Jobs bok 19:17

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Min pust er fremmed for min kone, selv om jeg tryglet for mine egne barns skyld.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 2:9-9 : 9 Da sa hans kone til ham: Holder du ennå fast på din integritet? Forbann Gud og dø. 10 Men han sa til henne: Du taler som en av de dåraktige kvinnene. Hva? Skal vi ta imot det gode fra Gud og ikke også det onde? I alt dette syndet ikke Job med leppene sine.
  • Job 17:1 : 1 Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    13 Han har satt mine brødre langt fra meg, og mine bekjente er virkelig blitt fremmede for meg.

    14 Mine slektninger har feilet, og mine nære venner har glemt meg.

    15 De som bor i mitt hus, og mine tjenestejenter, regner meg som en fremmed; jeg er en fremmed i deres øyne.

    16 Jeg kalte på min tjener, men han svarte meg ikke; jeg tryglet ham med min stemme.

  • 78%

    18 Ja, små barn forakter meg; jeg reiser meg, og de snakker imot meg.

    19 Alle mine nære venner avskyr meg, og de jeg elsket, har vendt seg mot meg.

    20 Mine ben henger ved min hud og mitt kjøtt, og jeg har sluppet unna med nød på livet.

    21 Ha medlidenhet med meg, ha medlidenhet med meg, dere mine venner; for Guds hånd har rørt ved meg.

  • 1 Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.

  • 18 Han lar meg ikke trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.

  • 15 Hvis jeg sier: Jeg vil snakke slik, se, da ville jeg ha sviktet dine barns generasjon.

  • 12 Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop; vær ikke taus ved mine tårer, for jeg er en fremmed hos deg, en gjest som alle mine fedre var.

  • 3 Så lenge jeg har pust i meg, og Guds ånd er i mine nesebor,

  • 27 og mitt hjerte ble hemmelig forført, og jeg har kysset min hånd med munnen;

  • 68%

    9 Herre, all min lengsel ligger åpen for deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.

    10 Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.

    11 Mine kjære og venner står langt borte fra min plage, og mine slektninger holder seg unna.

  • 15 Slik at min sjel heller vil velge kvelning og død fremfor livet.

  • 68%

    9 Om mitt hjerte er bedratt av en kvinne, eller om jeg har ligget på lur ved min nabos dør;

    10 la da min kone male for en annen, og la andre bøye seg over henne.

  • 10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.

  • 19 Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.

  • 20 Og hvorfor vil du, min sønn, bli betatt av en fremmed kvinne, og omfavne en fremmeds barm?

  • 19 Hvor lenge vil du ikke la meg være, heller ikke la meg være alene til jeg får svelge spyttet mitt?

  • 40 Slik var det; i dag ble jeg spist opp av tørke, og frosten om natten; og søvnen forlot mine øyne.

  • 11 Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 4 Er min klage til et menneske? Og hvis det er slik, hvorfor skulle ikke min sjel bli urolig?

  • 20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 67%

    18 Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.

    19 Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 20 Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.

  • 24 For mitt sukk kommer før jeg spiser, og mine klager blir strømmet ut som vann.

  • 27 Han som jeg skal se for meg selv, og mine øyne skal se, ikke en annens, selv om mitt indre fortæres i meg.

  • 3 Dere har hånet meg ti ganger; dere skammer dere ikke over å vende dere bort fra meg.

  • 21 Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.

  • 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn.

  • 12 Hvorfor var det knær som tok imot meg, eller bryster som lot meg amme?

  • 22 For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.

  • 13 Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?

  • 67%

    4 Mitt hjerte er slått og visner som gress, så jeg glemmer å spise mitt brød.

    5 På grunn av lyden av min klage klistrer mine bein til min hud.

  • 6 Men selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og selv om jeg tier, hva oppnår jeg da?

  • 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 11 Mine dager er gått, mine hensikter er brutt, selv hjertets tanker.

  • 2 Hva skal jeg si, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?

  • 2 Klag til din mor, klag: for hun er ikke min kone, og jeg er ikke hennes mann: la henne ta bort sine utroskap fra sitt ansikt og sine utroskap fra sitt bryst;

  • 16 For disse ting gråter jeg; mine øyne, mine øyne renner med vann, fordi den som skulle trøste min sjel, er langt borte fra meg; mine barn er ødelagte, fordi fienden vant.

  • 18 Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!

  • 14 Hvorfor biter jeg tennene sammen for mitt liv, og holder mitt liv i min hånd?

  • 1 Min sjel er trett av livet; jeg vil uttrykke min klage mot meg selv; jeg vil tale i min sjels bitterhet.