2 Mosebok 8:26
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi ofrer for Herren vår Gud det som er en styggedom for egypterne. Se, skulle vi ofre det som er en styggedom for egypterne for øynene deres? Vil de ikke da steine oss?
Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Så gikk Moses ut fra Farao og ba til Herren.
Moses gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Men Moses sa: Det er ikke passende å gjøre slik, for vi vil ofre egyptenes vederstyggelighet til Herren vår Gud. Se, vil vi ofre det de avskyr for deres øyne, og vil de ikke steine oss?
Moses sa: Det passer ikke; for vi ofrer det som egypterne anser som en avsky for Herren vår Gud; hvis vi ofrer dette foran deres øyne, vil de steine oss.
Moses svarte: Det er ikke passende å gjøre så, for vi vil ofre til Herren vår Gud det som egypterne anser som avskyelig. Hvis vi ofrer det som er avskyelig for egypterne foran deres øyne, vil de ikke da steine oss?
Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre Egyptens urene ting til Herren vår Gud. Skal vi ofre Egyptens styggedommer rett foran deres øyne, og vil de da ikke steine oss?»
Men Moses sa: Det er ikke riktig å gjøre det slik; for vi vil ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Skal vi ofre det som er en styggedom for egypterne foran deres øyne, vil de da ikke steine oss?
Så gikk Moses ut fra farao og ba til Herren.
Then Moses left Pharaoh and prayed to the LORD.
Moses gikk bort fra Farao og ba til Herren.
Og Mose sagde: Det maa ikke skee, at vi saa gjøre; thi vi skulde (da) offre Ægypternes Vederstyggelighed til Herren vor Gud; see, skulde vi offre Ægypternes Vederstyggelighed for deres Øine, og de skulde ikke stene os?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Men Moses sa: Det er ikke rett å gjøre slik, for vi skal ofre et slikt offer til Herren vår Gud som ville være en styggedom for egypterne; hvis vi ofrer en styggedom for egypterne foran øynene deres, vil de ikke steine oss?
And Moses said, It is not appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Moses svarte: «Det passer ikke å gjøre det, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Se, ofrer vi det som er en styggedom for egypterne for øynene deres, vil de ikke steine oss?
Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss?
Moses svarte: Det er ikke riktig å gjøre slik, for vi ville ofre det som er en styggedom for egypterne til Herren vår Gud. Vil ikke egypterne steine oss dersom vi ofrer det som er en styggedom for dem?
Og Moses sa: Det er ikke rett å gjøre det; for vi bringer offer som egypterne tilber; og hvis vi gjør det foran deres øyne, vil de sikkert steine oss.
And Moses answered: it is not mete so to do, for we must offer vnto the Lorde oure God, that whiche is an abhominatyon vnto the Egiptians: beholde, shall we sacrifice that which is an abhominacion vnto the Egiptians before their eyes, and shall they not stone vs?
Moses sayde: It is not mete, yt we shulde so do, so shulde we offer ye abhominacion of ye Egipcians vnto the LORDE or God. Beholde, yf we shulde offer the abhominacion of ye Egipcians before their eyes, shulde they not stone vs?
But Moses answered, It is not meete to do so: for then we shoulde offer vnto the Lorde our God that, which is an abomination vnto the Egyptians. Loe, can we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and they not stone vs?
And Moyses aunswered, It is not meete that we so do: for we must offer vnto the Lorde our God, that which is an abhomination vnto the Egyptians. Lo, if we sacrifice that which is an abhomination vnto the Egyptians before theyr eyes, wyl they not stone vs?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to the LORD our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
Moses said, "It isn't appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Yahweh our God. Behold, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and won't they stone us?
and Moses saith, `Not right to do so, for the abomination of the Egyptians we do sacrifice to Jehovah our God; lo, we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes -- and they do not stone us!
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Jehovah our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not meet so to do; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Jehovah our God: lo, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and will they not stone us?
And Moses said, It is not right to do so; for we make our offerings of that to which the Egyptians give worship; and if we do so before their eyes, certainly we will be stoned.
Moses said, "It isn't appropriate to do so; for we shall sacrifice the abomination of the Egyptians to Yahweh our God. Behold, shall we sacrifice the abomination of the Egyptians before their eyes, and won't they stone us?
But Moses said,“That would not be the right thing to do, for the sacrifices we make to the LORD our God would be an abomination to the Egyptians. If we make sacrifices that are an abomination to the Egyptians right before their eyes, will they not stone us?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Vi vil dra en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik som Han befaler oss.
28Farao sa: Jeg vil la dere dra, så dere kan ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men dere skal ikke dra for langt bort: Be for meg.
29Og Moses sa: Se, jeg går bort fra deg, og jeg vil be til Herren at fluesvermene må forsvinne fra farao, fra hans tjenere, og fra hans folk i morgen. Men la ikke farao bedra seg mer ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
25Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Gå, ofre til deres Gud innenfor landet.
25Og Moses sa: Du må også gi oss ofre og brennofre, slik at vi kan ofre til Herren vår Gud.
26Også vår buskap må gå med oss; ikke en hov skal bli igjen, for av dem må vi ta for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi må tjene Herren med før vi kommer dit.
20Da møtte de Moses og Aron som stod der og ventet på dem etter at de kom fra farao.
21Og de sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, fordi dere har gjort oss avskyelige i øynene til farao og hans tjenere, og gitt dem et sverd i hånd til å drepe oss.
11Og de sa til Moses: Er det fordi det ikke var graver i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du behandlet oss slik, at du førte oss ut av Egypt?
12Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt, at vi ba deg la oss være i fred, så vi kunne tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
13Og Moses sa til folket: Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil gi dere i dag; for de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.
3Da sa de: Hebreernes Gud har møtt oss. Vennligst la oss dra tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.
4Men Egypts konge sa til dem: Moses og Aron, hvorfor drar dere folket bort fra deres arbeid? Gå tilbake til deres arbeid.
7Da sa jeg til dem: Kast bort hver mann de motbydelige ting fra øynene hans, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder: Jeg er Herren deres Gud.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
7Og faraos tjenere sa til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, slik at de kan tjene Herren sin Gud; forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?
8Og Moses og Aron ble hentet tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud; men hvem er det som skal gå?
9Og Moses sa: Vi vil gå med våre unge og med våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre småfe og med våre storfe; for vi skal holde en fest for Herren.
26Herren talte til Moses og sa,
18De skal lytte til din stemme. Du og Israels eldste skal gå til Egypts konge, og dere skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
11Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: "Herre, hvorfor lar din vrede flamme opp mot ditt folk, som du har ført ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?
12Hvorfor skulle egypterne si: For skade gjorde han dette, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde mot ditt folk.
4Og Moses ropte til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nesten klare til å steine meg.
39Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
40da de sa til Aron: Lag oss guder som kan gå foran oss; for denne Moses, som førte oss ut av Egypt, vet vi ikke hva som er skjedd med ham.
20Og Herren sa til Moses: Stå opp tidlig om morgenen og møt farao når han går ned til vannet og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
8De har allerede veket av fra veien jeg befalte dem: de har laget seg en støpt kalv, og de har tilbedt den og ofret til den, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som har ført deg opp fra Egypt."
23Moses sa til Herren: Folket kan ikke komme opp til Sinai-fjellet, fordi du advarte oss og sa: Sett grenser rundt fjellet, og hellig det.
10Herren talte til Moses og sa,
15Moses ble svært sint og sa til Herren: Respekter ikke deres offergaver. Jeg har ikke tatt en eneste esel fra dem, og jeg har ikke skadet noen av dem.
13Men Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du har ført dette folket opp med din makt fra blant dem.
29Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Herren i dag ved å bygge et alter for brennoffer, for offer, eller for slaktoffer, ved siden av Herrens, vår Guds, alter som står foran hans bolig.
28Vil du drepe meg slik du drepte egypteren i går?
41Og Moses sa: Hvorfor utfordrer dere nå Herrens bud? Dette vil ikke lykkes.
8Moses sa: Det skal være slik når Herren gir dere kjøtt å spise om kvelden og brød til å bli mette på om morgenen. For Herren har hørt deres klager mot ham. Hva er vi? Deres klager er ikke mot oss, men mot Herren.
23De sa til meg: Lag oss guder som kan gå foran oss; for når det gjelder denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt ham."
17Herren talte til Moses og sa,
6Og Moses sa: Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så Herrens herlighet kan vise seg for dere.
1Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa:
14Men han svarte: Hvem har satt deg til hersker og dommer over oss? Vil du drepe meg, slik du drepte egypteren? Moses ble redd og sa: Sannelig, dette er blitt kjent.
27Da skal dere si: Dette er påskens offer, for Herren som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne og sparte husene våre. Og folket bøyde hodene og tilba.
8Da kalte farao på Moses og Aron og sa: Be til Herren om å fjerne froskene fra meg og mitt folk, så vil jeg la folket gå for å ofre til Herren.
13Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, å føre Israels barn ut av Egypt.
3Og Moses og Aron gikk inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, slik at de kan tjene meg.
34Da skal dere svare: 'Dine tjenere har gjetet buskap fra vi var unge, både vi og våre fedre.' Slik vil dere kunne bo i Gosen, for egypterne avskyr alle gjetere."
1Og Herren talte til Moses: Gå til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?