Apostlenes gjerninger 5:41
De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.
Da gikk de bort fra Rådet, glade over at de var funnet verdige til å bli vanæret for hans navn.
Og de dro fra rådet, glade fordi de ble ansett verdige til å lide skam for hans navn.
Apostlene dro så fra rådet, glade for at de ble funnet verdige til å lide for hans navn.
Og de dro fra rådsmyndighetens nærvær, og gledet seg over at de ble ansett som verdige til å lide skam for hans navn.
Så gikk de bort fra rådet, glade for at de var funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.
Så gikk de bort fra Rådets åsyn, med glede fordi de var aktet verdige til å lide vanære for det navns skyld.
Apostlene gikk ut fra Rådet, gledesfylte over å ha blitt funnet verdige til å lide vanære for hans navn.
De forlot rådet og gledet seg over å bli ansett som verdige til å lide vanære for hans navn.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
Apostlene gikk så fra Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navns skyld.
De gikk ut fra rådet, glede fylt, fordi de var blitt funnet verdige til å lide vanære for navnets skyld.
So they went out from the presence of the Sanhedrin, rejoicing that they had been counted worthy to suffer disgrace for the name.
Apostlene forlot Rådet, glade fordi de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
Saa gik de da glade fra Raadets Aasyn, fordi de havde været agtede værdige til at forhaanes for hans Navns Skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
Og de dro bort fra rådets nærvær, gledet seg over at de var funnet verdige til å lide skam for hans navns skyld.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for His name.
De dro bort fra rådet, glade over at de var funnet verdige til å lide vanære for Jesu navn.
De forlot da rådet, glade over at de var aktet verdige til å lide hånd for hans navn.
De gikk da bort fra Rådets nærvær, glade for at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for Navnets skyld.
Så forlot de rådet og gledet seg over at de var verdige til å lide skam for Jesu navn.
They{G3767} therefore departed{G4198} from{G575} the presence{G4383} of the council,{G4892} rejoicing{G5463} that{G3754} they were counted worthy{G2661} to suffer dishonor{G818} for{G5228} the{G846} Name.{G3686}
And{G3767} they departed{G4198}{(G5711)}{G3303} from{G575} the presence{G4383} of the council{G4892}, rejoicing{G5463}{(G5723)} that{G3754} they were counted worthy{G2661}{(G5681)} to suffer shame{G818}{(G5683)} for{G5228} his{G846} name{G3686}.
And they departed from the counsell reioysynge yt they were counted worthy to soffre rebuke for his name.
But they departed from the presence of the councell, reioysinge, that they were worthy to suffre rebuke for his names sake.
So they departed from the Councill, reioycing, that they were counted worthy to suffer rebuke for his Name.
And they departed from the counsell, reioycing that they were counted worthy to suffer rebuke for his name.
And they departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer shame for his name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
they, indeed, then, departed from the presence of the sanhedrim, rejoicing that for his name they were counted worthy to suffer dishonour,
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for the Name.
So they went away from the Sanhedrin, happy to undergo shame for the Name.
They therefore departed from the presence of the council, rejoicing that they were counted worthy to suffer dishonor for Jesus' name.
So they left the council rejoicing because they had been considered worthy to suffer dishonor for the sake of the name.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.
21 Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.
15 Men da de hadde bedt dem gå ut fra rådet, rådslå de med hverandre,
16 og sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at et bemerkelsesverdig mirakel har skjedd gjennom dem, og vi kan ikke benekte det.
25 Da kom en og fortalte dem, se, de mennene dere satt i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26 Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
27 Da de hadde brakt dem, stilte de dem foran rådet, og ypperstepresten spurte dem,
28 Vi befalte dere strengt at dere ikke skulle lære i dette navnet, og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil bringe denne mannens blod over oss.
29 Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
42 Og de fortsatte daglig både i tempelet og i hjemmene med å lære og forkynne Jesus Kristus.
13 Men gled dere, siden dere deltar i Kristi lidelser; for når hans herlighet åpenbares, skal dere fryde dere enda mer.
14 Hvis dere blir hånet for Kristi navn, er dere velsignet; for herlighetens Ånd og Guds Ånd hviler over dere. De taler ondt om ham, men dere æres han.
21 Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Men ypperstepresten og de som var med ham, kom og kalte sammen rådet og alle de eldste i Israel, og sendte bud til fengselet for å hente dem.
22 Men da tjenestemennene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og fortalte,
18 De kalte dem inn og påla dem å verken tale eller undervise i Jesu navn.
19 Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
51 Men de ristet støvet av føttene mot dem og dro videre til Ikonium.
52 Og disiplene ble fylt med glede og med Den Hellige Ånd.
5 Dette er et klart tegn på Guds rettferdige dom, slik at dere blir funnet verdige Guds rike, som dere også lider for.
16 Men hvis noen lider som en kristen, ikke skamme seg, men heller ære Gud på grunn av dette.
23 Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
33 Da de hørte dette, ble de såret i hjertet og rådslo om å drepe dem.
33 Etter å ha blitt der en tid, ble de sendt av sted i fred fra brødrene til apostlene.
10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
11 Salige er dere når menneskene håner dere og forfølger dere og lyver og sier alt ondt om dere for min skyld.
12 Gled dere og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
7 For for hans navns skyld dro de ut, uten å ta noe fra hedningene.
5 Og da det ble gjort et angrep både fra de ikke-jødiske folkeslagene og jødene med deres ledere for å skade dem og steine dem,
6 ble de klar over det, og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til området omkring:
22 Folkemengden reiste seg i enstemmighet mot dem, og magistratene rev av dem klærne og beordret at de skulle bli pisket.
31 Da de hadde bedt, skalv stedet de var samlet på, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og talte Guds ord med frimodighet.
18 De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
13 Da de så Peters og Johannes' frimodighet, og visste at de var ulærde og vanlige menn, undret de seg, og de skjønte at de hadde vært sammen med Jesus.
12 Og gjennom apostlenes hender ble mange tegn og under gjort blant folket, og de var alle sammen i Salomos søylegang.
13 Ingen av de andre våget å slutte seg til dem, men folket holdt dem i høy aktelse.
36 Andre igjen opplevde hån og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel.
37 De ble steinet, sagd i stykker, fristet, drept med sverd; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, de var fattige, plaget, mishandlet,
3 Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, som ga vitnesbyrd om sitt nådeord, og lot tegn og under skje ved deres hender.
14 Men hvis dere skulle lide for rettferdighetens skyld, er dere velsignet; vær ikke redde for deres trusler, og la dere ikke skremme.
19 For dette er nåde, om noen for sin samvittighets skyld overfor Gud holder ut under sorg, når han lider urettferdig.
20 For hva forver ten når dere tåler å bli slått for deres feil? Men dersom dere gjør godt og tåler lidelse, er det til Guds behag.
31 Da de hadde lest det, gledet de seg over trøsten.
39 De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.
53 Og de var stadig i templet, hvor de lovpriste og priste Gud. Amen.
4 Da de kom fram til Jerusalem, ble de vel mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort sammen med dem.
22 Salige er dere når menneskene hater dere, når de utstøter dere, håner dere, og fordømmer navnet deres som ondt for Menneskesønnens skyld.
13 La oss derfor gå ut til ham utenfor leiren og bære hans vanære.
5 Hør Herrens ord, dere som skjelver for hans ord. Deres brødre som hatet dere og drev dere ut for mitt navns skyld, sa: La Herren bli forherliget, men han skal åpenbare seg til deres glede, og de skal bli til skamme.
12 Og de oppildnet folket, og de eldste, og de skriftlærde, og de kom over ham, grep ham og førte ham til rådet,
26 menn som har risikert sine liv for vår Herre Jesu Kristi navn.