Johannes 8:7
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de ble ved å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: 'Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Så da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa til dem: «Den blant dere som er uten synd, la ham først kaste en stein mot henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
When they kept pressing him for an answer, he straightened up and said to them, "Let anyone among you who is without sin be the first to throw a stone at her."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Men der de bleve ved at spørge ham, reiste han sig op og sagde til dem: Den, som er syndeløs iblandt eder, kaste først Stenen paa hende.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
So when they continued asking him, he stood up and said to them, He that is without sin among you, let him first throw a stone at her.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Når de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: 'Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den som er uten synd blant dere, kan kaste den første steinen på henne.
And whyll they continued axynge him he lyfte him selfe vp and sayde vnto them: let him yt is amoge you wt out synne cast the fyrst stone at her.
Now whyle they contynued axynge him, he lift him self vp, and sayde vnto them: He that is amonge you without synne, let him cast the first stone at her.
And while they continued asking him, hee lift himselfe vp, and sayde vnto them, Let him that is among you without sinne, cast the first stone at her.
So, when they continued asking him, he lyft vp hym selfe, & sayde vnto them: Let hym that is among you without sinne, caste the first stone at her.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, ‹He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.›
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
and when they continued asking him, having bent himself back, he said unto them, `The sinless of you -- let him first cast the stone at her;'
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they went on with their questions, he got up and said to them, Let him among you who is without sin be the first to send a stone at her.
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
When they persisted in asking him, he stood up straight and replied,“Whoever among you is guiltless may be the first to throw a stone at her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så bøyde han seg ned igjen og skrev på bakken.
9De som hørte det, gikk bort en etter en, skyldbetyngede, fra de eldste til de yngste, og Jesus ble igjen alene med kvinnen som fortsatt sto der.
10Da reiste Jesus seg og sa til henne: "Kvinne, hvor er de som anklaget deg? Har ingen fordømt deg?"
11Hun sa: "Ingen, Herre." Og Jesus sa: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer."
12Så talte Jesus igjen til dem og sa: "Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys."
13Da sa fariseerne til ham: "Du vitner om deg selv, så ditt vitnesbyrd er ikke gyldig."
2Tidlig om morgenen kom han igjen til tempelet, og alle folk samlet seg hos ham. Han satte seg ned og underviste dem.
3De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i hor, og stilte henne frem for ham.
4De sa til ham: "Mester, denne kvinnen ble grepet i hor, på fersk gjerning.
5Loven til Moses påbyr oss å steine slike kvinner. Hva sier du?"
6Dette sa de for å prøve ham, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev på bakken med fingeren, som om han ikke hørte dem.
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet, gjennom mengden, og så gikk han bort.
46Hvem av dere kan bevise at jeg har synd? Og hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?
37Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabasterkrukke med salve.
38Hun stod bak ved hans føtter og gråt, begynte å vaske hans føtter med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synderinne.
40Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, si det!
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
1Døm ikke, så dere ikke selv blir dømt.
31Jødene tok igjen opp steiner for å steine ham.
32Jesus svarte dem: Jeg har vist dere mange gode gjerninger fra min Far. For hvilken av dem steiner dere meg?
27I det samme kom disiplene hans. De undret seg over at han snakket med en kvinne, men ingen spurte: Hva søker du? eller: Hvorfor snakker du med henne?
32Og han så seg rundt for å finne den som hadde gjort det.
51Dømmer vår lov noen mann uten først å høre ham og finne ut hva han gjør?
34De svarte og sa til ham: "Du er født og oppvokst i synd, og du vil lære oss?" Og de kastet ham ut.
7«Hvordan kan denne mannen tale blasfemi? Hvem kan tilgi synder utenom Gud?»
8Straks oppfattet Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: «Hvorfor tenker dere slike ting i hjertene deres?
5da skal du føre den mannen eller kvinnen som har gjort denne onde gjerningen, ut til portene dine, enten det er en mann eller kvinne, og steine dem med steiner til de dør.
24Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom.
18Han spurte: «Hvilke?» Jesus sa: «Du skal ikke drepe, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
37Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt; fordøm ikke, for at dere ikke skal bli fordømt; tilgi, og dere skal bli tilgitt.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv, fordi du som dømmer gjør de samme tingene.
6Da han sa til dem: Det er meg, rykket de tilbake og falt til jorden.
7Deretter spurte han dem igjen: Hvem leter dere etter? De svarte: Jesus fra Nasaret.
17Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Du har rett når du sier at du ikke har noen mann.
11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke drepe. Hvis du nå ikke bryter ekteskapet, men dreper, blir du en lovovertreder.
41Jesus sa til dem: "Hvis dere var blinde, ville dere ikke ha noen synd. Men nå sier dere: 'Vi ser,' derfor blir deres synd værende."
7En kvinne fra Samaria kom for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.
34Jesus svarte: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som gjør synd, er syndens tjener.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
19Gav ikke Moses dere loven? Og likevel holder ingen av dere loven. Hvorfor prøver dere å drepe meg?
27Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet.
28Men jeg sier dere: Enhver som ser på en kvinne med begjær, har allerede brutt ekteskapet med henne i sitt hjerte.
43Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
29og de reiste seg, grep ham og førte ham ut av byen, til kanten av høyden som byen var bygget på, for å styrte ham ned.
30Men han gikk midt gjennom mengden og dro sin vei.
5Hyklere, ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
13Men dem som er utenfor skal Gud dømme. Fjern derfor den onde personen fra dere.