Esra 9:5
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min sorg, og etter å ha flerret kappen og kjortelen min, falt jeg på knærne og rakte hendene ut til HERREN min Gud
Ved kveldofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen revet. Jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren, min Gud,
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra fasten, med klærne og kappen min sønderrevet. Jeg falt på knærne og rakte hendene ut mot Herren, min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min nedbrytelse, med klærne og kappen revet, og jeg falt på knærne med hendene strakt ut mot Herren min Gud, i bønn.
Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min forundring; jeg hadde revet min kappe og min drakt, og jeg falt på kne og strakte ut hendene til Herren min Gud.
Og ved kveldsofferet reiste jeg meg fra sorgens tyngde; og etter å ha revet klærne mine, falt jeg på kne og strakte ut hendene mine til Herren min Gud,
Ved kveldens matoffer reiste jeg meg fra min forvilelse, etter å ha revet i stykker kappen og kledningen min. Jeg falt på kne og rakte hendene mot Herren min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, rev mine klær og min kappe, og jeg falt på knærne og bredte hendene ut mot Herren min Gud.
Ved aftenofferet reiste jeg meg fra min bedrøvelse; etter å ha revet i stykker min kledning og min kappe, falt jeg på knærne og bredte ut hendene mot HERREN, min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min fortvilelse, og etter å ha flerret kappen min og mantelet mitt, bøyde jeg meg på kne og strakte hendene ut mot Herren, min Gud.
Ved ettermiddagsofferet reiste jeg meg fra min faste, og med klærne og kappen min revet i stykker, bøyde jeg meg på mine knær og spredde hendene ut mot Herren min Gud.
At the time of the evening sacrifice, I arose from my self-abasement, with my garment and robe torn, and I knelt with my hands spread out to the Lord my God.
Ved kveldsofferets tid reiste jeg meg fra mitt faste, der jeg hadde flerret klærne og kappen min, bøyde meg på kne og rakte ut hendene til Herren min Gud.
Og om Aftens Madoffers (Tid) stod jeg op af min Elendighed, efterat jeg havde sønderrevet mit Klædebon og min Kappe, og jeg knælede paa mine Knæ og udbredte mine Hænder til Herren min Gud.
And at the evening sacrifice I arose up from my heaviness; and having rent my garment and my mantle, I fell upon my knees, and spread out my hands unto the LORD my God,
Ved kveldofferet reiste jeg meg fra min sorg; og etter å ha revet i stykker kappen og kappen min, falt jeg på kne og strakte hendene ut til Herren min Gud.
And at the evening sacrifice I arose from my heaviness, and having torn my garment and my mantle, I fell upon my knees and spread out my hands to the LORD my God,
Ved kveldsofferet reiste jeg meg fra min ydmykelse, fortsatt med klærne og kappen revet i stykker, og falt på mine knær og strakte ut hendene mot Herren min Gud.
Ved kveldsens offer reiste jeg meg fra min tyngsel, og med de revne klærne og kappen, falt jeg på mine knær og rakte hendene mine ut til Herren, min Gud.
Ved aftenofferet reiste jeg meg i ydmykhet, med klærne og kappen min revet i stykker; jeg falt på knærne, og strakte hendene ut mot Herren min Gud.
Ved kveldsofferet reiste jeg meg, ydmyket foran Gud, og med tegn på sorg falt jeg ned på knærne, med hendene strukket ut til Herren, min Gud,
And at the evening{H6153} oblation{H4503} I arose up{H6965} from my humiliation,{H8589} even with my garment{H899} and my robe{H899} tore;{H7167} and I fell{H3766} upon my knees,{H1290} and spread out{H6566} my hands{H3709} unto Jehovah{H3068} my God;{H430}
And at the evening{H6153} sacrifice{H4503} I arose up{H6965}{(H8804)} from my heaviness{H8589}; and having rent{H7167}{(H8800)} my garment{H899} and my mantle{H4598}, I fell{H3766}{(H8799)} upon my knees{H1290}, and spread out{H6566}{(H8799)} my hands{H3709} unto the LORD{H3068} my God{H430},
And aboute the euenynge sacrifice I rose vp fro my heuynes, and rente my clothes and my raiment, and fell vpon my knees, and spred out my handes vnto the LORDE my God,
And at the euening sacrifice I arose vp fro mine heauinesse, and when I had rent my clothes and my garment, I fell vpon my knees, and spred out mine hands vnto the Lord my God,
And about the euening sacrifice I arose vp from my heauinesse, and rent my clothes and my rayment, and fell vpon my knees, and spread out my handes vnto the Lorde my God,
¶ And at the evening sacrifice I arose up from my heaviness; and having rent my garment and my mantle, I fell upon my knees, and spread out my hands unto the LORD my God,
At the evening offering I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe torn; and I fell on my knees, and spread out my hands to Yahweh my God;
And at the present of the evening I have risen from mine affliction, and at my rending my garment and my upper robe, then I bow down on my knees, and spread out my hands unto Jehovah my God,
And at the evening oblation I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe rent; and I fell upon my knees, and spread out my hands unto Jehovah my God;
And at the evening oblation I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe rent; and I fell upon my knees, and spread out my hands unto Jehovah my God;
And at the evening offering, having made myself low before God, I got up, and with signs of grief, falling down on my knees, with my hands stretched out to the Lord my God,
At the evening offering I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe torn; and I fell on my knees, and spread out my hands to Yahweh my God;
At the time of the evening offering I got up from my self-abasement, with my tunic and robe torn, and then dropped to my knees and spread my hands to the LORD my God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Da jeg hørte dette, flerret jeg kappen og kappen min, rev ut deler av håret fra hodet mitt og skjegget, og satte meg ned forbløffet.
4 Deretter samlet alle seg rundt meg, de som zvet av Guds ord i Israel, på grunn av overtredelsen til de som var blitt bortført; og jeg satt forbløffet til kveldsofferet.
6 Og jeg sa: Min Gud, jeg skammer meg og rødmer for å løfte ansiktet opp mot deg, min Gud, for våre misgjerninger har vokst opp over hodet på oss, og vår skyld har nådd opp til himmelen.
3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,
5 og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:
6 La ditt øre nå være oppmerksomt og dine øyne åpne, så du kan høre din tjeners bønn, som jeg nå ber fremfor deg dag og natt, for dine tjenere Israels barn, og bekjenner Israels barns synder, som vi har syndet mot deg; både jeg og min fars hus har syndet.
3 Og jeg vendte meg til Herren Gud med bønn og ydmyk bønn, med faste, sekkestrie og aske.
4 Og jeg ba til Herren min Gud og bekjente, og sa: Å Herre, du store og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud;
20 Mens jeg ennå talte, og ba, og bekjente min synd og mitt folks, Israels, synd, og la min bønn framfor Herren min Gud for min Guds hellige fjell,
21 mens jeg ennå talte i bønnen, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet tidligere, og fløy raskt og rørte ved meg omkring tiden for aftenofferet.
1 Da Ezra hadde bedt og bekjent sine synder, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av menn, kvinner og barn fra Israel samlet seg rundt ham, for folket gråt sårt.
2 La min bønn stige opp for ditt ansikt som røkelse; og løftingen av mine hender som kveldsofferet.
1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden var Israels barn samlet med faste, iført sekkestrie, og med jord på seg.
17 Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.
18 Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.
20 Da reiste Job seg, rev i stykker sin kappe, skar håret av hodet, falt til jorden og tilba,
10 Da Daniel visste at dekretet var underskrevet, gikk han inn i sitt hus, hvor vinduene hans i rommet hans sto åpne mot Jerusalem. Han bøyde sine knær tre ganger om dagen, bad og takket sin Gud, slik han hadde gjort før.
21 Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
23 Så vi fastet og bad vår Gud for dette, og han bønnhørte oss.
25 Så jeg falt igjen ned foran Herren i førti dager og førti netter; jeg falt som første gang, fordi Herren hadde sagt han ville ødelegge dere.
17 Kvelds, morgen og middagstid vil jeg be og rope, og han skal høre min stemme.
28 Han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere, og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.
3 De sto fram på sin plass og leste fra Herrens lovbok en fjerdedel av dagen; og en annen fjerdedel bekjente de og tilba Herren sin Gud.
6 Esra lovpriste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: «Amen, amen», mens de løftet hendene. De bøyde hodene og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente, og har gitt oss en slik befrielse som dette.
10 Nå har jeg i mitt hjerte å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, for at hans voldsomme vrede skal vende fra oss.
9 Jeg hørte lyden av hans ord: og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
9 For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.
10 Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
13 Bind om dere og klag, dere prester; rop høyt, dere alterets tjenere: Kom og ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere, for grødeofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra deres Guds hus.
54 Da Salomo var ferdig med å be hele denne bønnen og påkallelsen til Herren, reiste han seg opp fra Herrens alter, der han hadde knelt på sine knær med hendene løftet opp mot himmelen.
9 Deretter beordret jeg renselse av kamrene, og jeg førte tilbake karene til Guds hus sammen med grødofret og røkelsen.
27 Fordi du var ydmyk i hjertet og bøyde deg for Gud da du hørte hans ord mot dette sted og dets innbyggere, fordi du ydmyket deg for meg, rev dine klær og gråt for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
12 Jeg sto opp om natten, sammen med noen få menn, uten å fortelle noen hva min Gud hadde lagt i mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det var heller ikke noe dyr med meg bortsett fra det jeg red på.
8 Og det skjedde, mens de slo dem, og jeg var alene tilbake, at jeg falt på mitt ansikt og ropte: Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele Israels rest mens du heller ut din vrede over Jerusalem?
15 Så dro jeg videre langs bekken om natten og undersøkte muren, før jeg vendte tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik gikk jeg tilbake.
22 Jeg befalte levittene at de skulle rense seg og komme og stå vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og skån meg etter din store barmhjertighet.
6 Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
12 Så sto han foran Herrens alter i nærvær av hele Israels menighet og bredde ut sine hender.
6 Ezra reiste seg fra plassen foran Guds hus og gikk inn i rommet til Johanan, Eliashibs sønn. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
4 Da sa kongen til meg: «Hva er det du ber om?» Så ba jeg til himmelens Gud.
13 Men jeg, da de var syke, bar jeg sekk som min kledning; jeg ydmyket min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til mitt eget bryst.
59 La disse ord som jeg har bedt foran Herren, være nær ved Herren vår Gud dag og natt, for å opprettholde sin tjeners sak og sitt folk Israels sak etter det som er nødvendig hver dag,
18 Og jeg falt ned foran Herren, som første gang, førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av alle deres synder som dere hadde begått, ved å gjøre ondt i Herrens øyne og gjøre ham vred.