Klagesangene 3:7
Han har omkranset meg, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har omkranset meg, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har inngjerdet meg så jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenken min tung.
Han har murt meg inne så jeg ikke kommer ut; han gjorde mine lenker tunge.
Han har sperret meg inne så jeg ikke slipper ut; han gjorde lenkene mine tunge.
Han har innesperret meg, så jeg ikke kan komme ut; han har tynget meg med jern.
Han har stengt meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har omringet meg, slik at jeg ikke kan komme ut; han har gjort lenkene mine tunge.
Han stengte meg inne så jeg ikke kan komme ut, han gjorde kobberlenkene mine tunge.
Han har stengt meg inne og latt meg ikke komme ut, han har gjort mine lenker tunge.
Han har omringet meg slik at jeg ikke kan slippe fri; han har gjort mine lenker tunge.
Han har omkranset meg, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har stengt meg inne uten utvei, han har lagt tunge lenker på meg.
He has walled me in so I cannot escape; He has weighed down my chains.
Han har murt meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har lagt tunge lenker på meg.
Han tilmurede for mig, og jeg kan ikke komme ud, han gjorde mine Kobberlænker svare.
He hath hedged me about, that I cannot get out: he hath made my chain heavy.
Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
He has hedged me in so I cannot get out; He has made my chain heavy.
Han har stengt meg inne, slik at jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut, han har gjort mine lenker tunge.
Han har murt meg inne så jeg ikke kan gå ut; han har gjort min lenke tung.
Han har murt meg inne, så jeg ikke kan gå ut; han har gjort lenken min tung.
He hath walled{H1443} me about, that I cannot go forth;{H3318} he hath made my chain{H5178} heavy.{H3513}
He hath hedged{H1443}{(H8804)} me about, that I cannot get out{H3318}{(H8799)}: he hath made my chain{H5178} heavy{H3513}{(H8689)}.
He hath so hedged me in, that I can not get out, & hath layed heuy lynckes vpon me.
He hath hedged about mee, that I cannot get out: he hath made my chaines heauy.
He hath so hedged me in, that I can not get out, and hath layde heauie linkes vpon me.
He hath hedged me about, that I cannot get out: he hath made my chain heavy.
He has walled me about, that I can't go forth; he has made my chain heavy.
He hath hedged me about, and I go not out, He hath made heavy my fetter.
He hath walled me about, that I cannot go forth; he hath made my chain heavy.
He hath walled me about, that I cannot go forth; he hath made my chain heavy.
He has put a wall round me, so that I am not able to go out; he has made great the weight of my chain.
He has walled me about, that I can't go forth; he has made my chain heavy.
ג(Gimel) He has walled me in so that I cannot get out; he has weighted me down with heavy prison chains.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Også når jeg roper og skriker, stenger han ute min bønn.
9 Han har stengt mine veier med hugget stein, han har gjort mine stier krokete.
10 Han var som en bjørn som lå i skjul, og som en løve på hemmelige steder.
11 Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
12 Han har bøyd sin bue, og satt meg som mål for pilen.
1 Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredes kjepp.
2 Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.
3 Sannelig, han har vendt seg mot meg; han vender sin hånd mot meg hele dagen.
4 Han har gjort kjøttet og huden min gammel; han har knust mine bein.
5 Han har bygget opp mot meg, og omringet meg med bitterhet og slit.
6 Han har plassert meg i mørke steder, som de som er døde fra gammelt av.
6 så vit nå at Gud har overveldet meg og fanget meg i sitt nett.
7 Se, jeg roper på grunn av urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen rettferdighet.
8 Han har sperret min vei så jeg ikke kan passere, og han har lagt mørke på mine stier.
9 Han har tatt fra meg min ære og fjernet kronen fra hodet mitt.
10 Han har ødelagt meg på alle sider, og jeg er borte; og mitt håp har han rykket opp som et tre.
11 Sin vrede har han tent mot meg, og han regner meg som en av sine fiender.
53 De har avskåret mitt liv i fangehullet, og kastet en stein over meg.
13 Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.
14 Mine overtredelsers åk er bundet ved hans hånd; de er vevd sammen, kommer opp på min nakke; han har fått min styrke til å falle, Herren har overgitt meg i deres hender, som jeg ikke er i stand til å reise meg fra.
11 Han setter mine føtter i blokken, han merker alle mine stier.
11 Fordi han har løsnet mitt bånd og rammet meg, har de også kastet tøylene fra seg foran meg.
3 For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.
4 Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.
23 Hvorfor får en mann som er uten retning, og som Gud har sperret inne, lys?
6 Dødsrikets sorger omsluttet meg; dødens snarer hindret meg;
11 Gud har overgitt meg til de ugudelige, og kastet meg i hendene på de onde.
12 Jeg hadde det godt, men han har knust meg; han har grepet meg i nakken og ristet meg i biter, og satt meg opp som sitt mål.
13 Hans bueskyttere omgir meg; han deler mine nyrer i biter uten skånsel; han tømmer gallen min på bakken.
14 Han knuser meg slag på slag; han løper mot meg som en kjempe.
18 Av den sterke kraften til min sykdom er mitt klesplagg skiftet: det omslutter meg som en krage.
19 Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
3 For nå ville det være tyngre enn sanden ved havet; derfor blir mine ord kvalt.
10 og satte grenser for det, og satte stenger og dører,
5 Dødsrikets smerter omsluttet meg, dødsfallens snarer hindret meg.
3 Når min ånd var overveldet i meg, da kjente du min sti. På veien jeg gikk, har de i hemmelighet lagt en snare for meg.
3 Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg.
18 Han lar meg ikke trekke pusten, men fyller meg med bitterhet.
8 Du har fjernet mine kjente langt fra meg, du har gjort meg til en avsky for dem: Jeg er stengt inne, og jeg kan ikke komme ut.
7 Men nå har han gjort meg trett; du har lagt øde hele mitt fellesskap.
15 Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg full av malurt.
16 Han har også knust tennene mine med steingravel, han har dekket meg med aske.
5 Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.
3 Slik er jeg blitt gitt måneder av tomhet, og slitne netter er tildelt meg.
17 Fordi jeg ikke ble utslettet før mørket kom, har han heller ikke skjult mørket for mitt ansikt.
7 Stegene i hans styrke skal bli hindret, og hans egne råd skal felle ham.
5 De stolte har gjemt en snare for meg, med tau; de har lagt ut et nett ved veien; de har satt feller for meg. Sela.
12 Er jeg et hav, eller et sjøuhyre, at du setter vakt over meg?
8 Og hvis de er bundet i lenker og holdt fast i nødens bånd,
13 Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?