet og kulden.
Folkene som bodde der var usedvanlig vennlige mot oss. De laget et bål og tok oss inn, for det regnet og var kaldt.
And{G1161} the barbarians{G915} showed{G3930} us{G2254} no{G3756} common{G5177} kindness;{G5363} for{G1063} they kindled{G381} a fire,{G4443} and received{G4355} us{G2248} all,{G3956} because{G1223} of the present{G2186} rain,{G5205} and{G2532} because{G1223} of the cold.{G5592}
And{G1161} the barbarous people{G915} shewed{G3930}{(G5707)} us{G2254} no{G3756} little{G5177}{(G5631)} kindness{G5363}: for{G1063} they kindled{G381}{(G5660)} a fire{G4443}, and received{G4355}{(G5639)} us{G2248} every one{G3956}, because{G1223} of the present{G2186}{(G5761)} rain{G5205}, and{G2532} because{G1223} of the cold{G5592}.
And the people of the countre shewed vs no lytell kyndnes: for they kyndled a fyre and receaved vs every one because of the present rayne and because of colde.
As for the people, they shewed vs no litle kyndnesse: for they kyndled a fyre, and receaued vs all because of the rayne that was come vpo vs, and because of the colde.
And the Barbarians shewed vs no litle kindnesse: for they kindled a fire, and receiued vs euery one, because of the present showre, and because of the colde.
And ye straungers shewed vs no litle kyndnesse: for they kyndled a fyre, and receaued vs euery one, because of the present rayne, and because of the colde.
And the barbarous people shewed us no little kindness: for they kindled a fire, and received us every one, because of the present rain, and because of the cold.
The natives showed us uncommon kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
and the foreigners were shewing us no ordinary kindness, for having kindled a fire, they received us all, because of the pressing rain, and because of the cold;
And the barbarians showed us no common kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
And the barbarians showed us no common kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
And the simple people living there were uncommonly kind to us, for they made a fire for us, and took us in, because it was raining and cold.
The natives showed us uncommon kindness; for they kindled a fire, and received us all, because of the present rain, and because of the cold.
The local inhabitants showed us extraordinary kindness, for they built a fire and welcomed us all because it had started to rain and was cold.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da de hadde unnsluppet, oppdaget de at øya het Malta.
3 Da Paulus hadde samlet en haug med kvister og lagt dem på bålet, kom en giftslange ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.
4 Da de innfødte så det farlige dyret henge fra hånden hans, sa de til hverandre: 'Utvilsomt er denne mannen en morder, som til tross for at han har unnsluppet havet, ikke får lov til å leve av rettferdighetens hevn.'
5 Men han ristet slangen av seg inn i ilden og led ingen skade.
6 De forventet at han skulle hovne opp eller falle død om plutselig, men da de hadde sett på en god stund og ikke så noen skade, endret de mening og sa at han var en gud.
7 I nærheten hadde den ledende mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok imot oss og var gjestfri mot oss i tre dager.
9 Da dette hadde skjedd, kom også andre på øya som var syke, og de ble helbredet.
10 De hedret oss med mange æresbevisninger, og da vi skulle dra, ga de oss hva vi trengte.
11 Etter tre måneder seilte vi av gårde i et skip fra Alexandria, som hadde overvintret på øya, med navnet Castor og Pollux.
12 Vi la til i Syrakus hvor vi ble i tre dager.
26 Men vi må bli kastet på en viss øy.
27 Da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, trodde sjømennene ved midnatt at de nærmet seg land.
14 Der fant vi noen brødre som ba oss bli hos dem i syv dager. Så dro vi videre til Roma.
15 Brødrene i Roma hadde hørt om oss og kom oss i møte helt til Apiforum og De tre vertshusene. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk ny mot.
14 Men ikke lenge etter oppsto en voldsom vind, kalt Euraquilonen.
15 Da skipet ble fanget i vinden og ikke kunne stå imot, lot vi det drive.
16 Vi kom under en viss øy kalt Kauda, og med stor anstrengelse klarte vi å sikre livbåten.
17 Da de hadde fått den opp, brukte de hjelpemidler ved å støtte opp skipet, og i frykt for å drive mot sandbankene, senket de seilene og lot seg drive.
18 Da vi ble kastet voldsomt rundt i stormen, lettet de skipet neste dag.
19 Den tredje dagen kastet vi med våre egne hender ut skipets utstyr.
20 Da verken sol eller stjerner hadde vist seg i flere dager, og stormen fortsatte uten opphør, mistet vi til slutt alt håp om å bli reddet.
21 Etter lang tid uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så dere kunne unngått denne skade og dette tap.
12 Fordi havnen ikke var egnet til å være i om vinteren, rådde de fleste til å dra derfra i håp om å nå Føniks, en havn på Kreta, som vender mot sørvest og nordvest, for å overvintre der.
43 Men offiseren, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme skulle kaste seg i sjøen først og komme seg til land.
44 De andre greide det på planker eller vrakrester fra skipet. Slik kom det til at alle kom trygt i land.
17 Da vi kom til Jerusalem, mottok brødrene oss med glede.
6 Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7 Da vi hadde seilt sakte i flere dager, og knapt kom forbi Knidos, lot vinden oss ikke passere, så vi seilte sør for Kreta, forbi Salmone.
8 Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.
18 Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.
41 De kom til en sandbanke der to hav strømte sammen, og der satte de skipet fast; forparten satt urokkelig fast, mens akterskipet ble knust av bølgenes voldsomhet.
7 De tvinger den nakne til å overnatte uten klær, så de har ingen dekning i kulden.
3 Neste dag kom vi til Sidon. Julius behandlet Paulus med vennlighet og ga ham tillatelse til å gå til sine venner for å hente styrke.
4 Da vi deretter seilte videre, dro vi sør for Kypros, fordi vinden var imot.
14 Da han møtte oss i Assos, tok vi ham med om bord og kom til Mitylene.
15 Men mennene var svært gode mot oss, vi ble ikke skadet, og vi manglet ingenting så lenge vi var sammen med dem mens vi var på markene.
16 De var en mur for oss både om natten og om dagen, hele tiden vi var sammen med dem og gjetet sauene.
29 I frykt for å drive mot klippene kastet de fire ankre fra akteren og ønsket langsomt at det ble dag.
30 Da sjøfolkene forsøkte å rømme fra skipet under påskudd av å skulle kaste ankre fra baugen, senket de livbåten ut i sjøen.
37 Men Paulus sa til dem: De har slått oss offentlig uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, de må komme selv og føre oss ut.
13 Likevel rodde mennene hardt for å nå land, men de kunne ikke, for havet var vilt og stormfullt mot dem.
21 De sa til ham: 'Vi har verken mottatt brev fra Judea om deg, heller ikke har noen av de brødrene som har kommet, sagt noe vondt om deg.'
11 Og da folket så hva Paulus hadde gjort, løftet de sine røster og sa på lykaonsk: Gudene har kommet ned til oss i menneskers skikkelse.
12 Gutten ble brakt levende, og de ble ikke lite oppmuntret.
39 Da dagen kom, kjente de ikke landet igjen, men de så en bukt med en strand, hvor de forsøkte å føre skipet inn hvis mulig.
7 Han var tilknyttet landshøvdingen Sergius Paulus, en klok mann. Denne mannen fikk budt Barnabas og Saulus til seg, for han ønsket å høre Guds ord.
14 Men da apostlene, Barnabas og Paulus, hørte dette, rev de sine klær og sprang inn blant folket, ropende,
12 Da ble hele forsamlingen stille, og de lyttet til Barnabas og Paulus, som fortalte hvilke store tegn og undere Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
7 Da vi hadde avsluttet reisen fra Tyros, kom vi til Ptolemais, hilste de troende og ble hos dem én dag.
38 Når så vi deg som en fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg?