Hebreerbrevet 9:7
Men inn i det andre gikk ypperstepresten alene en gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk ypperstepresten alene en gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bar fram for seg selv og for folkets forseelser.
Men inn i den andre går bare ypperstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
Men inn i det andre rommet går bare øverstepresten, og det bare én gang i året, og aldri uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder gjort i uvitenhet.
Men den store presten gikk alene inn i den andre, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets ubevisste synder.
Men i den andre tabernakelen gikk ypperstepresten én gang i året, og ikke uten blod, som han alltid ofret for seg selv og for folkets uvitende.
Men den øverstepresten gikk alene inn i den andre én gang hvert år, og han gikk inn ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og ikke uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men i det andre gikk ypperstepresten alene en gang hvert år, ikke uten blod, som han ofret for seg selv, og for folkets feiltrinn:
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofrer for seg selv og folkets synder.
Men inn i det andre gikk kun ypperstepresten én gang i året, og han gjorde det ikke uten å ofre blod, som han ofret for seg selv og for folkets overtredelser.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre gikk bare øverstepresten én gang i året, aldri uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten, én gang hvert år, og da ikke uten blod, som han bød for seg selv og folkets synder i uvitenhet.
But only the high priest entered the second room, and only once a year, never without blood, which he offered for himself and for the sins the people had committed in ignorance.
Men inn i det andre rommet gikk bare ypperstepresten én gang i året, ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder som ble begått i uvitenhet.
men i det andet gik den Ypperstepræst alene ind eengang om Aaret, ikke uden Blod, hvilket han offrede for sig selv og for Folkets Forseelser;
But into the second went the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and for the errors of the people:
Men inn i den andre avdelingen gikk bare øverstepresten, én gang i året, ikke uten blod, som han bar frem for seg selv og for folkets feiltrinn.
But into the second the high priest went alone once every year, not without blood, which he offered for himself and for the errors of the people:
Men kun ypperstepresten gikk inn i den andre, én gang i året, uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Og inn i det andre, en gang i året, gikk bare ypperstepresten, ikke uten blod, som han ga for seg selv og for folkets feiltrinn.
Men inn i det andre gikk bare ypperstepresten, en gang i året, og aldri uten blod, som han ofret for seg selv og folkets synder.
Men bare ypperstepresten gikk inn i det andre, en gang i året, ikke uten å gi et blodsoffer for seg selv og for folkets synder.
but{G1161} into{G1519} the second{G1208} the high priest{G749} alone,{G3441} once{G530} in the year,{G1763} not{G3756} without{G5565} blood,{G129} which{G3739} he offereth{G4374} for{G5228} himself,{G1438} and{G2532} for the errors{G51} of the people:{G2992}
But{G1161} into{G1519} the second{G1208} went the high priest{G749} alone{G3441} once{G530} every year{G1763}, not{G3756} without{G5565} blood{G129}, which{G3739} he offered{G4374}{(G5719)} for{G5228} himself{G1438}, and{G2532} for the errors{G51} of the people{G2992}:
But into the seconde went the hye prest alone once every yeare: and not with out bloud which he offered for him silfe and for the ignoraunce of ye people.
But in to the seconde wente the hye prest alone once in the yeare, not without bloude, which he offred for himselfe and for the ignoraunce of the people.
But into the second went the hie Priest alone, once euery yere, not without blood which hee offered for himselfe, and for the ignorances of the people.
But into ye seconde (went) the hye priest alone once euery yere, not without blood, which he offered for hym selfe, & for the ignorauncies of the people.
But into the second [went] the high priest alone once every year, not without blood, which he offered for himself, and [for] the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
and into the second, once in the year, only the chief priest, not apart from blood, which he doth offer for himself and the errors of the people,
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offereth for himself, and for the errors of the people:
But only the high priest went into the second, once a year, not without making an offering of blood for himself and for the errors of the people:
but into the second the high priest alone, once in the year, not without blood, which he offers for himself, and for the errors of the people.
But only the high priest enters once a year into the inner tent, and not without blood that he offers for himself and for the sins of the people committed in ignorance.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21 Dessuten sprengte han med blod både tabernakelet og alle tjenestens redskaper.
22 Og nesten alt blir i henhold til loven renset med blod; og uten blodsutgytelse er det ingen forlatelse.
23 Det var derfor nødvendig at de jordiske gjengivelsene av det som er i himmelen ble renset med disse ofrene; men de himmelske ting selv med bedre ofre enn disse.
24 For Kristus kom ikke inn i helligdommer laget med hender, som er etterligninger av de sanne, men inn i himmelen selv, nå for å tre fram for Guds åsyn for oss:
25 Ikke for at han skulle ofre seg selv ofte, slik som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med andres blod;
26 For da måtte han ha lidd mange ganger siden verdens grunnleggelse: men nå, en gang ved tidens slutt har han fremstått for å sette synd bort ved sitt offer.
6 Når disse tingene var ordnet slik, gikk prestene alltid inn i det første tabernakel for å utføre Guds tjeneste.
26 For en slik yppersteprest var passende for oss: hellig, uskyldig, ubesmittet, skilt fra synderne og opphøyet over himlene;
27 Som ikke trenger daglig, slik som de andre yppersteprestene, å ofre først for sine egne synder, og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang for alle, da han ofret seg selv.
28 For loven innsetter menn som er mangelfulle som yppersteprester; men ordet av eden, som kom etter loven, innsetter Sønnen, som er fullendt for alltid.
11 Men Kristus kom som yppersteprest for de kommende gode ting, gjennom et større og mer fullkomment tabernakel, ikke gjort med hender, det vil si, ikke av denne skapning;
12 Ikke med blod av geiter og kalver, men med sitt eget blod gikk han en gang inn i helligdommen og vant en evig forløsning for oss.
13 For dersom blodet av okser og geiter og asken av en kvige som sprinkles på de urene, helliger til renselse av kroppen,
14 Hvor mye mer skal da Kristi blod, som gjennom den evige Ånd ofret seg selv uten feil til Gud, rense deres samvittighet fra døde gjerninger for å tjene den levende Gud?
8 Dette viste den Hellige Ånd at veien til det Aller Helligste ennå ikke var gjort manifest så lenge det første tabernakel ennå stod.
9 Dette var et bilde for den tid som da var nær, der både gaver og ofre ble brakt frem, som ikke kunne gjøre den som utførte tjenesten fullkommen etter samvittigheten;
11 For kroppene til de dyrene hvis blod blir båret inn i helligdommen av overpresten for synd, blir brent utenfor leiren.
12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket med sitt eget blod.
14 Og han skal ta av oksens blod og stenke det med fingeren sin på nådestolen mot øst. Og foran nådestolen skal han stenke av blodet med fingeren sin syv ganger.
15 Så skal han slakte folkets syndoffergeit, og bringe dens blod innenfor forhenget, og gjøre med det blodet som han gjorde med oksens blod, og stenke det på nådestolen og foran nådestolen.
16 Og han skal gjøre soning for det hellige stedet på grunn av Israels barns urenhet, og på grunn av deres overtredelser i alle deres synder, og så skal han gjøre for sammenkomstens telt, som forblir blant dem midt i deres urenhet.
17 Og ingen mann skal være i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i det hellige stedet, før han kommer ut og har gjort soning for seg selv, sitt hus, og hele Israels menighet.
18 Og han skal gå ut til alteret som er for Herren, og gjøre soning for det; og han skal ta av oksens blod og av geitens blod og stryke det på hornene rundt om alteret.
19 Og han skal stenke av blodet på det med fingeren sin syv ganger, og rense det, og hellige det fra Israels barns urenhet.
3 Bak det andre forhenget var det tabernakelet som kalles det Aller Helligste.
3 Og på grunn av dette må han ofre for synder, både for folket og for seg selv.
1 For hver yppersteprest som blir valgt blant mennesker, er innsatt til å tjene Gud på vegne av menneskene, for å bære frem både gaver og offer for synder.
1 Loven har bare en skygge av de gode tingene som kommer, og ikke det virkelige bildet av tingene. Derfor kan den aldri, med de ofrene som blir brakt år etter år, gjøre dem som kommer nær, fullkomne.
2 For ville de ikke ha sluttet å bli ofret hvis de kunne? Fordi da ville de tilbedende, når de først var blitt renset, ikke lenger hatt bevissthet om synd.
3 Men i disse ofrene blir det hvert år en påminnelse om syndene.
4 For det er umulig at blodet av okser og geiter kan ta bort synder.
19 Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i det aller helligste ved Jesu blod,
2 En tjener i helligdommen og i det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke mennesket.
3 For enhver yppersteprest er innsatt for å bære fram gaver og offer, og derfor må også han ha noe å bære fram.
18 Derfor ble ikke den første pakt innviet uten blod.
19 For når Moses hadde talt hvert bud til hele folket i henhold til loven, tok han blodet av kalver og geiter, med vann, og skarlagensrød ull, og isop, og sprengte både boken og hele folket,
33 Og han skal gjøre soning for det hellige stedet, og han skal gjøre soning for sammenkomstens telt og alteret, og han skal gjøre soning for prestene og for hele folkets menighet.
34 Og dette skal være en evig forordning for dere, for å gjøre soning for Israels barn for alle deres synder en gang i året. Og han gjorde som Herren befalte Moses.
11 Og hver prest står daglig og utfører tjeneste og ofrer gang på gang de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
10 Aron skal gjøre soning på alterets horn én gang i året med blodet fra forsoningsofferet for synd. En gang i året skal han gjøre soning på det gjennom generasjonene deres; det er høyhellig for Herren.
5 Og den salvede presten skal ta noe av oksens blod og bringe det til sammenkomstens telt.
6 Og presten skal dyppe fingeren i blodet og stenke noe av blodet syv ganger for Herrens åsyn, foran forhenget til helligdommen.
17 Og presten skal dyppe fingeren i noe av blodet og stenke det syv ganger for Herrens åsyn, foran forhenget.
3 Slik skal Aron gå inn i det hellige: med en ung okse for et syndoffer og en vær for et brennoffer.
28 Slik ble Kristus én gang ofret for å bære manges synder; og for dem som venter på ham, vil han komme igjen uten synd til frelse.
3 Hvis den salvede presten synder, så det fører skyld over folket, da skal han for sin synd, som han har begått, føre frem en ung okse uten lyte til Herren som syndoffer.
15 Så frambrakte han folkets offer, tok geiten som var syndoffer for folket, slaktet den og bar den fram som et syndoffer, som det første.
7 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens ansikt, og det skal bli tilgitt ham for alt det han har gjort så han ble skyldig i det.
27 Og den dagen han går inn i helligdommen, til den indre forgården, for å tjene i helligdommen, skal han bære fram sitt syndoffer, sier Herren Gud.
17 Derfor måtte han i alle ting bli lik sine brødre, for at han skulle bli en barmhjertig og trofast yppersteprest i tjenesten for Gud, til å forsone folkets synder.