Hebreerbrevet 8:13
Når han sier: "En ny pakt," har han dermed gjort den første gammel. Det som blir gammelt og aldres, er nær til å forsvinne.
Når han sier: "En ny pakt," har han dermed gjort den første gammel. Det som blir gammelt og aldres, er nær til å forsvinne.
Når han sier «en ny pakt», har han dermed gjort den første gammel. Og det som eldes og blir gammelt, er nær ved å forsvinne.
Når han taler om en ny pakt, har han dermed gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Når han sier «ny», har han dermed gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Når han sier: En ny pakt, har han gjort den første gammel. Nå er det som forvitrer og blir gammelt nær ved å forsvinne.
Når han sier 'ny', har han gjort den første gammel. Det som er foreldet og gammelt, er nær ved å bli borte.
Når han sier en ny pakt, har han gjort den første pakt gammel. Nå er det som er gammelt, i ferd med å forsvinne.
Når han sier en ny, har han erklært den første som gammel; men det som er gammelt og aldrende, er nær ved å forsvinne.
Ved å si: Ny pakt, har han gjort den første gammel. Nå, det som blir gammelt og eldes er nær til å forsvinne.
Når han sier 'en ny', har han erklært den første for gammel. Og det som blir gammelt og aldrer, er nær ved å forsvinne.
Når han sier: En ny pakt, har han gjort den første gammel. Det som forfaller og blir gammelt, er i ferd med å forsvinne.
Når han sier «en ny pakt», har han erklært den første som foreldet. Og det som er foreldet og som blir gammelt, er nær ved å forsvinne.
Når han sier «en ny pakt», har han erklært den første som foreldet. Og det som er foreldet og som blir gammelt, er nær ved å forsvinne.
Når han sier «en ny [pakt]», har han gjort den første gammel. Det som blir gammelt og foreldet, er nær ved å forsvinne.
By calling this covenant 'new,' he has made the first one obsolete; and what is obsolete and aging will soon disappear.
Når han sier, 'en ny pakt,' har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Idet han siger: en ny, haver han erklæret den første for gammel; men det, som er gammelt og forældet, er nær ved at forsvinde.
In that he saith, A new covenant, he hath made the first old. Now that which decayeth and waxeth old is ready to vanish away.
Når han sier "en ny pakt," har han gjort den første gammel. Og det som eldes og blir gammelt, er i ferd med å forsvinne.
In that He says, A new covenant, He has made the first old. Now that which decays and grows old is ready to vanish away.
Ved å si "en ny pakt", har han gjort den første gammel. Men det som blir gammelt og eldes, er i ferd med å forsvinne.
Ved å si 'ny', har han gjort den første gammel, og det som blir gammelt og foreldet, er nær ved å forsvinne.
Når han sier: "En ny pakt," har han gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
Når han sier ‘en ny pakt’, så har han gjort den første gammel. Og det som er gammelt og til bry, vil snart forsvinne.»
In{G1722} that he saith,{G3004} A new{G2537} [covenant] he hath made{G3822} the first{G4413} old.{G3822} But{G1161} that which is becoming old{G3822} and{G2532} waxeth aged{G1095} is nigh{G1451} unto vanishing away.{G854}
In{G1722} that he saith{G3004}{(G5721)}, A new{G2537} covenant, he hath made{G3822} the first{G4413} old{G3822}{(G5758)}. Now{G1161} that which decayeth{G3822}{(G5746)} and{G2532} waxeth old{G1095}{(G5723)} is ready{G1451} to vanish away{G854}.
In yt he sayth a new testament he hath abrogat the olde. Now that which is disanulled and wexed olde is redy to vannysshe awaye.
In that he sayeth: A new, he weereth out ye olde. Now yt which is worne out and waxed olde, is ready to vanish awaye
In that he saith a new Testament, he hath abrogate the olde: nowe that which is disanulled and waxed olde, is ready to vanish away.
In that he sayth a newe couenaunt he hath worne out the first: For that which is worne out and waxed olde, is redie to vanishe away.
In that he saith, A new [covenant], he hath made the first old. Now that which decayeth and waxeth old [is] ready to vanish away.
In that he says, "A new covenant," he has made the first old. But that which is becoming old and grows aged is near to vanishing away.
in the saying `new,' He hath made the first old, and what doth become obsolete and is old `is' nigh disappearing.
In that he saith, A new `covenant' he hath made the first old. But that which is becoming old and waxeth aged is nigh unto vanishing away.
In that he saith, A new [covenant] he hath made the first old. But that which is becoming old and waxeth aged is nigh unto vanishing away.
When he says, A new agreement, he has made the first agreement old. But anything which is getting old and past use will not be seen much longer.
In that he says, "A new covenant," he has made the first old. But that which is becoming old and grows aged is near to vanishing away.
When he speaks of a new covenant, he makes the first obsolete. Now what is growing obsolete and aging is about to disappear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Men nå har han fått en overlegen tjeneste, ettersom han er mellommann for en bedre pakt, som er bygget på bedre løfter.
7 For hvis den første pakten hadde vært uten feil, ville det ikke blitt søkt etter en annen.
8 Men fordi han fant feil hos dem, sier han: "Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
9 Ikke som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av Egyptens land; for de ble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10 For dette er den pakt jeg vil opprette med Israels hus etter de dagene, sier Herren: Jeg vil legge mine lover i deres sinn og skrive dem i deres hjerter; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
12 For jeg vil være nådig mot deres urettferdighet, og deres synder og overtredelser vil jeg ikke lenger huske.
31 Se, dager skal komme, sier Herren, når jeg vil inngå en ny pakt med Israels hus og med Judas hus:
32 Ikke som den pakt som jeg inngikk med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypt; den pakten brøt de, selv om jeg var deres ektefelle, sier Herren:
15 Og derfor er han mellommann for den nye pakt, slik at de som er kalt, ved døden, til forløsning av overtredelsene under den første pakt, kan motta løftet om en evig arv.
16 For der det er en pakt, må det også nødvendigvis være den paktstifters død.
17 For en pakt er først gyldig etter at menneskene er døde: ellers har den ingen kraft mens den paktstifteren lever.
18 Derfor ble ikke den første pakt innviet uten blod.
18 For en oppheving av det tidligere bud skjer virkelig på grunn av dets svakhet og unyttighet.
19 For loven gjorde ingenting fullkomment, men innføringen av et bedre håp gjorde det, for gjennom det nærmer vi oss Gud.
9 Da sa han: ’Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud.’ Han tar bort det første for å etablere det andre.
17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning; det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.
15 Og Den Hellige Ånd vitner også for oss; for etter at han først har sagt,
16 ’Dette er pakten jeg vil inngå med dem etter de dagene,’ sier Herren, ’Jeg vil legge mine lover inn i deres hjerter, og på deres sinn vil jeg skrive dem,’
17 Og deres synder og urettferdigheter vil jeg ikke lenger minnes.
18 Nå, hvor det er tilgivelse for dette, er det ikke lenger behov for offer for synd.
10 Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, bli borte.
8 Dette viste den Hellige Ånd at veien til det Aller Helligste ennå ikke var gjort manifest så lenge det første tabernakel ennå stod.
9 Dette var et bilde for den tid som da var nær, der både gaver og ofre ble brakt frem, som ikke kunne gjøre den som utførte tjenesten fullkommen etter samvittigheten;
11 Men Kristus kom som yppersteprest for de kommende gode ting, gjennom et større og mer fullkomment tabernakel, ikke gjort med hender, det vil si, ikke av denne skapning;
13 Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt så Israels barn ikke kunne se slutten på det som skulle opphøre.
14 Men deres sinn ble forblindet. For helt til denne dag er det samme slør der når den gamle pakt leses, uten at det blir tatt bort, for det blir fjernet i Kristus.
11 De skal forgå, men du blir; og alle skal eldes som et klesplagg;
12 og som en kappe skal du rulle dem sammen, og de skal forandres: men du er den samme, og dine år vil aldri ta slutt.
12 For når presteskapet endres, er det nødvendigvis også en endring av loven.
18 Minnes ikke de tidligere ting, og tenk ikke på de gamle ting.
1 Loven har bare en skygge av de gode tingene som kommer, og ikke det virkelige bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de ofrene som blir brakt år etter år, gjøre dem som kommer nær, fullkomne.
2 For ville de ikke ha sluttet å bli ofret hvis de kunne? Fordi da ville de tilbedende, når de først var blitt renset, ikke lenger hatt bevissthet om synd.
3 Men i disse ofrene blir det hvert år en påminnelse om syndene.
8 Jesus Kristus er den samme i går, i dag og til evig tid.
36 Han fortalte dem også en lignelse: Ingen river en lapp fra et nytt klesplagg og setter den på et gammelt; for da vil han rive det nye, og lappen som ble tatt fra det nye, vil ikke passe til det gamle.
37 Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker, ellers vil den nye vinen sprenge sekkene, og den vil spilles ut, og sekkene blir ødelagt.
38 Men ny vin må fylles i nye skinnsekker, slik at begge bevares.
39 Ingen som har drukket gammel vin, vil umiddelbart ønske ny vin, for han sier: Den gamle er bedre.
27 Og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder.
11 For hvis det som skulle opphøre var herlig, er det mye mer herlighet over det som består.
17 For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og den tidligere skal ikke bli husket eller komme i tankene.
20 Og sa: Dette er paktens blod som Gud har pålagt dere.
17 Dette sier jeg: En pakt som tidligere ble bekreftet av Gud i Kristus, kan ikke loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, oppheve, slik at løftet blir til ingen nytte.
28 For loven innsetter menn som er mangelfulle som yppersteprester; men ordet av eden, som kom etter loven, innsetter Sønnen, som er fullendt for alltid.
27 Og dette 'enda en gang' betegner at de ting som kan rokkes, som ting gjort av mennesker, skal bli fjernet, slik at de uforanderlige ting skal bli stående.
1 Den første pakt hadde også forskrifter for gudstjeneste, og et jordisk helligdom.
21 Ingen syr en lapp av nytt stoff på et gammelt plagg; for da river den nye lappen bort noe av det gamle, og revnen blir verre.
10 Er det noe som man kan si, se, dette er nytt? Det har allerede eksistert i eldgammel tid, før oss.
17 På dette viset ønsket Gud, på en enda mer overbevisende måte, å vise løftets arvinger ugjendriveligheten av sin plan, og bekreftet det med en ed,
22 Så mye bedre ble Jesus garantien for en bedre pakt.