Jobs bok 19:16

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Jeg kalte på min tjener, men han svarte meg ikke; jeg tryglet ham med min stemme.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 1:15-17 : 15 da kom sabeerne og tok dem, og de slo ned tjenerne med sverd. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det. 16 Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen og brant opp sauene og tjenerne, og fortærte dem. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det. 17 Mens han ennå snakket, kom en annen og sa: Kaldeerne satte sammen tre flokker, overfalt kamelene og tok dem, og de slo ned tjenerne med sverd. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.
  • Job 1:19 : 19 da kom en sterk vind fra ørkenen, slo mot husets fire hjørner, og det falt over de unge, og de er døde. Jeg alene har unnsluppet for å fortelle deg det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    17Min pust er fremmed for min kone, selv om jeg tryglet for mine egne barns skyld.

    18Ja, små barn forakter meg; jeg reiser meg, og de snakker imot meg.

  • 15De som bor i mitt hus, og mine tjenestejenter, regner meg som en fremmed; jeg er en fremmed i deres øyne.

  • 74%

    14Hvor mye mindre kan jeg svare ham, og velge ut mine ord for å tale med ham?

    15Om jeg var rettferdig, kunne jeg ikke svare, men jeg ville måtte be om nåde fra min dommer.

    16Om jeg kalte og han svarte meg, ville jeg likevel ikke tro at han hadde hørt min stemme.

  • 20Jeg roper til deg, og du hører meg ikke: jeg står opp, og du ser meg ikke.

  • 7Se, jeg roper på grunn av urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferdighet.

  • 22Da kan du kalle, og jeg vil svare; eller la meg tale, og du kan svare meg.

  • 6Jeg åpnet for min elskede; men min elskede hadde trukket seg tilbake, og var borte: min sjel sviktet da han talte: jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.

  • 17Jeg ropte til ham med min munn, og han ble opphøyd med min tunge.

  • 6Jeg har kalt på deg, for du vil høre meg, Gud; vend ditt øre mot meg og hør min bønn.

  • 19Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.

  • 14Slik er jeg som en mann som ikke hører, og uten gjenmæle i sin munn.

  • 1Jeg ropte til HERREN med min stemme; med min stemme ba jeg til HERREN.

  • 13Om jeg har foraktet klagen til min tjener eller tjenestepike, når de klagde mot meg;

  • 6Men selv om jeg taler, blir ikke min smerte lindret; og selv om jeg tier, hva oppnår jeg da?

  • 11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.

  • 24Fordi jeg kalte, og dere nektet; jeg rakte ut min hånd, men ingen brydde seg;

  • 19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg; mine prester og mine eldste ga opp ånden i byen mens de søkte mat for å berge livet.

  • 2Vær oppmerksom mot meg, hør meg: Jeg sørger i min klage og roper høyt.

  • 14Nå har han ikke rettet sine ord mot meg; derfor vil jeg heller ikke svare ham med deres taler.

  • 19En tjener vil ikke bli korrigert av ord alene; for selv om han forstår, vil han ikke svare.

  • 41De ropte, men ingen reddet dem; til og med til HERREN, men han svarte dem ikke.

  • 19Hvor lenge vil du ikke la meg være, heller ikke la meg være alene til jeg får svelge spyttet mitt?

  • 1I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.

  • 4Hør, jeg ber deg, og jeg skal tale: Jeg vil spørre deg, og du skal si meg svar.

  • 69%

    1Jeg ropte til Gud med min stemme, ja, til Gud med min stemme; og han hørte meg.

    2På dagen for min nød søkte jeg Herren: min smerte vedvarte om natten og stanset ikke: min sjel nektet å bli trøstet.

  • 16Da jeg hadde ventet, (for de svarte ikke, men sto stille og svarte ikke lenger,)

  • 15Du vil kalle, og jeg vil svare deg; du vil lengte etter dine henders verk.

  • 8Jeg ropte til deg, Herre; og til Herren ba jeg inderlig.

  • 8Også når jeg roper og skriker, stenger han ute min bønn.

  • 17Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart.

  • 2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.

  • 16Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.

  • 22For jeg sa i min hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du min bønnens røst da jeg ropte til deg.

  • 5Jeg ville vite de ord han ville svare meg med og forstå hva han ville si til meg.

  • 1HERRE, jeg roper til deg: skynd deg til meg; lytt til min stemme når jeg roper til deg.

  • 40Slik var det; i dag ble jeg spist opp av tørke, og frosten om natten; og søvnen forlot mine øyne.

  • 15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.

  • 56Du har hørt min stemme: skjul ikke ditt øre for min sukk, for mitt rop.

  • 4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, jeg ber deg, fri min sjel.

  • 20Jeg vil tale for å få lettelse: Jeg vil åpne mine lepper og svare.

  • 16Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød.

  • 1Da svarte Job og sa:

  • 19Hør meg, Herre, og lytt til dem som strides mot meg.

  • 20Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen.

  • 4Er min klage til et menneske? Og hvis det er slik, hvorfor skulle ikke min sjel bli urolig?