Forkynneren 2:1
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg prøve gleden og se det gode! Men se, også det er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom, nå vil jeg prøve glede og se det gode. Men se, også dette er tomhet.
Jeg sa til mitt hjerte: Kom nå, jeg vil teste deg med glede, og se hva som er godt; men se, det er også tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt fornøyelser; men se, også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: La oss forsøke; jeg vil glede meg over moro, derfor nyte fornøyelse; og, se, dette er også tomt.
Jeg sa i mitt hjerte: Nå vel, jeg vil prøve deg med glede, for å se det gode; men se, også dette var tomhet.
Jeg sa til meg selv i hjertet: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, se hva som er godt. Men også dette var forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: «La oss gå videre – jeg vil prøve deg med glede, så nyt fryd; men se, dette er også tomhet.»
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom, la meg prøve deg med glede, nyt derfor lystene!» Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, la meg teste med glede og se det gode. Men se, også det er tomhet.
I said to myself, 'Come now, I will test you with pleasure to see what is good.' But behold, this too was meaningless.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, og se etter lykke. Men se, også dette var forgjengelig.
Jeg, jeg sagde i mit Hjerte: Nu velan, jeg vil forsøge dig ved Glæde, derfor see paa det Gode; men see, det var ogsaa Forfængelighed.
I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also is vanity.
Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede, derfor nyt det; og se, også dette er forgjengelig.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth; therefore enjoy pleasure." And behold, this also is vanity.
Jeg sa i mitt hjerte: «Kom nå, jeg skal prøve deg med glede; derfor nyt fornøyelsen.» Og se, også dette var tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: 'Kom, jeg vil prøve deg med glede for å se om det gir lykke.' Men se, også dette er forgjeves.
Jeg sa til meg selv: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt dermed fornøyelse. Men se, også dette var forgjeves.
Jeg sa til meg selv: Jeg vil gi deg glede for å teste deg; så nyt det – men det var uten mening.
The sayde I thus in my hert: Now go to, I wil take myne ease & haue good dayes. But lo, that was vanite also:
I said in mine heart, Goe to nowe, I will proue thee with ioy: therefore take thou pleasure in pleasant things: and beholde, this also is vanitie.
Then sayde I thus in my heart: Nowe go to, I will take myne ease, and haue good dayes: But lo, that is vanitie also.
¶ I said in mine heart, Go to now, I will prove thee with mirth, therefore enjoy pleasure: and, behold, this also [is] vanity.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth: therefore enjoy pleasure;" and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, `Pray, come, I try thee with mirth, and look thou on gladness;' and lo, even it `is' vanity.
I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, Come now, I will prove thee with mirth; therefore enjoy pleasure: and, behold, this also was vanity.
I said in my heart, I will give you joy for a test; so take your pleasure--but it was to no purpose.
I said in my heart, "Come now, I will test you with mirth: therefore enjoy pleasure;" and behold, this also was vanity.
Futility of Self-Indulgent Pleasure I thought to myself,“Come now, I will try self-indulgent pleasure to see if it is worthwhile.” But I found that it also is futile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Om latter sa jeg: «Det er galskap», og om glede: «Hva nytte har det?»
3Jeg tenkte i mitt hjerte å gi meg selv til vin, samtidig som jeg ville holde fast på visdommen, og gripe om dårskap, inntil jeg kunne se hva som virkelig var godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres livs dager.
4Jeg utførte store verk; jeg bygde meg hus og plantet vinmarker.
15Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
16Jeg snakket med mitt hjerte og sa: Se, jeg er blitt stor, og har fått mer visdom enn alle som har vært før meg i Jerusalem; ja, mitt hjerte har fått stor erfaring av visdom og kunnskap.
17Jeg viet hjertet mitt til å kjenne visdom, og å kjenne galskap og dårskap; jeg innså at dette også er jag etter vind.
8Jeg samlet sølv og gull, og skatter tilhørende konger og provinser; jeg skaffet meg mannlige og kvinnelige sangere, og menneskenes gleder, musikkinstrumenter og alt slikt.
9Så ble jeg stor, og vokste mer enn alle som hadde vært før meg i Jerusalem. Også min visdom var med meg.
10Alt mine øyne ønsket, tok jeg ikke fra dem. Jeg nektet ikke mitt hjerte noen glede, for mitt hjerte gledet seg ved alt mitt arbeid; dette var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alt det mine hender hadde gjort og arbeidet jeg hadde lagt ned for å gjøre det: Og se, alt var forgjeves og jag etter vind; det var ingen vinning under solen.
12Så vendte jeg meg for å se på visdom, galskap og dårskap. For hva kan mennesket gjøre som kommer etter kongen? Ikke noe annet enn det som allerede er gjort.
13Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, slik lyset er bedre enn mørket.
1Dette er ordene til Forkynneren, Davids sønn, kongen i Jerusalem.
2Forgjeves, helt forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves; alt er forgjeves.
3Hva har en mann igjen for all sin strev som han arbeider med under solen?
14Det er en fåfengthet som skjer på jorden: at rettferdige mennesker opplever det som skulle bli de onde til del, og onde mennesker opplever det som skulle bli de rettferdige til del: jeg sier at også dette er fåfengt.
15Så roste jeg glede, fordi det ikke er noe bedre for mennesket under solen enn å spise, drikke og være glad, for det skal følge ham i hans arbeid de dager han lever, som Gud gir ham under solen.
16Da jeg satte mitt hjerte på å forstå visdom, og se det arbeidet som gjøres på jorden (for det finnes de som verken dag eller natt ser søvn med sine øyne),
19Og hvem vet om han blir en vis mann eller en dåre? Likevel skal han få makt over alt mitt arbeid hvor jeg har strevd og vist meg vis under solen. Også dette er forgjeves.
20Så gikk jeg i gang med å la mitt hjerte fortvile over alt arbeid jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann hvis arbeid er gjort med visdom, kunnskap og dyktighet; likevel må han la det til en annen, som ikke har strevd for det, som sin del. Også dette er forgjeves og et stort onde.
22For hva har mennesket av all sin strev og sitt hjertebesvær som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fylt med bekymring, og hans arbeid er sorg, selv om natten finner ikke hans hjerte ro. Dette er også forgjeves.
24Det finnes ikke noe bedre for et menneske enn å spise, drikke og la sin sjel nyte godt av sitt arbeid. Også dette så jeg at var fra Guds hånd.
25For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
26For Gud gir den som er god i hans øyne visdom, kunnskap og glede; men synderen gir han strev, for å samle og hope opp, for at han skal gi det til den som er god for Gud. Dette er også forgjeves og jag etter vind.
13Jeg viet hjertet mitt til å søke og utforske ved visdom alt som blir gjort under himmelen: dette er en tung byrde Gud har gitt til menneskenes barn å bære.
14Jeg har sett alle verkene som blir gjort under solen, og se, alt er forgjeves og jag etter vind.
12Jeg vet at det ikke er noe godt i dem, annet enn at en mann gleder seg og gjør godt i sitt liv.
25Jeg vendte mitt hjerte for å vite, og undersøke, og søke ut visdommen og forklaringen, og for å kjenne dårskapens ondskap, til og med dårskapens galskap.
22Derfor innså jeg at det er ingenting bedre enn at en mann skal glede seg over sine gjerninger; for det er hans del: for hvem kan bringe ham til å se hva som skal skje etter ham?
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeidet som gjøres under solen var plagsomt for meg: for alt er forgjeves og jag etter vind.
8Meningsløshetens meningsløshet, sier predikanten; alt er meningsløst.
8Men hvis en mann lever mange år og gleder seg i dem alle, bør han også huske de mørke dagene, for de skal være mange. Alt som kommer er tomhet.
9Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la hjertet ditt være muntert i dine ungdomsdager. Gå på ditt hjertes veier og etter det dine øyne ser; men vit at for alt dette skal Gud holde deg ansvarlig.
10Fjern derfor sorg fra hjertet ditt, og hold ondskap borte fra kroppen; for barndom og ungdom er meningsløs.
7Deretter vendte jeg tilbake og så tomhet under solen.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes barns situasjon, at Gud kan vise dem, og at de kan se at de selv er som dyrene.
9Lev med glede sammen med den kone du elsker alle dagene i ditt flyktige liv som han har gitt deg under solen, alle dine flyktige dager: for dette er din del i livet, og i ditt arbeid som du utfører under solen.
9Bedre er det å se med øynene enn å la ønsket vandre; også dette er tomhet og jag etter vind.
11Når det er mange ting som øker tomheten, hva har mennesket igjen for det?
13Selv i latter er hjertet sorgfullt, og slutten på den gleden er tyngde.
6For som tistler som sprekker under en kjele, slik er dårens latter. Også dette er tomhet.
4De vises hjerte er i sørgehuset, men dårenes hjerte er i gledehuset.
4Igjen betraktet jeg alt strev og ethvert riktig arbeid, at for dette er en mann misunnet av sin nabo. Også dette er tomhet og en jag etter vind.
10Og så så jeg de onde gravlagt, de som kom og gikk fra det hellige sted, og de ble glemt i byen hvor de hadde gjort slikt: også dette er fåfengt.
16Det er ingen ende på alle menneskene, ikke engang de som har vært før dem: heller ikke de som kommer etter, vil glede seg over ham. Sannelig, dette er også tomhet og jag etter vind.
18Se det jeg har sett; det er godt og passende å spise og drikke, og glede seg over det gode i alt sitt arbeid som han gjør under solen alle dager i sitt liv, som Gud gir ham; for det er hans del.
10Jeg har sett den møye som Gud har gitt til menneskenes barn for å drive dem med.
7Gå din vei, spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et lykkelig hjerte; for Gud har akseptert dine gjerninger.