Jobs bok 30:2

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Ja, hva nytte hadde jeg av styrken i deres hender, når de hadde mistet all kraft i alderdommen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Men nå håner de som er yngre enn meg meg, deres fedre ville jeg ha foraktet å sette blant hundene i min flokk.

  • 75%

    12 På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.

    13 De ødelegger min vei, de fremmer min ulykke, de har ingen hjelper.

  • 74%

    11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv?

    12 Er min styrke som steiners styrke? Eller er mitt kjøtt av bronse?

    13 Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?

  • 9 Forkast meg ikke i alderdommen; forlat meg ikke når min styrke svikter.

  • 73%

    10 Hos oss er både de gråhårede og de aldrende menn, mye eldre enn din far.

    11 Er Guds trøst små for deg? Er det noe hemmelig hos deg?

  • 3 Av nød og sult var de ensomme; de flyktet inn i ødemarken, til et goldt og øde land.

  • 10 For mitt liv svinner bort i sorg, og mine år i sukk; min styrke svikter på grunn av min urett, og mine ben tæres.

  • 2 Hvordan har du hjulpet den som er uten kraft? Hvordan har du frelst den arm som mangler styrke?

  • 11 Mine dager er gått, mine hensikter er brutt, selv hjertets tanker.

  • 23 Han svekket min styrke på veien; han forkortet mine dager.

  • 18 Ja, små barn forakter meg; jeg reiser meg, og de snakker imot meg.

  • 72%

    21 Om jeg har løftet min hånd mot den farløse, når jeg så min hjelp i byporten;

    22 la da min arm falle fra skulderbladet, og min arm bli brutt fra beinet.

  • 10 Jeg sa: I midten av mine dager må jeg gå til gravens porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 4 Han har gjort kjøttet og huden min gammel; han har knust mine bein.

  • 71%

    7 Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele mitt fellesskap.

    8 Og du har fylt meg med rynker, som vitner mot meg; min magerhet vitner mot meg i ansiktet.

  • 20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 7 Hvorfor lever de ugudelige, blir gamle, ja, mektige i makt?

  • 18 Også når jeg blir gammel og grå, Gud, forlat meg ikke, inntil jeg har vist din styrke til denne generasjonen, og din makt til alle som skal komme.

  • 30 Selv ungdommer blir trette og slitne, og unge menn faller fullstendig.

  • 24 Likevel vil han ikke strekke ut hånden til graven, selv om de roper i sin ødeleggelse.

  • 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 14 Hvorfor biter jeg tennene sammen for mitt liv, og holder mitt liv i min hånd?

  • 20 Han fjerner talen til de trofaste, og tar bort forstanden til de gamle.

  • 5 Se, du har gjort mine dager som en håndsbredd, og min levetid er som ingenting for deg. Sannelig, hver mann, selv i sin beste tilstand, er bare tomhet. Selah.

  • 10 Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg; selv lyset i mine øyne har forlatt meg.

  • 29 De unge menns herlighet er deres styrke, og de gamles skjønnhet er deres grå hår.

  • 8 De unge mennene så meg og trakk seg unna; de gamle reiste seg og sto opp.

  • 15 Selv om jeg har bunnet og styrket deres armer, pønsker de likevel på ondskap mot meg.

  • 4 De har ingen plager ved deres død, men deres styrke er fast.

  • 2 Å, om jeg bare var som i måneder som er gått, som i de dager da Gud beskyttet meg,

  • 19 Vil han sette pris på dine rikdommer? Nei, ikke gull, heller ikke alle styrkenes makter.

  • 1 Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.

  • 12 Min levetid er flyttet bort og tatt fra meg som en hyrdes telt; jeg har rullet sammen mitt liv som en vever; han vil kutte meg av med en svekkende sykdom: fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.

  • 22 På kort tid skal jeg gå den veien hvorfra jeg ikke vender tilbake.

  • 22 Ja, hans sjel nærmer seg graven, og hans liv går til ødeleggerne.

  • 4 som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt;

  • 15 Og hvor er nå mitt håp? Hva angår mitt håp, hvem skal se det?

  • 19 Å Herre, min styrke, min festning, og min tilflukt på nødens dag, hedningene skal komme til deg fra jordens ender og si: Sannelig, våre fedre har arvet løgner, tomhet, og slike ting som ikke gir noen nytte.

  • 25 om jeg har gledet meg fordi min rikdom var stor, og fordi min hånd hadde skaffet mye;

  • 69%

    15 Hvem er Den Allmektige, at vi skulle tjene ham? Og hva ville vi vinne på å påkalle ham?

    16 Se, deres gode ting er ikke i deres makt: de ugudeliges råd er langt fra meg.

  • 16 Jeg avskyr det; jeg vil ikke alltid leve: la meg være; for mine dager er tomhet.

  • 29 Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.

  • 21 Du har blitt grusom mot meg: med din sterke hånd motsetter du deg meg.