Forkynneren 1:8
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er fullt av strev; mennesket kan ikke få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alt er slitsomt, mer enn man kan si. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er slitsomt; ingen kan få sagt det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er slitsomme; ingen kan si alt som bør sies. Øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fylt av å høre.
Alle ting er fulle av møye; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet mettes ikke av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av arbeid; mennesket kan ikke sette ord på det: Øyet får aldri nok av å se, og øret blir aldri mett av å høre.
Alle ting er slitsomme, ingen kan uttrykke det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er fulle av slit; ingen kan forklare det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alt er fylt med slit, og mennesket kan knapt uttrykke det; øyet blir aldri mette av å se, og øret får aldri nok av å høre.
Alle ting er slitsomme, mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir ikke mettet av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er så slitsomme, ingen kan uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
All things are wearisome, more than one can say. The eye never has enough of seeing, nor the ear its fill of hearing.
Alle ting er fylt med strev, ingen kan uttale det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle (disse) Ting ere møisommelige, Ingen kan udsige det; Øiet mættes ei af at see, og Øret fyldes ei af at høre.
All things are full of labour; man cannot utter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av slitsomhet; mennesket kan ikke uttrykke det: øyet blir aldri mett av å se, og øret blir aldri fullt av å høre.
All things are full of labor; man cannot express it: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
Alle ting er fulle av tretthet, mer enn man kan uttrykke. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fylt av å høre.
Alle ting er møysommelige; mennesket er ute av stand til å uttrykke det. Øyet blir ikke mett av å se, og øret fylles ikke av å høre.
Alt er fullt av slit, mennesket kan ikke uttale det; øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
Alle ting er fulle av tretthet; mennesket kan ikke fortelle deres historie: øyet får aldri nok av å se, eller øret av å høre.
All things{H1697} are full of weariness;{H3023} man{H376} cannot{H3201} utter{H1696} [it]: the eye{H5869} is not satisfied{H7646} with seeing,{H7200} nor the ear{H241} filled{H4390} with hearing.{H8085}
All things{H1697} are full of labour{H3023}; man{H376} cannot{H3201}{(H8799)} utter{H1696}{(H8763)} it: the eye{H5869} is not satisfied{H7646}{(H8799)} with seeing{H7200}{(H8800)}, nor the ear{H241} filled{H4390}{(H8735)} with hearing{H8085}{(H8800)}.
All thinges are so harde, yt no ma can expresse them. The eye is not satisfied wt sight, the eare is not fylled wt hearinge.
All things are full of labour: man cannot vtter it: the eye is not satisfied with seeing, nor the eare filled with hearing.
All thinges are so harde to be knowen, that no man can expresse them: The eye is not satisfied with sight, the eare is not fylled with hearyng.
All things [are] full of labour; man cannot utter [it]: the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All these things are wearying; a man is not able to speak, the eye is not satisfied by seeing, nor filled is the ear from hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter `it': the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man cannot utter [it] : the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All things are full of weariness; man may not give their story: the eye has never enough of its seeing, or the ear of its hearing.
All things are full of weariness beyond uttering. The eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
All this monotony is tiresome; no one can bear to describe it: The eye is never satisfied with seeing, nor is the ear ever content with hearing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Det som har vært, er det som skal bli; det som er gjort, er det som skal gjøres; det er ingenting nytt under solen.
10 Er det noe som man kan si, se, dette er nytt? Det har allerede eksistert i eldgammel tid, før oss.
11 Det er ingen erindring om tidligere ting, og heller ikke skal det være noen erindring om ting som vil komme, blant dem som kommer senere.
7 All menneskets strev er for munnen, likevel fylles ikke appetitten.
7 Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Dit hvor elvene kommer fra, der vender de tilbake igjen.
13 Jeg viet hjertet mitt til å søke og utforske ved visdom alt som blir gjort under himmelen: dette er en tung byrde Gud har gitt til menneskenes barn å bære.
14 Jeg har sett alle verkene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
15 Det som er kroket kan ikke rettes, og det som mangler kan ikke telles.
16 Da jeg satte mitt hjerte på å forstå visdom, og se det arbeidet som gjøres på jorden (for det finnes de som verken dag eller natt ser søvn med sine øyne),
17 da så jeg på alt Guds verk, at man ikke kan finne ut hva som skjer under solen; for selv om en mann strever for å søke det, skal han ikke finne det; ja, selv om en vis mann tror han vet det, skal han ikke være i stand til å finne det ut.
10 Alt mine øyne ønsket, tok jeg ikke fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte gledet seg ved alt mitt arbeid; dette var min del av alt mitt arbeid.
11 Da så jeg på alt det mine hender hadde gjort og arbeidet jeg hadde lagt ned for å gjøre det: Og se, alt var forgjeves og jag etter vind; det var ingen vinning under solen.
6 Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og jag etter vind.
7 Deretter vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
8 Det er én alene uten noen annen; han har verken barn eller bror: likevel er det ingen ende på all hans møye, og hans øyne er ikke fornøyde med rikdom; han sier heller ikke: For hvem strever jeg og berøver min sjel det gode? Dette er også tomhet og en bitter møye.
2 Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
3 Hva har en mann igjen for all sin strev som han arbeider med under solen?
20 Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21 For det finnes en mann hvis arbeid er gjort med visdom, kunnskap og dyktighet; likevel må han la det til en annen, som ikke har strevd for det, som sin del. Også dette er forgjeves og et stort onde.
22 For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
23 For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
24 Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise, drikke og la sin sjel nyte godt av sitt arbeid. Også dette så jeg at var fra Guds hånd.
25 For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
9 Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
10 Det som har vært, er allerede blitt kalt ved navn, og det er kjent at det er mennesket. Han kan heller ikke strides med den som er mektigere enn han.
11 Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
16 Det er ingen ende på alle menneskene, ikke engang de som har vært før dem: heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
20 Helvete og ødeleggelse blir aldri fulle; likeledes blir menneskets øyne aldri mettet.
8 Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
9 Hva utbytte har den som arbeider i det han strever med?
10 Jeg har sett den møye som Gud har gitt til menneskenes barn for å drive dem med.
11 Han har gjort alt vakkert i sin tid; også har han lagt evigheten i deres hjerte, slik at ingen kan forstå det verk som Gud gjør fra begynnelsen til slutten.
12 Jeg vet at det ikke er noe godt i dem, annet enn at en mann gleder seg og gjør godt i sitt liv.
16 Dette er også et vondt onde: som han kom, slik skal han gå; og hva vinning har han som arbeider i vinden?
12 Og for øvrig, min sønn, la deg advare ved disse: det er ingen ende på å lage mange bøker, og mye studium er tretthet for kroppen.
10 Den som elsker sølv, blir ikke tilfreds med sølv, og den som elsker rikdom, får ikke glede av økt velstand; også dette er tomhet.
11 Når rikdom øker, øker de som spiser av den; og hva fordeler det eierne bortsett fra å se på dem med sine øyne?
4 Igjen betraktet jeg alt strev og ethvert riktig arbeid, at for dette er en mann misunnet av sin nabo. Også dette er tomhet og en jag etter vind.
17 Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
8 Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.
1 Se, mitt øye har sett alt dette, mitt øre har hørt og forstått det.
3 Dette er en ondskap blant alt som skjer under solen, at det er én hendelse for alle: ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og etter det går de til de døde.
18 Se det jeg har sett; det er godt og passende å spise og drikke, og glede seg over det gode i alt sitt arbeid som han gjør under solen alle dager i sitt liv, som Gud gir ham; for det er hans del.
1 For alt dette reflekterte jeg over i mitt hjerte, for å erklære dette, at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hånd: ingen vet om kjærlighet eller hat fra alt som ligger foran dem.
1 Det er et onde jeg har sett under solen, og det er vanlig blant menneskene:
22 Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
17 Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
18 For med stor visdom kommer stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
15 Det som har vært, er nå; og det som skal komme, har allerede vært; og Gud krever det som er forbi.
3 Og øynene til dem som ser, skal ikke være tåkete, og ørene til dem som hører, skal lytte.